MENU

Trusler og forsvinninger i Amazonas: Hva ligger bak?

Den britiske journalisten Dom Phillips og den brasilianske urfolkseksperten Bruno Pereira er forsvunnet i Amazonas. Bilde fra en demonstrasjon i London 9. juni. Foto: Reuters.

To menn er forsvunnet i brasiliansk Amazonas: Den britiske journalisten Dom Phillips og den brasilianske urfolkseksperten Bruno Pereira. Norske media dekker leteaksjonen, men vier lite plass til bakteppet. Hva er årsakene til at to menn mottar dødstrusler i regnskogen? Hvorfor er myndighetene så treige med å sette i gang en ordentlig leteaksjon? Og ikke minst: hva er president Bolsonaros rolle oppi det hele?

Den grunnleggende konflikten

Kampen om ressurser. Det er den bakenforliggende konflikten i de fleste store lovbrudd i denne delen av Amazonas. Regnskogen er full av ressurser; tømmer, mineraler, fisk, vilt og arealer til landbruk. Store deler er formelt beskyttet av brasilianske myndigheter i form av urfolksterritorier eller naturvernområder. Men når ressursene utenfor verneområdene er brukt opp, kaster folk øynene på rikdommen som finnes der inne.

De som ønsker å beskytte verneområdene, blir ofte oppfattet som fiender av framskrittet, som brysomme kjepper i hjula. Hvert eneste år blir mange titalls urfolksledere, miljø- og menneskerettighetsforkjempere drept.

Hvorfor fikk de dødstrusler?

Bruno Pereira og Dom Phillips var på ekspedisjon for å dokumentere ulovlig invasjon av urfolksterritoriene og andre lovbrudd. De jobbet for at brasilianske myndigheter skal håndheve lovene de selv har bestemt, og beskytte verneområdene de selv har opprettet.  For dette arbeidet har de mottatt dødstrusler, som så mange andre i Amazonas. Ofte er det jordeiere, storbønder eller folk med interesser i gullgraving og tømmerhogst som står bak.

Urfolk i frivillig isolasjon

Bruno Pereira var tidligere sjef for den brasilianske statens sekretariat for beskyttelse av urfolk i såkalt «frivillig isolasjon». Det er urfolk som av egen vilje lever uten kontakt med storsamfunnet, og den brasilianske loven er krystallklar på at deres områder er deres egne. Ingen andre skal komme inn og ta seg til rette. Det store urfolksterritoriet Vale do Javari – Javari-dalen – der Pereira og Phillips er savnet, er det stedet i verden med flest spor etter slike urfolk.

Bruno og Dom var på vei tilbake til byen Atalaia do Norte da de forsvant. Grafikk: Folha de São Paulo

Hvorfor tok det så lang tid?

Brasilianske myndigheter sa tidlig at de satt alle kluter til i søket etter de to savnede, og sendte ut bilder av soldater i elvebåter. Men ser vi nøye på militærets første pressemeldinger, ser vi at de skriver at de har gjort alt klart for å sette i gang en leteoperasjon. De ventet fortsatt på klarsignal fra sine overordnede. Lokale urfolksorganisasjoner har etterlyst de lovede båtene, flyene og soldatene i felt. Dette tyder på at Bolsonaro-regjeringens første prioritet var å gi inntrykk av at de gjorde noe – ikke å faktisk gjøre det.

Hva er president Bolsonaros rolle?

Bare for å gjøre det helt klart: Jair Bolsonaro har ingen direkte rolle i denne forsvinningen. Men hans politikk og retorikk har forverret situasjonen, både for regnskogen, urfolk og miljøforkjempere.

Bolsonaros første, kjølige reaksjon på forsvinningen er også talende: «Bare to personer i en båt i en slik region, du vet, helt vill, det er et eventyr som ikke kan anbefales. Alt kan skje. Det kan være et uhell, det kan være at de ble henrettet.»

Her forsøker Bolsonaro å legge skyld på Dom og Bruno ved å si at de oppførte seg uansvarlig. Men reisen du gjorde var ikke uansvarlig. Jeg har vært der selv. Det er en helt streit reise på elva, den tar 2-3 timer med en 40-hesters motor som de hadde.

Bolsonaros politikk i Amazonas

Ser vi bak denne uttalelsen har Bolsonaro-regjeringen gitt full gass på all type ressursutvinning i Amazonas, uten nevneverdig hensyn til miljø eller menneskerettigheter. Samtidig har regjeringen satt full brems på alle typer vernetiltak. Et direkte resultat av denne politikken er rekordhøy avskoging. Den er økt med cirka 50 prosent siden han kom til makta.

Jair Bolsonaros retorikk er også skremmende. Han kaller systematisk miljøorganisasjoner for ekstremister og terrorister. Han anklager dem for å løpe fremmede makters ærend. Og han oppfordrer til lovbrudd og vold. Til sammen har dette skapt et mer fiendtlig klima for miljøvernere og urfolksaktivister i Brasil. Antall overgrep, trusler og drap øker.

Bolsonaro, Dom og Bruno

Helt konkret når det gjelder Dom Phillips og Bruno Pereira: Straks etter at Bolsonaro ble president i 2019 ble Bruno Pereira degradert. Da hadde han nettopp levert en rapport som dokumenterte ulovlig gullgraving, men bånd til lokale myndigheter, på områdene til urfolket yanomami i Amazonas. Samme år ble Dom Phillips ble møtt med et fiendtlig verbalt angrep fra Bolsonaro da han stilte presidenten et kritisk spørsmål om avskoging i Amazonas. Det førte til ubehagelig oppmerksomhet fra presidentens tilhengere.

President Bolsonaro er ikke direkte involvert i denne forsvinningen, men han har bidratt mye for å gjøre livene til urfolk, aktivister og journalister mer utrygge.

Dette er det viktig å ha med seg når vi følger med på leteaksjonen etter Bruno Pereira og Dom Phillips. Måtte de dukke opp igjen i live!

Lese mer?

Avisa Folha de São Paulo har folk på stedet. Deres dekning er god. Sjekk denne reportasjen på portugisisk.

Høre mer?

Torsdag 9. juni var jeg på Studio 2 på Nrk P2. Du kan høre innslaget 40 minutter ut i programmet her.

FacebooktwitterlinkedinFacebooktwitterlinkedin
Previous post:
Next Post:

Written by:

Published on: 12. juni 2022

Filled Under: Amazonas, Jair Bolsonaro, miljø, regnskog, urfolk

Views: 164

Comments are closed.