MENU

Valg Brasil: Vinner Bolsonaro i første valgomgang?

Søndag 7. oktober avlegger mer enn 100 millioner velgere sin stemme i Brasil, verdens fjerde største demokrati. Valgkampen har vært svært dramatisk, med korrupsjonsdommer, nazibeskyldninger og knivstikking. De siste 24 timene er det store spørsmålet om den autoritære og reaksjonære Jair Bolsonaro likevel kan vinne valget i første valgomgang. Hva står på spill?

Jair Bolsonaro (PSL) og Fernando Haddad (PT). En av dem blir Brasils neste president.

 

Århundrets comeback

Ikke mindre enn 13 kandidater stiller i søndagens presidentvalg. Den gamle landsfaderen Lula da Silva fra Arbeiderpartiet (PT) ledet lenge soleklart, men han er i fengsel for korrupsjon og ble nektet å stille. Hans visepresidentkandidat Fernando Haddad rykket opp. PT satset på at Lula skulle klare å overføre sine stemmer til Haddad, og partiet har langt på vei lykkes.

Skulle Haddad og PT klare å nå andre valgomgang 28. oktober er det intet mindre enn århundrets comeback i brasiliansk politikk. For to år siden lå PT med brukket rygg etter riksrettssaken/kuppet som tvang Dilma Rousseff til å gå av som president, og partiet gjorde et katastrofalt dårlig kommunevalg. Årets valg viser Lulas popularitet, og at PT fortsatt har et stort grunnfjell.

 

Valgkamp fra sykesenga

Nestemann på meningsmålingene, Jair Bolsonaro fra det sosial-liberale partiet (PSL), ble knivstukket på åpen gate under et valgarrangement. Den siste måneden har han ligget på sykehus. Han har ikke deltatt i TV-debatter og har hatt minimalt med tid i de daglige TV-sendingene med politisk reklame, der kandidatene får tid ut fra oppslutning i forrige valg.

Ingenting av dette har rammet fenomenet Bolsonaro. Han har steget jevnt og trutt på meningsmålingene, og etter at Lula trakk seg har han ledet soleklart. Hans popularitet bunner i hans hard-mot-de-harde-retorikk i spørsmål om kriminalitet og sikkerhet. Han er også blitt valgets protest-kandidat. Mye av dette er drevet av en bølge av oppmerksomhet og sympati etter knivstikkingen, og en ny bølge av oppmerksomhet og avsky for hans reaksjonære holdninger de siste ukene. De aller største politiske markeringene i denne valgkampen har vært arrangert av kvinner, der de tar avstand fra Bolsonaro under hashtagen #elenão (#ikkeham).

 

Alt kan avgjøres i første valgomgang

Av de de andre kandidatene er det sentrum-venstrekandidaten Ciro Gomes (PDT), høyrekandidaten Geraldo Alkmin (PSDB) og miljøalternativet Marina Silva (Rede) som har ligget best an. De siste ukene har Ciro Gomes rykket litt fra de andre, men opp til Haddad på andreplass er det for langt om ikke noe helt spesielt skulle skje.

For ti dager siden så det ut til å gå rolig mot en andre valgomgang mellom Bolsonaro og Haddad. Noen meningsmålinger tydet på at de lå helt likt. Den siste uka har imidlertid Bolsonaro fått et nytt løft, og han ligger nå på 30-35% på meningsmålingene. Haddad ser ut til å ha stagnert på litt over 20%.

Men i disse målingene er det fortsatt mange som sier de ikke vil stemme i det hele tatt, og mange har ennå ikke bestemt seg. Og i en første valgomgang der du trenger 50% av de gyldige, avlagte stemmene, er det faktisk en liten mulighet for at Bolsonaro kan avgjøre det hele nå på søndag.

 

Hva skjer om Bolsonaro vinner?

Det er tusenkronersspørsmålet. Og her mangler det ikke på dystre svar. Den nevnte #elenão-kampanjen mener alle de andre kandidatene er bedre enn Bolsonaro. Kvinnene som står bak kampanjen mener hans politiske program og kvinnefiendtlige, homofobe, rasistiske og diktaturhyllende uttalelser peker mot et autoritært og ekskluderende samfunn, uten plass til og respekt for minoriteter.

