MENU

Bolsonaro forhindret krig i Ukraina

Overskriften er falsk, men historien bak er ekte. De siste to ukene har Brasil vært vitne til et lærebokeksempel på spredning av falske nyheter. Resultat: 22 prosent av brasilianerne som har samhandlet med saken gir Bolsonaro æren for at Russland trekker tilbake styrker fra grensa til Ukraina. Her viser vi hvordan det fungerer.

Brasils president Jair Bolsonaro og Russlands president Vladimir Putin i Moskva i februar 2022.

Denne teksten sto på trykk som leserinnlegg i Klassekampen 3. mars. Siden det på nett bare kan leses av abbonenter, legger vi det ut her.

Av: Larissa Avelar og Torkjell Leira *

Jair Bolsonaro besøkte Russland og Vladimir Putin midt i februar. Brasiliansk UD frarådet presidenten å snakke om Ukraina, dette var tross alt bare en lenge planlagt visitt som skulle handle om andre ting. Men så skulle Bolsonaros uttalelser i etterkant handle om Ukraina likevel.

Unngikk en «tredje verdenskrig»

På WhatsApp hadde pro-Bolsonarogrupper allerede påstått at den brasilianske presidentens besøk fikk Putin til å moderere seg. Bolsonaros tidligere miljøvernminister Ricardo Salles tok det videre, og hevdet at presidentens innsats gjorde at verden unngikk en «tredje verdenskrig». Bolsonaro selv fulgte opp: «Tilfeldig, eller ikke, deler av de russiske styrkene forlot grensen», sa han til pressen etter besøket.

I Brasil har påstandene blitt møtt med alt fra beundring til latter. De fleste på nettet forkastet ideen om at Bolsonaro har hatt noen som helst betydning, og da skjedde det noe interessant. Møtt med en slik motstand endret presidentens tilhengere argumenter, og hevdet alt var en spøk. Slik kunne de også kritisere media og venstresida for ikke å eie humor, og for å tolke alt i verste mening.

Oppskriften på spredning av falske nyheter

Til sammen er dette et lærestykke i hvordan Bolsonaro-leiren sprer falske nyheter: Noen skaper en sak eller forfalsker et bilde og sender det ut til de mest trofaste tilhengerne på WhatsApp. De sprer det videre til millioner av mennesker på ulike sosiale medier. Presidenten selv spiller på lag med bevisst tvetydige uttalelser. Hvis folk flest synes det blir for drøyt, trekker man det tilbake eller sier det bare var tull. Uansett: Det påvirker millioner.

WhatsApp er den viktigste nyhetskanalen for brasilianerne. Under presidentvalget i 2018 var det også bolsonaristaenes foretrukne ekkokammer for spredning av falske nyheter. Organisk var spredningen ikke; en undersøkelse viste at private selskaper finansierte automatiserte utsendelser av massemeldinger i WhatsApp-grupper, et grovt brudd på valgloven. Avsløringen førte til at Kongressen etablerte en granskningskommisjon om falske nyheter i politikken.

Fra WhatsApp til Telegram

Den pågående granskningen har ført til begrensninger av bruken av WhatsApp i politiske kampanjer, men det løser ikke nødvendigvis problemet. Bolsonaro har nå opprettet en kanal på Telegram, en app som er vanskeligere å regulere enn WhatsApp. I 2018 brukte kun 15% av den brasilianske befolkningen Telegram. I 2021 var andelen steget til over 50%.

Brasil og mange andre land må utvikle nye valglovverk som begrenser skadelige falske nyheter, og som samtidig garanterer ytrings- og politisk frihet. Like viktig er det å stille digitale plattformer til ansvar.

Presidentvalget i oktober blir avgjørende

Brasil har én utfordring til: en president som ikke respekterer de demokratiske spillereglene. For å løse det problemet må brasilianerne bygge et annet politisk prosjekt, men slike ting tar tid. Presidentvalget i oktober blir helt avgjørende.

Til slutt: Russland invaderte Ukraina likevel. Slik ble saken om at Bolsonaro hadde forhindret krig en falsk nyhet i andre potens.

* Larissa Avelar er styreleder i Latin-Amerikagruppene i Norge.
* Torkjell Leira er samfunnsgeograf og forfatter.

FacebooktwitterlinkedinFacebooktwitterlinkedin

Written by:

Published on: 3. mars 2022

Filled Under: Bolsonaros Brasil, Jair Bolsonaro, politikk

Views: 651

Comments are closed.