MENU

Slik har du aldri sett sammenhengen mellom regnskog og klima

Her er verdens beste figurer for å forstå sammenhengen mellom klima og regnskog. Dette er populærvitenskap på sitt beste! Foreløpig kun på portugisisk, men kanskje det finnes noen der ute som har lyst til å hjelpe meg med å få dem oversatt til norsk?

 

 

I over et år har jeg hatt lyst til å vise fram disse figurene. De er de enkleste og mest intuitive jeg har sett for å forstå den gjensidige avhengigheten mellom regnskogen i Amazonas og det kontinentale klimaet i Sør-Amerika. De gikk som en farsott på deler av brasiliansk facebook i fjor.

Gjennomgangsfiguren er det blide treet over. Det kalles «Treet, et teknologisk vesen«, et navn som ønsker å formidle at treet driver med høyteknologi som kommer oss, menneskene, til gode på en rekke forskjellige måter. Treet har til og med egen facebook-profil med 150.000 likes. Det startet som en formidling av den ypperlige rapporten som du ser under.

 

 

I rapporten avslører den brasilianske klimaforskeren Antonio Nobre fem av regnskogens «mysterier». Og Treet formidler dem eksemplarisk.

(Last ned rapporten her.)

 

Mysterium nr. 1: Treet er skogens geysirer

Trærne i Amazonas er geysirer, regelrette maskiner som pumper vann opp i atmosfæren. Hvert av de store trærne kan pumpe mer enn 1000 liter vann ut i atmosfæren per dag. Ett tonn vanndamp per dag! Og når vi vet at det finnes milliarder av store og små trær i Amazonas blir summen gigantisk. Forskere som har regnet på det forteller at trærne i Amazonas puster ut mer vanndamp til atmosfæren hvert døgn enn det selveste Amazonaselva tar med seg av ferskvann ut i havet på like lang tid.

 

 

 

Mysterium nr. 2: Skogen sår sitt eget regn

For at det skal regne trengs det mer enn fuktige luftmasser. Fuktigheten trenger små partikler som den kan kondensere rundt. Sot- og røykpartikler fungerer ikke. Det beste er organiske, små partikler fra vegetasjonen som svever rundt i lufta. Trærnes luktpartikler er ypperlige. Forsvinner trærne, blir det færre gode partikler i lufta, og dermed mindre regn.

 

 

 

Mysterium nr. 3: Amazonas suger til seg fuktig luft

Inntil nylig skjønte ikke klimaforskerne hvorfor det regner så mye over Amazonas. Regnestykket med nedbør skapt av fuktigheten som ble drevet inn over land av de vestlige passatvindene over Atlanterhavet gikk rett og slett ikke opp. Men de siste årene har forskerne oppdaget at regnskogen skaper sitt eget lavtrykk. Slik blir fuktiuge luftmasser sugd fra havet og inn over land. Regnskogen er en «biotisk pumpe», sier klimaforskerne.

 

 

 

Mysterium nr. 4: De flyvende elvene

Dette er hemmeligheten som forklarer hvorfor Sør-Brasil ikke er tørrland, på samme måte som ørknene i det sørlige Afrika og i Australia som ligger på samme breddegrad. La oss følge figuren under: 1) Varmen ved ekvator får havvann til å fordampe. 2) Skyer beveger seg innover og bytter fuktighet med skogen. 3) Ved Andesfjellene skaper regnet kildene til Amazonaselva. 4) Resten av fuktigheten vanner Sør-Brasil.

Og det er ikke bare Brasil som nyter godt av regnet fra Amazonas. Nedbøren over store deler av Argentina, Uruguay og Paraguay kommer fra Amazonas, og disse områdene er selve kornkammeret i Sør-Amerika. Jo mer avskoging i Amazonas, jo mindre regn i Sør.

 

 

Mysterium nr. 5: Skogen er Brasils vindsegl

Her har jeg ikke funnet en egen illustrasjon. Men nedenfor ser du de fem mysteriene, pluss en hel haug andre av skogens hemmeligheter, oppsummert i én tegning. Poenget med vindseglet er at det ikke finnes sykloner eller tornadoer over Amazonas, til tross for mye varme og fuktighet. Én av grunnene til det er at skogens ruglete overflate og bladverk bremser ned vindene som oppstår. Uten skog, mer vind.

 

 

Treet startet som forskningsformidling. I dag tar Treet også stilling i miljøpolitiske spørsmål i Brasil, for eksempel som en motstander av storskala utvinning av vannkraft i Amazonas. Treet er også en sterk forsvarer av urfolks rettigheter og en forkjemper for gjenplanting, parker i byene og økologisk landbruk.

Jeg bruker ofte disse illustrasjonene i foredrag og forelesninger. De finnes i enkle versjoner, som her, eller i mer vitenskapaplige versjoner, noe som egner seg på universiteter og høyskoler. Jeg vil veldig gjerne ha dem oversatt til norsk. Er det noen der ute som kan hjelpe meg?

 

Lese mer?

Last ned rapporten til Antônio Nobre her.

Ta en kikk på Treets facebook-profil her.

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 9. februar 2017

Filled Under: Amazonas, forskning, klima, miljø, regnskog

Views: 705

Comments are closed.