MENU

Dilmas miljøpakke – et plaster på såret?

Brasils president Dilma Rouseff lanserte i går, på verdens miljødag 5. juni, en pakke med nye naturvernområder og urfolksterritorier. Det er gledelig, men utilstrekkelig. Mer reklame rundt Rio+20 enn strategisk miljøpolitikk, men forhåpentligvis starten på noe godt. Her er en kort analyse av miljøpakken og politikken rundt.

Brasils president Dilma Rouseff anerkjenner seks nye urfolksterritorier. Foto: Torkjell Leira

Først litt avgjørende kontekst: Brasils miljøbevegelse mener Dilmas regjering representerer det største tilbakeskrittet for miljø- og rettighetsagendaen siden slutten av militærdiktaturet. Deres evaluering av hennes første år ved makten pekte på et totalt fravær av et prosjekt for bærekraftighet. Les mer her: Dilma og miljø: Verst siden diktaturet
 
Nye naturvernområder og urfolksterritorier
Dilmas miljøpakke inneholder to nye naturvernområder og utvidelse av fire andre. Det er bra, men seint. Dilmas regjering har fram til nå ikke vernet en kvadratmeter. Regjeringens reelle engasjement illustreres bedre ved at presidenten for en måneds tid siden, med et pennestrøk, reduserte og/eller flyttet grensene til seks naturvernområder i Amazonas for å legge til rette for vannkraftutbygging.

Sju nye urfolksterritorier blir anerkjent. Det er positivt, men også dette er seint og utilstrekkelig. Det er hundrevis av slike saker i kø, og president Dilma har på 17 måneder i presidentstolen ikke anerkjent et eneste område for landets over 230 urfolk. Territoriene som nå kommer gjennom har vært til behandling i årevis, og i praksis ligget klare for presidentens signering siden hun kom til makta. Signalene fra Dilma og hennes regjering er klare: Så få nye verneområder som mulig, og ingen der det er en mulig konflikt med utbyggingsinteresser.

Andre tiltak i miljøpakken er å opprette et program for forvaltning av natureressurser på urfolksterritorier, kjent som PNGATI, samt å følge opp Nagoya-protokollen som handler om forvaltning av naturens genetiske ressurser. Begge disse tiltakene har imidlertid ligget på vent i over et år.

Koblingen med Rio+20
Timingen til Dilmas miljøpakke er selvsagt ikke tilfeldig. Det er to uker til FNs store konferanse for bærekraftig utvikling Rio+20, og verdens miljø-øyne er rettet mot Brasil. Med de nye tiltakene ønsker president Dilma å unngå kritikk fra Brasils og verdens miljøbevegelse. Sånn sett gikk det som jeg spådde i april: Noen uker før Rio+20 ville Dilma lansere noen nye verneområder, og hun ville utsette den endelige avgjørelsen om det kontroversielle forslaget til ny skoglov til etter konferansen.
Les mer her: Hva er Rio+20? 

Skogloven
Den omdiskuterte skogloven, den største miljøsaken i Brasil på mange år, ble i forrige uke behandlet av Dilma. Hun la ned veto mot noen av forslagene, men ikke et veto mot hele lovforslaget, slik miljøbevegelsen og de vitenskaplige miljøene krevde. Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell sier til NRK at dette er gode nyheter, men han tar feil. Resultatet er en klar svekking av en tidligere god skoglov. Det åpner opp for mer lovlig og ulovlig avskoging, både i Amazonas og i resten av Brasil. Lovforslaget skal nå tilbake til Kongressen for ny behandling. Les mer her: Brasil raserer skogloven

Starten på noe godt?
Dilmas miljøpakke er positiv. Den svarer på noen av Brasils utfordringer, men er likevel langt fra tilstrekkelig. Ser vi Dilmas presidentperiode fram til i dag, har hun mye å ta igjen. Jeg håper dette markerer starten på en mer miljøvennlig periode i Brasil, etter flere år der miljø- og urfolksinteressene har gått på nederlag etter nederlag.

Lese mer? Jeg anbefaler miljø- og rettighetsorganisasjonen ISAs gode analyse og dekning fra pressekonferansen (på portugisisk).

FacebooktwitterlinkedinFacebooktwitterlinkedin

Written by:

Published on: 6. juni 2012

Filled Under: Dilma Rouseff, miljø, Rio+20, skoglov, urfolk

Views: 1207

Legg igjen en kommentar