MENU

Fra innsiden av en Bolsonaro-demonstrasjon

Lula vant. Bolsonaro tapte. Bolsonaros-leirens motangrep, så langt, har handlet om veiblokkader og krav om militær intervensjon. Her er bilder og stemningsrapport fra en stor Bolsonaro-demonstrasjon i Rio de Janeiro.

«Hold ut! Vi blir her til den føderale intervensjonen er i gang!» Foto: Torkjell Leira

Aldri har et brasiliansk presidentvalg vært jevnere. 60,3 millioner brasilianere stemte på utfordreren Lula da Silva, 58,2 millioner på sittende president Jair Bolsonaro. Lenge ledet Bolsonaro opptellingen, men omtrent klokka 19 på kvelden vippet Lula over den magiske 50%-streken. Da det endelige resultatet ble kjent noen timer seinere, eksploderte halve Brasil i en ekstase av lettelse. For den andre halvparten var det en gedigen nedtur.

Bolsonaros radiostillhet

Etter opptellingen forsvant taperen, Jair Bolsonaro, fra offentligheten. Ikke gratulerte han Lula med seieren. Ikke sa han noe til pressen. Han hilste ikke en gang til sine egne velgere og takket for støtten.

Men stillheten var strategisk. Offentlig sa verken presidenten eller den innerste kretsen noe som helst. Men på WhatsApp og Telegram, delvis ute av syne for offentligheten, mobiliserte Bolsonaro-leiren kraftig.

Resultatet kom raskt. I dagene etter valget sperret tilhengerne hans hovedveier over 500 steder i hele Brasil. Det er ulovlig og straffbart, men verken presidenten eller veipolitiet løftet en finger. Det var bare da høyesterett truet sjefen for veipolitiet med bøter, – altså sjefen selv, personlig – at det begynte å skje noe. Det hører med til historien at veipolitiet har blitt mye mer militært rigget under Bolsonaro, og at sjefen under valgkampen sendte ut eksplisitt støtte til Bolsonaro på sosiale medier.

Demonstrasjonen foran militærforlegningen

Så demonstrerte titusenvis av Bolsonaros tilhengerne foran militærforlegninger over hele landet. Jeg dro ned til den i sentrum av Rio, foran hærens hovedkvarter i Palácio Duque de Caxias, for å snakke med folk. Det var umulig å fastslå hvor mange som var der, jeg har heller ikke sett tall i pressen, men kanskje 8-10.000 mennesker? De viste uansett en imponerende stamina i regn og kulde (altså Rio-kulde, ca. 20 grader).

God stemning og frisk bris oppå en luftekanal. Foto: Torkjell Leira.

Bak en skog av paraplyer sto en liten minibuss med høyttalere, og oppå den vekslet tre-fire personer på å rope ut slagord og holde motiverende taler til demonstrantene. Innimellom spilte de militære marsjer og nasjonalsangen. Talene handlet om å holde ut, om at de var «motstanden» som sto opp for demokratiet og grunnloven, om at de var patrioter, om at de var på alle TV-kanaler bortsett fra den største, Globo, og om at folk som satt hjemme («til og med en prest!») sendte støttende meldinger og ba dem fortsette å demonstrere.

Folkemengden var kledd i gult, grønt og tynne, gjennomsiktige plastikkregnjakker. Mange veivet med brasilianske flagg. Stemningen var rolig. Ingen aggressivitet i lufta. Alle var klissbløte på beina. Det var umulig å komme seg fram uten å tråkke i vanndammer eller sølete gress. Over alt var det folk med traller og sykler som solgte brus, øl og vann. I utkanten av folkemengden en liten armada av mobile burger- og pølsekiosker.

Alle jeg snakket med mente Lula hadde vunnet på grunn av valgfusk. Mange refererte til den samme historien: En by med 150.000 innbyggere hadde telt opp 300.000 stemmer. Til og med døde folk hadde avgitt stemme! Noen viste meg meldinga på WhatsApp som skulle bekrefte historien. Andre viste meg en nyhetssak som fortalte at de militære hadde bevis på valgfusk.

Dette er en klassisk måte å spre falske nyheter på. Noen lager en sak som ser ut som en seriøs nettavis eller en seriøs YouTube-kanal, og sprer den i grupper på sosiale medier. Folk videresender til venner, kjente og andre grupper.

