MENU

Mer av det samme: En kort analyse av Bolsonaros program 2023-2026

Om mindre enn to uker går Brasils 156 millioner stemmeberettigede til urnene. I presidentvalget står det mellom sittende president Jair Bolsonaro og tidligere president Lula da Silva. Her er en kort analyse av Bolsonaros program. Neste gang ser jeg på Lulas.

Forsida til Jair Bolsonaros regjeringsprogram for årene 2023-2026. Det er fargerikt og innbydende.

[Klikk her for å lese analysen av Lulas program]

Jair Bolsonaros program er et 48-siders dokument med hoveddelene a) verdier og prinsipper, b) strategisk grunnlag og c) selve planen for perioden 2023-2026. Det som slår meg når jeg leser er at det ikke er veldig stor forskjell mellom disse tre delene. De er alle en blanding av overordnede selvfølgeligheter, Bolsonaro-leirens situasjonsbeskrivelser, skryt over ting som regjeringen har gjort i årene 2019-2022 og tiltak for de neste fire årene.

Min overordnede konklusjon er at Bolsonaros plan for de neste fire årene er denne: Mer av det samme.

Lekrere og mer indirekte

Det er tydelig at Bolsonaro-leiren har lagt ned mer arbeid i programmet enn i 2018. Da liknet det mest av alt på en middelmådig PowerPoint-presentasjon. Nå er det mer omfangsrikt, mer helhetlig og mindre skrikende. Det er til og med et avsnitt om metodologi i begynnelsen (s. 5), der det står at programmet er «et produkt av diskusjoner, samtaler, lesninger, debatter og meninger fra ulike erfarne kilder». Hvem disse kildene er, står det derimot ingen ting om.

Innholdet er mer polert enn i 2018. Designen på programmet er lekrere og mer helhetlig. Språket er bedre. Det er færre direkte angrep på venstresida og særlig Arbeidernes parti (PT), selv om programmet allerede i setning to i introduksjonen (s. 3) påstår at «Før Bolsonaro kom til makta, fremmet den brasilianske økonomiske modellen fattigdom, samtidig som den hindret en trygg økonomisk utvikling.» Det skal ikke mye kontekstforståelse til for å skjønne at PT og partiets kandidat Lula (som har ledet på meningsmålingene i over et år) er adressaten for denne fornærmelsen.

Ekstra relevant for Norge: Miljø, urfolk og OECD

Norges tydeligste konflikt med Brasil under Bolsonaro har dreid seg om miljø og menneskerettigheter. Under Bolsonaros styre har avskogingen økt med over 70 prosent, og miljølovgivningen er under sterkt press. Helt konkret så Norge seg nødt til å fryse støtten til det brasilianske Amazonasfondet, Norges aller største bistands- og internasjonale klimatiltak.

Bolsonaros nest siste programpost «3.5 Miljømessig bærekraft» innledes med at Brasil skal «fremme bevaring og bærekraftig bruk av naturressursene». Det er bra. Så listes det opp en rekke interessante tiltak, som karbonkreditter, betaling for økosystemtjenester, gjenplanting og restaurering. Den nye regjeringen vil være svært opptatt av ulovlig avskoging, men problemet tilskrives «internasjonal grådighet» (cobiça internacional), et begrep som de militære, storbønder og nasjonalistiske krefter har brukt i mange tiår for å kreve større militær tilstedeværelse og mindre tilstedeværelse av miljøorganisasjoner i Amazonas.

Urfolk og quilombolas (etterkommere av rømte, afrikanske slaver) har et eget underkapittel (3.5.e). Der står det at de er viktige deler av Brasils befolkning, og at deres kultur og tradisjoner skal respekteres. Det er bra. Men tiltakene for å fremme deres rettigheter står ikke helt i stil. Bolsonaros program foreslår i samme setning «etnoturisme, salg av kunsthåndverk, bærekraftig ekstraktivisme med nødvendig skogforvaltning, oppdrett, kvegdrift, landbruk, gruvedrift og infrastruktur». Det første er vel og bra (men utilstrekkelig), men de siste tiltakene er nettopp de økonomiske aktivitetene som fremmer mest vold og menneskerettighetsbrudd mot urfolk og quilombolas, samtidig som de ødelegger mest natur.

Bolsonaro bruker OECD for å framstå som en troverdig, internasjonal forhandler, og for å grønnvaske Brasils miljøpolitikk. Fra programmet (s. 47): «I 2022 godkjente OECD Brasils veikart for medlemskap. Dette viser at landet følger praksiser som modernisering av staten, bærekraftig utvikling, styrking av offentlig politikk rettet mot utdanning og forbedring av livskvaliteten til alle brasilianere.»

OECD nevnes interessant nok hele seks ganger i teksten. Årsaken blir tydelig etter hvert: Bolsonaro-leiren trekker fram forhandlingene om OECD-medlemskap som et bevis på at Brasil blir anerkjent som et ansvarlig land med en bærekraftig politikk. Det er dette brasilianske og internasjonale miljøvernere har advart mot hele tiden: at forhandlinger om OECD og frihandelsavtaler med EU og EØS blir brukt for å grønnvaske Brasils skadelige miljøpolitikk.

Fattigdom, familie, kvinner og nyliberalisme

Det er særlig fire ting som fanger min oppmerksomhet i programmet, og som Jair Bolsonaro tydeligvis er svært opptatt av i denne valgkampen. Det er velgergruppene fattige og kvinner, framsnakking av familien, samt en gjennomgående hyllest av nyliberalismen som oppskrift på forbedring.

