MENU

Slik forstår du millionprotestene i Brasil 15. mars

Søndag 15. mars vil gå inn i brasilianske historiebøker. To millioner mennesker strømmet ut på gater og torg over hele landet, i en av de aller største politiske demonstrasjonene i Brasils historie. Her er seks spørsmål og svar for å forstå protestene bedre.

 

protesto rio

 Copacabana i Rio Søndag 15. mars. Legg merke til den lille meldingen i rødt skrift, på banneret nederst til venstre: «Intervenção militar». Heldigvis er det bare et bittelite mindretall som mener det er en god idé, men jeg synes likevel det er bekymringsfult.

 

Brasil har sett mange store demonstrasjoner de siste årene, men 15. mars skiller seg ut fra alle de andre: For første gang på 50 år var det grupperinger på den politiske høyresiden som sto bak en politisk massemobilisering i Brasil.

Folk protesterte mot korrupsjon og vanstyre, og mot president Dilma Rouseff og hennes parti PT. Mange krevde at hun bør stilles for riksrett (impeachement), og noen svært få ønsket militær intervensjon for å kaste henne.

 

1. Hvorfor demonstrerte millioner av brasilianere 15. mars?

Den utløsende faktoren var den gigantiske korrupsjonsskandalen som ryster Brasil akkurat nå. I den såkalte Operação Lava Jato (operasjon bilvask) er politiet i ferd med å avdekke et massivt kartell- og smørenettverk som involverer statsoljeselskapet Petrobrás, et titalls av de største bygge- og entreprenørselskapene i landet (samt noen utenlandske) og ledende politikere, helt opp til presidentene i Senatet og Representantenes hus. Foreløpig er ingen sittende ministre eller Dilma Rousseff selv mistenkt, men svært mange brasilianere er overbevist om at presidenten og PT styrer korrupsjonsnettverket for å pløye penger tilbake til valgkampkassen til PT og regjeringens støttepartier.

Samtidig er folk frustrerte over at inflasjonen øker og rett ut forbannede på at den regjeringskontrollerte prisen på strøm og bensin settes opp. De mener dette er løftebrudd fra Dilma Rousseff, og at hun lovte noe helt annet før hun ble gjenvalgt som president i oktober 2014.

De bakenforliggende årsakene til demonstrasjonene er mange. Men sannsynligvis er den viktigste årsaken frustrasjonen over at PT har vært med makten i 13 år på rad, og uenighet med den PT-ledede regjeringens politikk. Det er også generell misnøye med at den økonomiske veksten har stoppet helt opp, og at de store sosiale framskrittene tidlig på 2000-tallet (mindre fattigdom, høyere minstelønn, mindre arbeidsledighet, etc.) ser ut til å stagnere.

 

2. Hvor mange deltok i demonstrasjonene?

Brasiliansk media opererer med tallet 2 millioner mennesker. Dette er basert på militærpolitiets opplysninger, noe som er den vanligste kilden til slike anslag.

Men det er usikkerhet knyttet til tallene. Ifølge militærpolitiet var det på det meste én million mennesker på og rundt Avenida Paulista i São Paulo på søndag. Ifølge Datafolha, et meningsmålingsinstitutt knyttet til storavisa Folha de São Paulo, var det 210.000 mennesker på Avenida Paulista til sammen gjennom hele dagen.

Militærpolitiet og Datafolha bruker forskjellige metoder og har kommet til ulike tall. Men uansett: Søndagens demonstrasjon var en av de største i brasiliansk historie. Ifølge Datafolha større enn protestene i juni 2013, og de største siden demonstrasjonene for direkte presidentvalg mot slutten av militærdiktaturet, de såkalte Diretas Já i 1984.

Men for å relativisere litt: Under Diretas Já deltok fem prosent av befolkningen, ifølge historieprofessor Lincoln Secco ved USP. Tar vi tallet to millioner i dag, er det én prosent av befolkningen.

 

3. Hvem var det som demonstrerte?

Dette er en av de store nyhetene ved 15. mars-demonstrasjonene. Vanligvis er det folk fra middelklassen og på den politiske venstresiden som demonstrerer i Brasil, ikke ulikt et norsk 1. maitog. Denne gangen var det middelklassen på den politiske høyresiden som var i gatene. Og det har ikke skjedd siden 1964, da det var store demonstrasjonstog mot den venstreorienterte presidenten. De demonstrasjonen var noe av det generalene brukte for å rettferdiggjøre militærkuppet senere samme år.

Det er selvfølgelig uenighet også om hvem som demonstrerte, gjerne avhengig av standpunkt og agenda. Litt karikert: Høyresiden framstiller det som et spontant opprør av folk flest som er lei det korrupte PT-styret. Venstresiden framstiller det som et elitefinansiert prosjekt for borgerskapet som er misfornøyde over at de tapte valget i fjor.

Ingen av de to versjonene er korrekte. De fleste analysene jeg leser i Brasil nå, mener at 15. mars-demonstrasjonene hovedsakelig bestod av folk i sentrum og på høyresiden av den politiske skalaen, og nesten utelukkende av folk som stemte på høyrekandidaten Aécio Neves (PSDB) ved presidentvalget i 2014.

 

4. Hvem sto bak?

Dette er også interessant. Det var tilsynelatende ingen sentral organisering av demonstrasjonene. Og som i juni 2013 ble folk mobilisert via sosiale medier. Det har vært ulike organisering rundt om i landet, men tre grupperinger har gått igjen: Vem Pra Rua (kom ut på gata), Movimento Brasil Livre (bevegelsen for et fritt Brasil) og Revoltados Online (De opprørte online).

