MENU

– Vi har en historisk mulighet til å redde regnskog!

De tropiske skogenes betydning for verdens fattige og klodens klima er grovt undervurdert. Det ønsker forsker og forfatter Francis Seymour å gjøre noe med. Og hun har gode argumenter på hånda: Visste du for eksempel at at å redde regnskog er det raskeste og billigste klimatiltaket vi har? Og at om verdens tropiske skoger ble regnet som ett land, så ville deres årlige klimagassutslipp være større enn hele EUs?

 

Frances Seymour presenterer boka på Litteraturhuset i Oslo 21. april. Foto: Torkjell Leira

 

Dette er intervju nummer 1 i BrasiLeiras uregelmessige serie med samtaler og intervjuer om Brasil og Amazonas.

 

Ny bok fra en av verdens ledende forskere

Frances Seymour er en av verdens ledende forskere på regnskog og klima. Hun har jobbet i en rekke av de viktigste institusjonene som arbeider med disse spørsmålene, som World Resources Institute, Center for International Forestry Research (CIFOR) og WWF.

Frances var nylig i Oslo, blant annet for å lansere boka Why Forests, Why now? The science, economics and politics of tropical forests and climate change som er gitt ut av hennes nåværende arbeidsgiver, Center for Global Development. I boka hevder hun at vi akkurat nå har en historisk mulighet til virkelig å kunne gjøre noe med problemene. Det var en av mange ting jeg ønsket å vite mer om, så jeg møtte Frances hjemme hos en av hennes barndomsvenninner, rett ved Bogstadvannet i Oslo. Her er utdrag fra samtalen.

NB: Ikke les det følgende som direkte sitater. For bedre lesbarhet har jeg oppsummert Frances´ uttalelser og gitt dem norsk språkdrakt. Dermed har noen nyanser falt bort. Hvis du vil ha detaljene – les boka! Du finner den her, på Amazon.com.

 

TL: Et av bokas utgangspunkt er at betydningen av verdens tropiske skoger er undervurdert, og at det er en hovedårsak til den massive avskogingen vi ser i tropene. Hvordan kan vi endre på dette?

FS: Her vil jeg nevne to ting. For det første er avskoging en mye større kilde til klimagassutslipp enn det folk flest er klar over. I boka har vi regnet verdens tropiske skoger som et land, og da ser vi at utslippene er større enn det hele EU slipper ut til sammen. For det andre er de tropiske skogene en enda større del av løsningen. Hvis vi stoppet all avskoging tropene i dag og lot skogen gro tilbake, ville vi kunne kutte 30 prosent av de globale utslippene. Skal vi klare å nå målene som verdens stater satte seg i Paris i 2015, kan vi ikke gjøre det uten å beskytte de tropiske skogene.

 

TL: Du og medforfatter Jonah Busch forklarer at vitenskapen om skog og klimaendringer har gjort kvantesprang de siste ti årene. Hva mener du er de viktigste framskrittene?

FS: Det er mange. Men la meg starte med karbonopptak. For ti år siden så man på ”voksen” regnskog som karbonnøytral, altså at store trær ikke lenger tok opp karbon. I dag vet vi at dette ikke er sant, voksne trær fortsetter med å ta opp karbon, noe som gjør naturskog enda viktigere i klimaregnskapet. I dag vet vi også mer om skogens betydning for andre økosystemtjenester, for eksempel de hydrologiske syklusene.

 

TL: Ja, selv likte jeg synteserapporten til den brasilianske klimaforskeren Antônio Nobre godt, den der han forenkler forskningen rundt Amazonas og klimaendringene. Der forklarer han på en ypperlig måte hvordan nedbøren i store deler av Sør-Amerika er regulert av Amazonas. Alle modeller viser at avskoging i Amazonas fører til mindre nedbør i områdene sør for regnskogen, nettopp der jordbruket er mest intensivt. Men videre om forskning, hvor er de store kunnskapshullene i dag?

FS: Fortsatt vet vi for lite om koblingen mellom regnskog og klima som ikke har med karbon å gjøre, for eksempel albedo-effekt (altså hvordan klimaet blir påvirket av at sollys reflekteres ulikt av forskjellige overflater som snø, skog og vann, TL anm.). Vi trenger også mer kunnskap om biomasse for brennstoffproduksjon. Her står vi i fare for å hogge ned naturskog til fordel for plantasjer. Satsingen på biodrivstoff og biobrensel kan faktisk få helt perverse utslag. Et eksempel er fra North Carolina i USA, der de hogger ned naturskog for å produsere pellets, for så å sende det til strømproduksjon i England. Det er jo ikke spesielt bærekraftig.

 

 

TL: I boka skriver dere at vi akkurat nå har en historisk mulighet til å redde regnskog i stor skala. Hva mener dere?

