MENU

Spise kumage? Selvfølgelig!

Dona Judith lager verdens beste buchada. Det er en slags gryte av magesekken til kua. Det er næringsrikt, billig og det smaker fortreffelig! Her er oppskriften, med Dona Judiths egne ord.

 

buchada 1

 

1.   Å lage buchada er kjempeenkelt. Du kjøper kumage på slakteriet, fjerner fettet og skjærer det i små biter. Så legger du det 10-15 minutter i eddik, det er for å fjerne den vonde lukta. Etterpå må du vaske kumagebitene godt for å få bort eddiken.

2.   Legg alt i en stor gryte og tilsett chilipepper, hvitløk og pepper. Ikke løk, det blir ikke bra. Og så til slutt den hemmelige ingrediensen for å få den røde fargen: Urucum.

 

buchada 2

 

3.   Urucum er en liten frukt med røde frø, det er den sammen som indianerne bruker til å male seg med. Når frukten ikke er helt moden, er frøene dekket av et fettaktig stoff, så indianerne gnir en finger mot frøene og maler streker og mønstre. Men når frukten er moden, er frøene helt tørre. Jeg henter urucum på en liten jordflekk jeg har utenfor byen, støter de tørre frøene i en morter så det blir som pepper. Det er ikke mye som skal oppi gryta, bare en halv teskje.

4.   Og så må du ha en kufot oppi.

5.   Kufot? spør jeg undrende. Altså foten til kua?

 

buchada 4

 

5.   Ja, du tar en kufot, kutter den i småbiter og putter i gryta. Det er det som gjør kraften litt tykk.

6.   Gryta mi er en trykkoker som tar 14 liter. Den fyller jeg opp med kumage, krydder og finhakket kufot, tilsetter 1,5 liter vann og koker i 20-25 minutter. Ikke mer.

 

buchada 3

 

7.   Og vips! Verdens best buchada er klar. Serveres med gressløk og litt annet grønt på. Velbekomme!

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 2. mai 2013

Filled Under: mat, reise

Views: 2282

2 Responses to Spise kumage? Selvfølgelig!

  1. Pål Aas sier:

    Verdens beste hangover-mat. Selv om jeg foretrekker sarapatel fulgt av en iskald skol. Hyggelig å se at du møtte Vanise.

  2. Torkjell Leira sier:

    Jeg prøvde det en søndags ettermiddag. Nydelig! Og Vanise og hele familien var superhyggelige, jeg ble ordentlig godt tatt vare på. De levde virkelig opp til det som kanskje kjennetegner Brasil framfor noe: gjestfriheten.

Legg igjen en kommentar