Norge, regnskog, REDD og Amazonas
13. januar holdt jeg en gjesteforelesning om Norge, Amazonas og klima på NMBU på Ås. Altså Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dette innlegget finner du hovedpoengene og noen av bildene. Men aller først: Takk til studentene for mange gode spørsmål!
Regnskog og soyaplantasje i Mato Grosso i Brasil. Norske griser, kyr, kyllinger og laks fores opp på soya fra denne delstaten. Foto: Torkjell Leira
Tittelen jeg var invitert til å snakke rundt var ”Norges regnskogsamarbeid, REDD+ og Amazonas.” Jeg valgte å dele forelesningen i fem deler.
- Intro: Hva er det som er så viktig med denne regnskogen?
- Biologisk mangfold (50-80% av artene)
- Kulturelt mangfold (Eks: flertallet av jordas 6000 språk)
- Livsviktige økosystemtjenester (vann, nedbør, pollinering, etc.)
- Klimagassutslipp (10-15% av globale utslipp fra regnskogødeleggelse)
- Status: De største truslene mot Amazonas i dag
Avskogingen skjer på grunn av penger. Amazonas er full av ressurser, og er blitt gradvis mer integrert i det globale, kapitalistiske systemet. Viktigst for verden: råvarer og energi.
Intern utvikling: urbanisering og befolkningsvekst.
Årlig avskoging i brasiliansk Amazonas 1988-2015. Tiårstrenden er fantastisk, en reduksjon på omtrent 75% i forhold til det historiske gjennomsnittet. Men de siste fire årene har avskogingen ligget stabilt på omtrent 5000 kvadratkilometer i året. Kilde: Mongabay, basert på data fra INPE.
De største truslene, de såkalte ”drivers of deforestation”
- tømmerhogst
- veibygging
- olje og gass
- vannkraft
- gruvedrift
- landbruk (kjøtt og soya)
- Aktuelt: REDD og den nye Paris-avtalen
- Forkortelse for Reduced Emissions from Deforestation and Degradation
- Opprinnelig et initiativ for å redusere klimagass-utslipp fra avskoging fra fattige, tropiske land.
- Utvidet tematisk. Derfor REDD+.
- Idé: Billigst, enklest og raskest. Rike land betaler, fattige land gjør jobben.
- Rasjonale: Rike land har skapt klimaendringene, derfor må de også betale for å rydde opp.
- Norges rolle avgjørende!
Slik ser det altså ut, sluttdokumentet fra Paris. Selve avtalen er på 11 sider, 29 artikler og drøyt hundre nummererte avsnitt.
Paris-avtalen er god, men utilstrekkelig
- Ny, forpliktende klimaavtale, 190 land
- Mål: max 2 grader, ”streber etter” 1,5 ved år 2100
- Både rike og fattige land kutter (≠ Kyoto)
- Rike land: 100 mrd USD årlig i støtte til fattige land
- Alt som trengs, men for beskjedne kutt-forpliktelser
- Kutt ikke bindende
- Ingen sanksjonsmekanismer
REDD er inne i Paris-avtalen
Intakte økosystemer, inkludert regnskog, er nevnt i forordet: ”noting the importance of ensuring the integrity of all ecosystems, including oceans, and the protection of biodiversity […]”
Menneskerettigheter og urfolks rettigheter er nevnt i forordet: «Parties should, when taking action to address climate change, respect promote and consider their respective obligations on human rights, the right to health, the rights of indigenous peoples, local communities […]
Begrepet REDD er inne i selve avtalen, i artikkel 5: ”Parties are encouraged to take action to implement and support […] policy approaches and positive incentives for activities relating to reducing emissions from deforestation and forest degradation […]”
- De norske regnskogsmilliardene
- Bali 2007: Opptil 3 mrd kr årlig 2008-2012.
- Paris 2015: Forlenget til 2030
- Opprinnelig forslag: Regnskogfondet og Naturvernforbundet
- Norge har avtaler med FN (UN-REDD) og Verdensbanken (FCPF)
- Bilaterale avtaler med over 12 land, Brasil og Indonesia klart størst.
- Støtter også sivilt samfunn og forskning.
- NB: Regnskogfondet forvalter ikke disse pengene…
Regjeringens egenpresentasjon av Klima- og skogsatsingen: «Norges viktigste internasjonale klimatiltak er å bevare regnskogen». Jeg er helt ening.
- Amazonasfondet i Brasil
- Opprettet i 2008, første store REDD-mekanisme
- Opprinnelig forslag fra miljøbevegelsen i Brasil
- Norge: 6 mrd kr i støtte 2009 – 2015
- Like før Paris: Viderefører på samme nivå til 2020
- Pengene går til prosjekter for å forebygge og bekjempe avskoging i Amazonas. Nå: 80 prosjekter
- Utfordringer: manglende åpenhet, små aktører ”ekskludert”, treg søknadsprosess, politisk utvikling
- Paradokset BNDES
Lese mer?
Her kan du laste ned Paris-avtalen
Forelesningen «Indigenous peoples and conservation in the Amazon»
Alle foredrag og forelesninger på BrasiLeira
