MENU

Stoltenbergs ekte månelanding fyller 10 år

En av Jens Stoltenbergs største fiaskoer som statsminister var månelandingen. I nyttårstalen 2007 sa han at Norge innen sju år skulle klare å rense utslippene av klimagasser fra gasskraftverket på Mongstad. Seks år og åtte milliarder kroner senere ble prosjektet skrotet. ”Den styggeste politiske krasjlandingen vi noen gang har sett”, var Bellonas kommentar. Kritikken mot Stoltenberg var knallhard. Men så kom miljøbevegelsen ham til unnsetning.

 

Jens Stoltenberg annonserer de norske regnskogsmilliardene – Stoltenbergs ekte månelanding – for verden. Bali, Indonesia, desember 2007. Foto: FN

 

I disse dager fyller nemlig Stoltenbergs ekte månelanding ti år. I desember 2007 stod statsministeren på talerstolen på FNs klimatoppmøte på Bali og presenterte de norske regnskogsmilliardene for verden. Norge skulle støtte verdens fattige skogland med opp til tre milliarder kroner i året for å hindre videre avskoging. Slik skulle vi bidra til å hindre store utslipp av klimagasser. Initiativet, og ikke minst beløpet, endret det globale spillet om klima og regnskog til det bedre. Men hvor kom ideen fra? Den kom fra miljøbevegelsen i Norge og Brasil.

 

Fem lykkelige omstendigheter

Det var langt fra åpenbart at Norge skulle grave så dypt i lomma for å redde verdens regnskoger. Men 2007 så et sammentreff av fem lykkelige omstendigheter.

  1. For det første var klimasaken høyt på agendaen etter FNs klimarapporter og det kommende toppmøtet på Bali.
  2. For det andre var regnskogsbevaring nylig blitt forstått som det enkleste, raskeste og mest effektive tiltaket for å kutte klimagassutslipp. Året før hadde stjerneøkonomen Sir Nicolas Stern lagt fram en rapport som konkluderte med at å hindre avskoging i tropene var en ”svært kostnadseffektiv måte å redusere utslipp på”. Det klang godt i samfunnsøkonomen Stoltenbergs ører.
  3. Den tredje årsaken var SV. Partiet hadde både en dyktig finansminister i Kristin Halvorsen og en driftig miljø- og utviklingsminister i Erik Solheim. Han hadde nettopp tatt over miljødepartementet etter Helen Bjørnøy, og så tidlig de store mulighetene i spennet mellom klima og regnskog, og at dette kunne være en ypperlig måte å profilere Norge (og kanskje seg selv?) på.
  4. Den fjerde årsaken var debatten om et klimaforlik i Stortinget. Alle partier – unntatt FrP – konkurrerte i å framstå som det mest klimavennlige og om å bevilge mest.
  5. Og det var her miljøorganisasjonene Regnskogfondet og Naturvernforbundet, med lederne Lars Løvold og Lars Haltbrekken, lyktes maksimalt med sitt forslag og sin timing. Den femte og viktigste faktoren var deres halvannen side lange brev til partiene på Stortinget der de anbefalte at Norge skulle støtte verdens regnskogland med opptil seks milliarder kroner årlig for å redusere avskoging.

 

Regnskogmilliardene presenteres i Norge, av samtlige partier minus FrP. Fra venstre: Olje- og energiminister Åslaug Haga (SP), miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV), statsminister Jens Stoltenberg (Ap), Erna Solberg (H), Dagfinn Høybråten (Krf) og Gunnar Kvassheim (V). Foto: Scanpix.

 

Summen Regnskogfondet og Naturvernforbundet foreslo var ti prosent av det Stern-rapporten anslo var nødvending for stanse avskogingen helt. Som et rikt, oljeeksporterende land burde Norge ta en stor del av regninga. Brevet ble fulgt opp av intens lobbyvirksomhet, og noen måneder senere lovte altså Stoltenberg tre milliarder kroner i året. Det er sannsynligvis Norgesrekord i rask saksgang for et så stort tiltak.

 

Vellykket kobling Brasil-Norge

Regnskogfondet og Naturvernforbundet hadde ikke funnet ut dette alene. Det var spesielt i kontakten mellom Norge og den brasilianske miljøorganisasjonen Instituto Socioambiental (ISA) at det kokte av spenstige ideer. ISA på sin side hadde viktige partnere i det brasilianske klimaforskningsmiljøet. Det neste skrittet var opprettelsen av Amazonasfondet i Brasil i 2008, etter forslag fra en samlet brasiliansk miljøbevegelse. Norge ble den første giveren til fondet, og pengene brukes i dag til prosjekter for å redusere avskogingen i Amazonas ytterligere. Vi har inntil nå støttet Amazonasfondet med drøyt sju milliarder kroner, litt mindre enn det Stoltenbergs månelanding på Mongstad brukte før prosjektet havarerte.

 

Gutta på tur. Brasils miljøvernminister Carlos Minc, statsminister Jens Stoltenberg og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har nettopp signert avtalen om Norges støtte til det brasilianske Amazonasfondet. Nå er det fotoshoot med pressen. Brasil, 2008. Foto: Scanpix.

 

Stoltenbergs ekte månelanding – regnskogsmilliardene – har i motsetning til Mongstad-prosjektet bidratt til å redusere verdens klimagassutslipp. Like viktig er det at initiativet har bedret livene til hundretusenvis av mennesker i regnskogene verden over. Norge knesatte nemlig et livsviktig prinsipp med sin milliardstøtte. Skog er mer enn karbon! Verdens regnskoger er hjem til millioner av mennesker, så regnskogmidlene måtte også sørge for fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling.

 

Alt er selvfølgelig ikke solskinn

Å skulle redusere avskoging har vist seg mye vanskeligere enn det Stern, Stoltenberg og Solheim så for seg. Få kjente de komplekse maktstrukturene i store regnskogsland som Indonesia, Kongo og Brasil. Ingen skjønte nok hvor store penger som ligger i tømmer, landbruk, vannkraft og gruvedrift, heller ikke hvor involverte de lokale myndighetene var i ødeleggelsene.

Samtidig har det vært vanskelig å nå helt ut i regnskogen med midlene. Store midler står ubrukt på konto, ikke minst i Brasil. Der var det lenge umulig for de små aktørene, som urfolk og småbønder, å søke om støtte fra Amazonasfondet. Det er heldigvis i ferd med å bedre seg. Men samtidig undergraver Brasils nye regjering sin egen miljøpolitikk og mye av intensjonen bak avtalen med Norge om Amazonasfondet.

Uansett: Sammenliknet med månelandingen på Mongstad har regnskogsmilliardene vært en massiv suksess. Gratulerer med dagen!

 

Lese mer?

Her er Erik Solheim og Vidar Helgesens kronikk fra NRK ytring i jula.

Her er NRKs sak om lanseringen av regnskogsmilliardene i Norge.

Og her er alt om Amazonasfondet på BrasiLeira.

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 3. januar 2018

Filled Under: Amazonasfondet, klima, miljø, Norge-Brasil, regnskog, Regnskogfondet

Views: 640

Comments are closed.