MENU

Hva står på spill i presidentvalget i Brasil?

Lula da Silva og Jair Bolsonaro på de offisielle bildene som president. Lula satt i årene 2003-2010, Bolsonaro fra 2019 til i dag. Én av de to blir søndag 30. oktober valgt til Brasils neste president. Hvem av dem det blir vil være avgjørende for framtida til Brasils demokrati.

Utfordringen kom fra Morgenbladet: Hva står på spill i det brasilianske presidentvalget? Her er en kommentar som avisas abonnenter kunne lese i forkant av første valgomgang 2. oktober. Teksten er like aktuell nå før andre valgomgang, så med Morgenbladets godkjenning legger jeg den nå ut her.

Hva som står på spill? Intet mindre enn det brasilianske demokratiet.

Av: Torkjell Leira*

Hva står på spill i det brasilianske presidentvalget på søndag? Utfordringen kom fra Morgenbladet. Svaret er dessverre dette: Det er selve det brasilianske demokratiet som står på spill. Om én av de to fremste kandidatene vinner, vil landet ta mange og lange skritt i anti-demokratisk retning de neste fire årene.

Hvordan kan du være så sikker på det? hører jeg meg selv spørre. Svaret ligger i det som har skjedd i Brasil de siste fire årene, under sittende president Jair Bolsonaro. Alternativet er den andre hovedkandidaten, tidligere president Lula da Silva.

Systematiske angrep på demokratiet

Brasil er et av landene som har falt rasket på verdens demokratiindekser de siste årene. Hovedårsaken til det er president Jair Bolsonaros retorikk og politikk.

I arbeidet med boka «Kunsten å drepe et demokrati: Historien om Bolsonaros Brasil» har jeg gått i Bolsonaros fotspor. Jeg har gjort et dypdykk i brasiliansk politikk. Og noe av det mest overraskende jeg fant er hvor systematisk og direkte han angriper demokratiet.

Som kongressrepresentant i 27 år kom han med utallige uttalelser der han hyllet militærdiktaturet (1964-1985) og dets torturister. Han sa at den største feilen diktaturet gjorde var å drepe for få. Han foreslo å drepe sittende presidenter og stenge Kongressen.

Som president har han deltatt i demonstrasjoner som ønsker å stenge Høyesterett. Han kaller navngitte høyesterettsdommere løgnere, drittsekker og horesønner. Han har invitert mer enn 6000 militære inn i statsapparatet, et antall som er høyere enn under diktaturet. Nesten halvparten av regjeringsmedlemmene har bakgrunn fra militæret eller politiet.

Bolsonaro angriper media, sulteforer universitetene og demoniserer sivilsamfunnsorganisasjoner. Han plasserer håndplukkede allierte som riksadvokat, i høyesterett og det føderale politiet. Mer i det skjulte har han rasert det store nettverket av råd, utvalg og komiteer der sivilsamfunn, akademia og næringsliv er med på å forme offentlig politikk. Han sprer usikkerhet og løgn om landets valgsystem. Dette er målrettet undergraving av demokratiet.

Det globale bildet

I 2018 ga Harvard-professorene Steven Levitsky og David Ziblatt ut boka «How Democracies Die». Der viser de at de fleste demokratiske sammenbrudd de siste tiårene ikke skyldes militærkupp eller krig, det er valgte lederes handlinger som får dem til å kollapse. Som forfatterne understreker: Demokratier dør ikke av seg selv. De blir drept. Demokratier dør fordi sterke krefter vil at de skal dø.

Disse kreftene blir ofte ledet av autoritære og nasjonalistiske populister på ytre høyre fløy. Viktor Orbán i Ungarn, Vladimir Putin i Russland, Donald Trump i USA, Recep Erdogan i Tyrkia og Jair Bolsonaro i Brasil er dem vi hører mest om. Under deres styre har landene de leder tatt sjumilssteg vekk fra demokratiet. Målet ser ut til å være å innføre et dypt konservativt, religiøst og nasjonalistisk styre, og å sikre sin egen posisjon ved makten. Helst til evig tid.