Alle de tre krever at president Dilma skal stilles for riksrett, den siste grupperingen også at militæret bør gripe inn. Politikere fra flere opposisjonspartier støttet protestene, men ingen støtter åpenlyst kravet om riksrett.

Ifølge en sak i nyhetsmagasinet Carta Capital, har noen av personene involvert sterke bånd til tenketanker i USA. Jeg kan ikke vurdere sannhetsgehalten i denne saken, men det er interessant lesing.

 

 

5. Har 15. mars-demonstrasjonene sammenheng med protestene i juni 2013?

Ja og nei.

Ja fordi begge var massedemonstrasjoner som samlet millioner av mennesker over hele landet, mobilisert via sosial medier. Ja fordi mange av kravene var de samme: Mindre korrupsjon, mindre vanstyre, bedre helse og bedre utdanning.

Nei fordi 15. mars-demonstrasjonene var organisert av den politiske høyresiden og bestod hovedsakelig av folk i sentrum og på høyresiden. Nei fordi 15. mars-demonstrasjonene krevde president Dilmas avgang og var et direkte angrep på PT-regjeringen og PT.

 

6. Hvilke politiske følger får protestene?

Dette er selvfølgelig det store spørsmålet. Ser vi på historien vil ikke demonstrasjonene få store følger. Diretas Já i 1984 nådde ikke sitt eksplisitte mål om direkte presidentvalg. Også protestene i juni 2013 fikk magre resultater. Noen få konkrete lovforslag ble arkivert, men de store reformene president Dilma Rousseff lanserte ble enten parkert av Kongressen eller rett og slemt glemt.

Det eksplisitte krevet om riksrett har svært liten sjanse for å bli materialisert. En brasiliansk president skal ha begått svært alvorlige lovbrudd mens hun satt ved makten for å kunne bli stilt for riksrett. Så selv om Dilma Rousseff mot formodning skulle bli involvert i Petrobras-skandalen fordi hun var styreleder i selskapet mens hun var energiminister, kan hun ikke stilles for riksrett i dag. Hun ble nettopp valgt til president for perioden 2015-2018. Og siden Brasil ikke har parlamentarisme som i Norge, finnes det så vidt jeg vet ingen annen måte enn riksrett for å tvinge henne ut av presidentembetet.

Men Dilma Rousseff og PT skades selvfølgelig av disse demonstrasjonene. Nå har hun under 10 prosents oppslutning i folket, og det er altså bare fire-fem måneder etter at hun vant valget. Opposisjonspartiene styrkes, noe som sannsynligvis vil vare fram til kommunevalgene i 2016.

I Kongressen stiller presidenten og regjeringen svakere, og de vil få enda mer trøbbel med å gjennomføre sin politikk. Opposisjonspartiene, og flere av regjeringens støttepartier, vil kreve mer enn én finger på rattet. Det er svært problematisk for regjeringen, og for Brasil vil jeg påstå, i en tid hvor økonomien krever solide og upopulære grep.

Ett konkret resultat kan vi se allerede. President Dilma prøver nå å framstå som ny, med ”dialog” som sitt nye slagord. Da hun møtte pressen for å svare på spørsmål i går, mandag, var det med en vennligere og åpnere tone enn før. Om ikke annet er det en start på den lange marsjen for å få Brasils økonomi på rett kjøl, for å komme venner og fiender i Kongressen i møte, og for å redde sitt eget ettermæle.

Anbefaler denne saken i storavisa Estado de São Paulo der 15 statsvitere, historikere, filosofer og sosiologer skriver kort om hva de mener er nytt i brasiliansk politikk etter 15. mars-demonstrasjonene.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 17. mars 2015

Filled Under: protest

Views: 485

2 Responses to Slik forstår du millionprotestene i Brasil 15. mars

  1. Luis Conceicao sier:

    Hei Torkjell,

    det er et faktum at protestene dras i gang av velgere som ikke stemte PT under siste presidentvalg. Men det går ikke an å overse at motstanden mot Dilma Rousseffs styre er økende og at det begynner å bli en god del av de stemte for henne som støtter hennes avgang.

    Dilma har satt tilbake og tilrettalagt for mer korrupsjon i Brasil gjennom endringer i straffeloven som gjør at ansvarlige for hvitsnipkriminalitet får et lettere liv, med hennes partifeller Jose Genoino og Jose Dirceu som fremste favoriserte.

    Hennes holdning til korrupsjonsskandalen i Petrobras er ikke til å skryte av heller.

    Det er ikke rart at protestene mest sannsynlig kommer til å øke og at 62% av brasilianere synes i dag at hun gjør en dårlig jobb.

    Jeg har selv vært PT-tilhenger i alle de årene, deltok i demonstrasjoner både for direkte valg og for riksrett for ekspresidenten Collor, men har fått nok av et parti som nå ikke viser annet enn støtte til omfattende korrupsjon både i Brasil, Venezuela og Bolivia. Alt dette med tydelige trekk av en slitasje av ideer og midler for å føre Brasil fremover.

    Volden, inflasjonen, korrupsjon alt som ikke kjennetegner et velstyrt land vokser i dagens Brasil.

    mvh

    Luis

  2. Brasileira sier:

    […] Folk protesterte mot korrupsjon og vanstyre, og mot president Dilma Rouseff og hennes parti PT. Mange krevde at hun bør stilles for riksrett (impeachement), og noen svært få ønsket militær intervensjon for å kaste henne. Se her for en analyse av 15. mars-demonstrasjonene. […]

Legg igjen en kommentar