De fattige i fokus

Nesten hele introduksjonen (s. 3-4) handler om fattigdom. Med kreativ kildebruk prøver programmet å få det til å se ut som om det ble mer fattigdom i Brasil under Lulas styre, og mindre under Bolsonaros styre. Sannheten er det motsatte. Veien til et mer velstående Brasil går gjennom «gründervirksomhet, skattelettelser, avbyråkratisering og støtte til nye energikilder». Mesteparten av programmet viser til de fattige og til utjevning mellom fattige og rike regioner. Det er tydelig at Bolsonaro-leiren er klar over at de fattigste er de som stemmer minst på den sittende presidenten. Det vil de gjøre noe med.

Kvinner har fått «236 milliarder reais»

Postene om kvinner og familie er blant de største i hele i hele programmet. På side 27 står det at det offentlige har investert mer enn 236 milliarder reais (omtrent 500 milliarder kroner) i programmer for kvinner bare i 2021. Det er oppsiktsvekkende mye! Men: I kilden til påstanden (fotnote 31) står det svart på hvitt at dette tallet inneholder offentlige programmer som også retter seg mot menn. Jeg får følelsen av at her har man regnet svært vidt.

Uansett: Meningsmålingene har lenge vist at betydelig færre kvinner enn menn stemmer på Bolsonaro. Min analyse blir derfor at Bolsonaro gjør ekstra mye for å tiltrekke seg de kvinnelige velgerne. Det har også valgkampen vist. Der er førstedamen Michelle mye mer med nå enn i 2018.

Familien! Implisitt: kjernefamilien

Det står mye om familien og såkalte familieverdier i programmet. Familien er «cellen eller grunnlaget» for samfunnet (s. 21). Flere andre steder står det at menneskerettighetene skal respekteres. Dette er vel og bra, men det blir i mine øyne noe hult fordi Bolsonaros retorikk og politikk overfor homofile og lesbiske har vært så aggressiv. Sammen med de konservative kirkenes interessegruppe i kongressen har han vært en skarp motstander av andre familiekonstellasjoner enn den heterofile kjernefamilien.

Nyliberalismen er løsningen på det meste

Bolsonaros program er gjennomgående vagt. Det er fullt av uforpliktende beskrivelser og ønsker. Men noen konkrete ting går igjen, og de aller første lovnadene er disse (s. 7): forenkle lovverket, redusere skattetrykket, «modernisere» arbeidslovgivningen, «debyråkratisere» og deregulere normene for å opprette bedrifter, redusere skatt på næringslivet og kutte i importavgiftene.

Det første av i alt fem prinsipper om frihet som hele programmet bygges på (s. 9) er «økonomisk frihet». Der skryter programmet av regjeringens «avstatliggjøring», privatiseringer og lavere skatter. Gjennom programmet kommer disse poengene gang på gang. Et annet sted står det formulert slik (s. 15): «Det er fundamentalt å fjerne vekten av staten fra befolkningens skuldre, og la hver enkelt innbygger, med nødvendig støtte fra myndighetene, utøve sin kreativitet …»

Oversatt til ideologi er det nyliberalismen som beskrives. Det er tydelig at finansminister Paulo Guedes har satt et sterkt avtrykk på den nye regjeringsplattformen.

Mye er pandemiens og Ukraina-krigens skyld

Flere steder innrømmer programmet at regjeringen ikke har kommet så langt som den ønsket i sin politikk, i sine reformer og programmer. Da er det ofte pandemi og krig som får skylda. Dette poenget gjentas så ofte at jeg som leser teksten fra A til Å blir lei. Det er selvfølgelig mye sant i det. Pandemien og krigen har ødelagt mye. Men min tolkning blir likevel at programmet peker ut disse to syndebukkene for det meste av det som har gått galt under Bolsonaros styre.

Oppsummert: Mer av det samme

Jair Bolsonaros program for perioden 2023-2026 er vakkert og velformulert. Men det er besynderlig lite konkret. Det gir rom for det meste. De fleste løftene dreier seg om kjente ting som nyliberalisme, liberale våpenlover, familieverdier og full gass på landbruk og gruvedrift. Ut fra min kjennskap til Jair Bolsonaro og hans regjerings politikk de siste fire årene, tolker jeg det slik at programmet vil gi mer av det samme.

Det er i alle fall ingen ny retning som pekes ut i dette programmet. Det er heller ikke slik at noen kan komme og «ta» regjeringen for noe særlig med grunnlag i programmet. Til det er det for vagt. Min spådom, basert på alt dette, er at en eventuell ny Bolsonaro-regjering vil navigere fra krise til krise i samme retning som i første periode: et stadig mer splittet og autoritært samfunn, med stadig mindre respekt for liv, menneskerettigheter og demokrati.

Her finner du Bolsonaros program

https://divulgacandcontas.tse.jus.br/candidaturas/oficial/2022/BR/BR/544/candidatos/908966/5_1660093698051.pdf?fbclid=IwAR30zrt0ek5wHB86M1IxjRyb0_uiqDoq_0rmZXFaJPtGSI-YNtjfSoRpxjE

Lese mer om Lula? Sjekk under!

FacebooktwitterlinkedinFacebooktwitterlinkedin

Written by:

Published on: 20. september 2022

Filled Under: Jair Bolsonaro, Lula, politikk, valg 2022

Views: 272

Comments are closed.