FS: I dag er både vitenskapen, økonomien og politikken klar for en solid internasjonal satsing for å beskytte de tropiske skogene. Vitenskapen har slått fast at å bevare verdens regnskoger er avgjørende for jordas klima og for livene til hundrevis av millioner av mennesker. På den økonomiske siden ser vi at å beskytte tropisk skog mot ødeleggelse er en svært billig og effektiv måte å kutte klimagassutslipp på, uansett hvordan du måler eller sammenlikner. Og de politiske avtalene er på plass. Det eneste som mangler er finansiering.

 

TL: Det er et positivt budskap, men er det ikke slik at det alltid mangler finansiering til de gode tiltakene? Og hva har egentlig endret seg de siste ti årene?

FS: Joda, på et plan mangler det selvfølgelig alltid penger. Men når det gjelder tropiske skoger mener jeg at dette er en riktig framstilling. I dag er det en helt annen politisk legitimitet og interesse for at rike land skal kunne betale fattige, skogrike land for å beskytte skogene sine. I tillegg har vi nå velutprøvde modeller for resultatbasert betaling. En tredje ting er at overvåkningen av skogene er mye bedre. Her var Brasil tidlig ute, og i dag kan de fleste skogrike landene følge med på avskogingen via satellitter. I tillegg har vi gode metoder for å måle skogenes karboninnhold, så vi vet hvor mye karbon som er i spill.

 

TL: Men hvor skal vi få pengene fra?

FS: Jeg tror markedsmekanismer er den eneste måten å nå de store pengene på (altså at stater eller private selskaper betaler for regnskogsbevaring mot å få kvoter eller diplomer for klimagassbesparing som de kan sette opp mot sine egne klimagassutslipp, TL anm.). Jeg anerkjenner at det finnes gode motargumenter, som blant annet Regnskogfondet i Norge fremmer, men jeg mener at det med gode sikringsmekanismer kan la seg gjennomføre.

Et lovende initiativ er i regi av FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) som fra 2020 vil ha nullvekst i utslippene fra internasjonal flytrafikk. Det er veldig bra, for internasjonal flytrafikk har inntil nå ikke vært omfattet av klimaavtaler. Nullvekst i utslippene vil de bare kunne gjøre med å kjøpe CO2-kvoter, noe som vil kunne mobilisere penger til regnskogsbevaring.

 

TL: Det er ti år siden klimatoppmøtet på Bali og begynnelsen på diskusjonene om REDD (Reduced Emissions from Deforestation and forest Degradation). Med unntak av Norges regnskogsmilliarder har vi ennå ikke sett store penger på bordet fra de rike landene. Er det en REDD fatigue å spore internasjonalt?

FS: Noen påstår at ”REDD is dead”. Jeg er uenig. En ting er at prinsippet om REDD endelig kom inn i klimaavtalen i Paris. I tillegg ser vi at det meste av REDD-aktivitetene i dag skjer på nasjonalt og subnasjonalt nivå. Det er en hel liten hær av folk der ute som jobber med dette as we speak. Så den internasjonale REDD-debatten har ført til mye aktivitet på lavere nivåer, den har plantet mange frø verden over.

 

TL: Selv reiste jeg gjennom brasiliansk Amazonas, langs den transamazonske hovedveien – Transamazônica – i fjor. En av tingene som overrasket meg var hvor ofte jeg så skilt med ”Fundo Amazônia” på. Til tross for forsinkelser og problemer, så er de norske regnskogsmilliardene er i ferd med å nå ut lokalt gjennom det brasilianske Amazonasfondet. Men helt til slutt: Hvor er vi om ti år?

FS: Vi vil leve i en verden med mindre tropisk skog. Avskogingsratene er ikke på vei ned. Med mindre skog i verden, vil også skogenes evne til å være med å løse problemene bli mindre, da det vil være mindre skog til å ta opp CO2. Det er dette vi omtaler som et mulighetsvindu som vil lukkes. Likevel er jeg nokså optimistisk. Verdens stater vil innse at for å innfri målene i Paris-avtalen, må de inkludere skogbeskyttelse. Klimaendringene vil også føre til at folk og politikere vil innse at politikken må endres.

 

Lese mer?

Om boka på hjemmesidene til Center for Global Development

Store norske leksikon forklarer albedoeffekt

Antônio Nobres synteserapport «The Future Climate of the Amazon»

FNs luftfartsorganisasjon om nullvekst i utslipp fra internasjonal flytrafikk

Mer om bokprosjektet Transamazônica

Bestill boka «Why Forests? Why now?» på Amazon

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 4. mai 2017

Filled Under: Amazonas, avskoging, Bok, forskning, intervju, miljø, regnskog

Views: 776

Comments are closed.