Kravet: “Føderal intervensjon”

Hovedparolen, på plakater og i slagord, var «føderal intervensjon». Ingen av dem jeg snakket med visste helt hva det var, men alle var innforstått med at det var det de skulle kreve. Og alle visste at de ikke skulle nevne president Jair Bolsonaro ved navn. Det ville skade ham.

Der største banneret: «Folket ber om føderal intervensjon». Foto: Torkjell Leira

Denne bevisstheten, sammen med antallet mennesker, viser at mobiliseringen i forkant har vært massiv. Folk fortalte at WhatsApp var den viktigste kanalen, men også at «de» hadde kuttet internett. I ettertid skjønte jeg hva de mente. Mens demonstrasjonen pågikk, påla den offisielle valgdomstolen plattformene WhatsApp og Telegram å stenge en rekke grupper som spredde falske nyheter om valget og organiserte anti-demokratiske demonstrasjoner. Bolsonaro-tilhengerne rakk ikke å opprette nye grupper før de gamle ble stengt.

Men hva er føderal intervensjon? Etter å ha snakket med flere, så dette ut til å være kjernen: Et militært tribunal skal avsette høyesterett og valgdomstolen. Så skal tribunalet annullere valgresultatet og be Jair Bolsonaro fortsette inntil det blir utlyst nyvalg «om en stund». Noen mente høyesterettsdommerne skulle settes i fengsel, sammen med den korrupte «mafiaen» i Brasilia. Andre at de væpnede styrkene måtte bruke makt for å få gjennom viljen sin. Alt dette skulle være lovlig, siden det var folket som ba om det.

Man kan si mye om dette. Joda, all makt utgår fra folket. Men en liten gruppe demonstranter kan ikke pålegge militæret sin vilje. Det finnes ingen bestemmelser i den brasilianske grunnloven som tillater at de væpnede styrkene overprøver et valg eller høyesteretts beslutninger. Så dette er i praksis et krav om ulovlig militær inngripen i det brasilianske demokratiet. Og i et lenger perspektiv, det siste av et fire år langt angrep på Brasils valgordninger i regi av Jair Bolsonaro og hans tilhengere.

Nå er både veiblokadene og demonstrantene foran militærforlegningene borte. Det hele ser ut til å ha blåst over. Det siste ryktet fra Bolsonaro-leiren er en streik. Hvordan det skal skje, og om det i det hele tatt vil skje, er uklart.

Hva skjer nå, i verdens 4. største demokrati?

Tross dramatiske scener med blokkerte hovedveier, brennende bildekk, militærkjøretøyer i gatene og store pro-Bolsonaro-demonstrasjoner, har det meste vært rolig i Brasil den første uka etter valget.

Mange, inkludert meg, har fryktet sammenstøt og vold. Det har vi heldigvis unngått så langt. Men la oss skru tida to år tilbake. Trump godtok ikke valgnederlaget i USA i 2020. Men det var først ved maktoverføringen i januar 2021 mobben stormet Kongressen. Så det kan fortsatt skje mye i Brasil.

Hvor mange kan det ha vært? Jeg anslår 8-10.000 mennesker. Foto: Torkjell Leira

Nå er overgangen i gang. Lula har utpekt sin egen visepresident, den konservative Geraldo Alckmin, til å lede overgangsteamet. Mange av partiene i sentrum-høyre som støttet Lula i andre valgomgang er invitert inn. Så Lulas brede front fra valget er nå blitt enda bredere. Det tyder på at Brasil vil få en type samlingsregjering med sentrumspolitikk.

En brasiliansk storming av Kongressen?

Kan vi vente oss flere protester fra Bolsonaro-leiren? Den ubehagelige sannheten er denne: Bolsonaro har alt å tjene på å utfordre valgresultatet. På kort sikt vil han i sine egne og i tilhengernes øyne framstå som den moralske vinneren, han som tapte på grunn av valgfusk. På lang sikt, for eksempel ved presidentvalget om fire år, vil han eller en av politikersønnene hans kunne påstå at det forrige valget var rigget, og at de nå skal kjempe for at rettferdigheten skal seire.

1. januar 2023 tar Lula over. Det blir sju spennende uker. Og etter det: fire spennende år.

Lese mer?

FacebooktwitterlinkedinFacebooktwitterlinkedin

Written by:

Published on: 6. november 2022

Filled Under: Jair Bolsonaro, Kunsten å drepe et demokrati, Lula, politikk, valg 2022

Views: 353

Comments are closed.