Politiske motstandere peker på hans nyliberale økonomiske program, og hevder det vil føre til at enda flere faller utenfor. Miljøbevegelsen ser med gru på hans forslag om å legge ned miljøverndepartementet og vingeklippe alle miljøorganer. Urfolk frykter han vil realisere løftene om ikke en millimeter til urfolksterritorier. Mange politiske kommentatorer er redde for en uerfaren og ustabil Bolsonaro i presidentpalasset.

Brasilianske og internasjonale medier er nesten unisone i sin kritikk. I Brasil har alle ledende riksmedier, som tidsskriftet Veja og avisene O Globo og Estado de São Paulo, uttrykt stor skepsis til Bolsonaro. The Economist skriver på lederplass at han er en trussel mot selve demokratiet.

 

En trussel mot det brasilianske demokratiet

Selv deler jeg alle disse bekymringene. Bolsonaro er ikke bare en ”vanlig”, ytre-høyrekandidat med udelikate meninger og forkastelige uttalelser. Med sin framferd og sin kampanje undergraver han selve det brasilianske demokratiet, det som er bygd opp stein på stein siden diktaturet måtte slippe grepet i 1985.

Skal man ta Bolsonaros og hans visepresidentkandidat Mourãos uttalelser på alvor ønsker de seg tilbake til diktaturet. Tre eksempler: De mener at en ny grunnlov ikke trenger å skrives av en forsamling valgt av folket, den kan lages av personer utpekt direkte av presidenten. Bolsonaro sier rett ut at under hans styre vil det ikke være plass til en fri presse. Og han sier at det eneste valgresultatet han vil godkjenne, er et valg han selv vinner.

Kaster vi blikket mot USA og Trump kan vi se konturene av et Brasil under Bolsonaro. I skyggen av en storm av provoserende twitter-meldinger tar Trump en lang rekke beslutninger som dreier landet i en mer autoritær, konservativ og nasjonalistisk retning.

 

Andre valgomgang: De avgjørende faktorene

24 timer før valget er det mest sannsynlige likevel en andre valgomgang mellom Bolsonaro og Haddad. Det kan vippe begge veier. Meningsmålingene har vist tilnærmet dødt løp i simuleringer av en andre runde mellom de to. Hva blir avgjørende?

I politikken blir partienes alliansebygging viktig. I Kongressen (som også er på valg) ønsker alle å være på vinnerlaget. Den mektige godseierlobbyen i Kongressen – bancada ruralista – har allerede meldt sin støtte til Bolsonaro, men det er usikkert hvor mange stemmer de mobiliserer i selve valgkampen. Resultatene i de viktige delstatsvalgene, som også går av stabelen på søndag, vil få betydning for en andre runde i presidentvalget. De fleste nyvalgte guvernørene gi sine tilhengere råd om å stemme på den ene eller den andre kandidaten.

De tradisjonelle medienes makt over valgresultatet er kraftig redusert i år. Sosiale medier har tatt over. Bolsonaro har vært usynlig på TV, men overalt på WhatsApp og Facebook. Derfor vil mobiliseringen der være veldig viktig.

Den katolske kirka er fortsatt størst i Brasil, men har ingen offisiell favoritt i valget. De fleste ledende prester som har uttalt seg har gått ut mot Bolsonaro. De evangeliske kirkene heller mot Bolsonaro. I forrige uke fikk Bolsonaro offentlig støtte av den mektige pastor Edir Macedo, lederen av Brasils største evangeliske kirke, Igreja Universal do Reino de Deus. Men kirkas makt over folk i Brasil er dalende, og det er ikke sannsynlig at kirkelederes posisjon vil endre veldig mange folks stemmer i ukene som kommer.

Aller mest kommer det selvfølgelig an på folk flest, og på hvordan de oppfatter de ulike kandidatene. Bolsonaro og Haddad er hverandres ønskemotstandere, da blir det et polarisert oppgjør mellom rett og galt, ond og god. Et oppgjør mellom de to vil være en kamp mellom folks engstelse over det autoritære og sneversynte, representert ved Bolsonaro, og folks raseri over korrupsjon og vanstyre, representert ved Haddad. Og det blir en kamp mellom øye-for-øye og nyliberalismen ved Bolsonaro, og den tolerante og regulerende staten ved Haddad.

Sannsynligvis vil de fleste velgere i et oppgjør mellom Bolsonaro og Haddad stemme for den kandidaten de misliker minst. Utfallet er helt i det blå.

 

 

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 6. oktober 2018

Filled Under: Dilma Rouseff, Fernando Haddad, Jair Bolsonaro, Lula, politikk, valg 2018

Views: 678

Comments are closed.