En høyreautoritær oppskrift

Så lik er utviklingen i disse landene at flere forskningsmiljøer nå snakker om en høyreautoritær oppskrift. V-Dem instituttet ved Universitetet i Gøteborg snakker om ulike faser i en lærebok:

  • Først søker statslederne å kontrollere media og kue universiteter og sivilsamfunn.
  • Så angriper de politiske motstandere som fiender, bygger opp under polarisering og bruker statsapparatet til å spre desinformasjon.
  • Til slutt angriper de det liberale demokratiets kjerne: valg og andre formelle institusjoner.

Bolsonaros Brasil oppfyller denne læreboken på alle punkter. Men der V-Dem instituttet snakker om ulike faser, angriper Bolsonaro og hans tilhengere på bred front. De gjør alt, samtidig.

Om Jair Bolsonaro blir gjenvalgt vil presidenten og hans tilhengere tolke det som et forsterket mandat; som en fullmakt til å gå enda lenger. I tillegg vil ikke Bolsonaro ha et gjenvalg å bekymre seg for, siden grunnloven bare tillater bare to sammenhengende perioder. Dette peker i retning av en enda mer autoritær og ekstrem president, og en enda mer moralkonservativ, våpenelskende og miljøfiendtlig regjering.

Hva er alternativet?

Den eneste politikeren i Brasil som har en sjanse til å slå Bolsonaro i et valg er Lula da Silva. Han satt som president i årene 2003-2010, og var rekordpopulær da han gikk av. Under Lulas styre opplevde landet solid økonomisk vekst (mye takket være en fordelaktig verdensøkonomi), massiv fattigdomsreduksjon (mye takket være det nye sosialprogrammet Bolsa Família) og raskt fall i avskogingen i Amazonas (mye takket være satsing på nye verneområder og intensivering av fysisk kontroll). De fleste velgerne husker at Brasil under Lula betydde et bedre liv for de aller fleste.

Men Lula og hans Arbeidernes parti (PT) har mange svin på skogen. Det alvorligste er korrupsjon og smøring. Lula selv ble dømt til 12 års fengsel i en kontroversiell korrupsjonssak og ble hindret fra å stille til valg i 2018, da Bolsonaro til slutt vant. Senere kom det fram, via The Intercept Brasil, at dommer og påtalemyndighet i saken hadde samarbeidet ulovlig, i et åpenbart – og vellykket – forsøk på å fjerne Lula fra valgkampen. Til slutt endte det med at høyesterett annullerte hele saken. Lula ble på nytt en fri og valgbar mann, og suste rett inn som favoritt til søndagens presidentvalg.

Den tidligere radikale fagforeningslederen Lula satser nå på å bygge en bred koalisjon med en moderat sentrum-venstrepolitikk. Strategien er å samle alle som er mot Bolsonaro, så Lula vinner en soleklar seier. Slik vil han ha et sterkt mandat fra folket, og like viktig: Slik vil ikke Bolsonaro kunne vinne fram med en eventuell protest mot et valgresultat der han selv ikke er vinneren.

Presidentvalget i Brasil i 2022 er historisk og avgjørende. Brasilianerne må rett og slett velge mellom en kandidat som vil utvikle demokratiet, og en som vil ødelegge det.

*  Torkjell Leira er samfunnsgeograf, capoeiratrener og forfatter av boka «Kunsten å drepe et demokrati: Historien om Bolsonaros Brasil». Han driver også nettstedet www.brasileira.no.

FacebooktwitterlinkedinFacebooktwitterlinkedin

Written by:

Published on: 14. oktober 2022

Filled Under: Jair Bolsonaro, Lula, politikk, valg 2022

Views: 362

Comments are closed.