MENU

Trump Towers Rio

De skulle bli Rio de Janeiros nye attraksjon. De skulle krone oppgraderingen av byens gamle havneområde til sommer-OL 2016. Donald Trumps tårn skulle bli et av de største kontorkompleksene i hele verden. Det ble… ingenting.

 

Trump Towers Rio 2

Trump Towers Rio slik prospektet så dem for seg.

 

(Denne teksten, i en litt kortere versjon, ble opprinnelig publisert i Aschehoug forlags nettmagasin UGLA.)

 

De to første tårnene skulle stå klare til OL i Rio. Resten skulle realiseres i takt med ”markedets utvikling”. Men siden planene ble lansert i 2012 har det meste gått nedover med markedene i både Rio, Brasil og i verden.

I Brasil har en gigantisk korrupsjonsskandale lammet landets olje- og byggeindustri. Toppledere i statsoljeselskapet Petrobras, de politiske partiene og de største private entreprenørselskapene sitter fengslet. Internasjonalt har prisen på råvarer som Brasil eksporterer, som råolje og mineraler, falt kraftig. Økonomien krymper. Arbeidsledigheten og prisstigningen er høyere enn på ti år. Brasil har kræsjet.

 

Det perfekte symbol

Trump Towers Rio skulle tjene på boomen i Brasil. Samtidig skulle byggestillasene være det ideelle symbolet for landets klatring til stormaktstatus. Det gikk i dass. Til nå er det ikke bygget noen ting.

Donald Trump junior, som var i Rio for å presentere planene i 2012, måtte medgå at det var uheldig at folk ble kastet ut av hjemmene sine. Men, sa han, de positive ringvirkningene av Trump Towers Rio ville være langt større enn de negative følgene av opprydningen av fattigområdene.

Tusenvis av mennesker bodde i skur og okkuperte bygninger der Trump Towers Rio skulle bygges. Noen få ble tilbudt nye boliger langt utenfor sentrum, men de fleste ble kastet ut av Rios myndigheter uten noe alternativ.

Slik er også Trump Towers Rio det perfekte symbol for en feilslått byutviklingspolitikk. Kommunen har ønsket å brande Rio som en by for mega-arrangementer som fotball-VM og sommer-OL, for internasjonal oljeindustri og utenlandske investeringer. Ambisiøse planer og glossy prospekter rettferdiggjorde å fjerne fattigområder i nærheten av turistattraksjoner og idrettsanlegg. Til tross for OL-slagordet ”De inkluderende lekene” har 70.000 mennesker – flere enn i byer som Drammen og Fredrikstad – blitt tvangsflyttet i forbindelse med mesterskapene. Mange steder står de nå ledige tomtene ubrukt.

 

Hvem tar regninga for feilslått byutvikling?

Planene for oppgradering av favelaer var der også, selvfølgelig. Men gradvis, i takt med at de økonomiske realitetene sank inn, har ”kjernevirksomheten” idrettsanlegg, veier og metro blitt prioritert. Den menneskelige delen av byutviklingen ble satt til side, til fordel for asfalt og betong.

Det var meningen at private selskaper skulle finansiere brorparten av utbyggingen, som en motytelse for subsidierte tomter og salg og leieinntekter etter mesterskapene. Men som vanlig ved slike mega-arrangementer har stat og kommune endt opp med å betale mest. Og de aller største investeringene har kommet der de rikeste bor fra før. Slik har fotball-VM og sommer-OL bidratt til en enda skjevere bruk av offentlige midler i et allerede svært urettferdig Rio.

Donald Trump kan bli USAs neste president. Men går resten av valgkampen like bra som Trump Towers Rio og som Rios byutvikling i forbindelse med VM og OL, vil han gli over i historien som en trist fiasko.

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 2. august 2016

Filled Under: infrastruktur, næringsliv, OL 2016, økonomi, Rio de Janeiro

Views: 857

Comments are closed.