MENU

To VM-bøker: Hvem er best?

Geniale observasjoner, gode analyser, humørfylte betraktninger og kjedelige navlebeskuelser fra et drømmelag av herreforfattere. Her er min kvalifiserte synsing om to av høstens fotball-VM-bøker.

 

bilde(31)

VM i fotball 2014 vs. Brasil 2014. Jon Michelet, Dag Solstad, Tom Stalsberg og Morten Pedersen vs. Kjartan Fløgstad og Aksel Nore. Hvem er best?

Jeg har lest to av høstens fire(!) VM-bøker. Det har vært en stor glede. Både for å gjenoppleve sommerens fotball-VM, som tross Brasils sørgelige sorti var en høydare av et mesterskap. Men også for å se hvordan seks av Norges ledende forfattere manøvrerer i og rundt yndlingslandet mitt – Brasil.

Jon Michelet, Dag Solstad, Tom Stalsberg, Morten Pedersen, Kjartan Fløgstad og Aksel Nore. Et drøyt halvt fotballag med tonnevis av litterær og fotballfaglig kompetanse. Men kan de sitt Brasil? Det var mitt urettferdige utgangspunkt i flysetet, i godstolen og i senga.

 

Kan de sitt Brasil?

Begge bøkene understreker at de ikke er bøker om Brasil, men bøker om et fotballmesterskap som gikk av stabelen i Brasil. Tom Stalsberg foregriper vel også begivenhetenes gang når han innledningsvis skriver at ”Bedrevitende nordmenn håndhever kunnskapen om Brasil.” Kanskje vil han be om unnskyldning på forhånd, kanskje vil han vil ha ta brodden av kritikk han regner med kommer. Og kanskje er jeg en slik snusfornuftig Brasilkjenner.

Men: Jeg vil ikke kritisere noen av de seks for å ikke kunne sitt Brasil. Tvert i mot! Det de skriver om Brasil er bra! Det er tatt på kornet, det er lærerikt, det er dypt, det er grunt, og tidvis er det hylende morsomt. Så får heller bedrevitere som meg godta litt slurving med fakta og noen skrivefeil på portugisisk innimellom, ja til og med påstander om at caipirinha ikke er dødsgodt!

 

Et mannlig univers

Nei, disse bøkene er ypperlig lesing for dem som vil lære noe om Brasil. Her dissekeres den brasilianske folkesjela, her analyseres innvandringshistorien og her beskrives både Lulas vei mot presidentpalasset og de store demonstrasjonene i juni 2013. Så svaret er ja. Disse gutta har gjort hjemmeleksa, de er observante og beleste. De kan sitt Brasil.

Jeg vil heller kritisere herrelaget for å presentere et oppsiktsvekkende mannlig univers, og for å være i overkant opptatt av seg sjøl. Det finnes knapt en eneste kvinne i disse bøkene. Verken som aktør, kilde, intervjuobjekt eller hva som helst. Det de skriver mest om – i tillegg til fotball, selvfølgelig – er seg sjøl.

 

Navlebeskuelser

Dag Solstad åpner sin del slik: ”Hvilke kamper husker jeg best? I minnet, som helhet, Brasil-Skottland i 1982.” Der legges lista. Det er tilbakeskuende, og enda verre, det er i til tider langt over grensa til det navlebeskuende. Det er jo ikke noen selvbiografi dette skal være. Jeg synes alle de seks tekstene lider av en slik narsissisme.

På den andre sida: Å bruke seg selv, å skrive seg selv inn i teksten, å skrive i jeg-form er et godt grep. På en god måte gir det teksten driv og nerve, og mye av den beste norske sakprosaen det siste tiåret er skrevet slik. (Tenk Kristin Solberg og Åsne Seierstad, tenk Morten A. Strøksnes, tenk brageprisvinnerne Torbjørn Færøvik og Kjetil Østli). Men her blir det dessverre for mye.

 

Hvem er best?

Fotball er et lagspill. Disse bøkene er, om ikke gruppearbeid, så i hvert fall samarbeid. Lagspill. Men siden det er sport vi snakker om, må vi kåre en vinner.

Det beste coveret er VM i fotball 2014. Uten tvil. Det er 7-1 i cover, for fanden! For et bilde, det sier alt. Men den beste boka er Brasil 2014 av Nore og Fløgstad. Den er grundigere på de temaene den velger å ta opp. Den er dypere i analysene. Den er nærmere på menneksene den omtaler. Det hjelper at det bare er to forfattere. Og at de snakker spansk! Selv om det er far og sønn, selv om de skriver på nynorsk og bokmål, det er blitt en en mer helhetlig og bedre bok ut av det. Og jeg synes rett og slett den er bedre skrevet.

Den beste av de seks er Kjartan Fløgstad. Tekstene hans er glitrende. Alltid reflekterte, alltid interessante, alltid velskrevne. Alltid fiffige ordspill. Og så forstår jeg endelig hva han snakker om! Den siste romanen hans, eller var det den nest siste, skjønte jeg lite av. Nå er jeg med. Også når han blir personlig er Fløgstad best.

 

Men aller best: Superreserven!

Men i siste minutt før straffesparkkonkurransen, som i kvartfinalen mellom Nederland og Costa Rica, kommer det virkelig geniale. Inn fra innbytterbenken, som en poesiens Tim Krul, kommer en sjuende kanon i siste innbrett i boka VM i fotball 2014: Lars Saabye Christensen. Så kort, konsist og vakkert kan det gjøres:

 

TI BUD

  1. Du skal ikke bite.
  2. Du skal bite i gresset.
  3. Du skal ikke trekke ut din nestes tid.
  4. Du skal ikke spille bakover.
  5. Du skal ikke pipe.
  6. Du skal hedre din materialforvalter.
  7. Du skal ikke mobbe Fred.
  8. Du skal ikke ha andre dommere enn meg.
  9. Du skal ikke blåse i fløyten.
  10. Du skal blåse i fløyten.

 

EKSTRABUD:

11. Du skal ikke vinne 7-1 over Brasil.

12. Du skal ikke tape 1-7 mot Tyskland.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 8. desember 2014

Filled Under: Bok, fotball, kultur

Views: 543

Legg igjen en kommentar