MENU

Regnskog vs. industrijordbruk i Brasil

I en reportasje i Aftenposten 2. januar (dessverre ikke på nett) belyses konflikten mellom miljøvern og industrijorbruk i Brasil. Blikkfanget i reportasjen er et stort bilde av senator Katia Abreu til hest. Hun er president i storbondeorganisasjonen CNA og en leder for godseierlobbyen bancada ruralista i Kongressen. Tre av hennes uriktige påstander gjengis som fakta i reportasjen, noe som framstiller industrijorbruket på en alt for positiv måte.
 Katia Abreu, senator og president i Brasils storbondeorganisasjon CNA.
”Agrobusiness står bak 37 prosent av alle jobber i Brasil.” Det er en grov feil. Primærnæringene sysselsetter omtrent 15-20 prosent av Brasils arbeidstakere. Av alle arbeidsplassene i landbruket finner vi 80 prosent i familiejordbruket, ifølge Brasils organ for landbruk og forsyning (CONAB). Agrobusiness bidrar altså med maksimum noen få prosent av alle jobber i Brasil, ikke 37 prosent slik Katia Abreu påstår.
”Agrobusiness bidrar til nærmere 40 prosent av Brasils eksport.” Det er også feil. Ifølge det brasilianske departementet for utvikling, industri og utenrikshandel (MDIC) står råvarer for omtrent halvparten av Brasils eksport, men da er mineraler som jernmalm og bauksitt inkludert. Industrijordbrukets bidrag til eksport er nok nærmere 25-30 prosent.
”Vi er vanlige folk.” De aller fleste brasilianske jordeiere er vanlige folk. Men Katia Abreus storbondeorganisasjon CNA ledes av de mektigste jordeierne i Brasil, et av landene i verden med skjevest fordeling av jord. Katia Abreu selv eier en ranch på 100 kvadratkilometer, eller 100.000 dekar, ifølge et intervju i Dagens Næringsliv i fjor. Katia Abreus godseierlobby er en av de mest reaksjonære gruppene i Kongressen, og kjemper gjennom lover som undergraver miljølovgivningen og angriper urfolks rettigheter. Dette er ikke vanlige folk, dette er den konservative eliten i Brasil.
Industrijordbrukets betydning for Brasil er stor, men likevel langt mindre enn det Katia Abreu påstår. Miljøskadene, derimot, er betydelig høyere enn det senatoren innrømmer. Tallenes tale er klar: Tre fjerdedeler av de avskogede områdene i Amazonas er beiteland for kyr og soyaplantasjer. ”Hun ses på som en trussel mot regnskogene” er tittelen på Aftenpostens reportasje. Det er for forsiktig. Ikke bare er Katia Abreu og godseierne en trussel, de er den største trusselen mot regnskogene i Brasil.
Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 10. januar 2013

Filled Under: Amazonas, avskoging, Katia Abreu, landbruk, regnskog

Views: 783

4 Responses to Regnskog vs. industrijordbruk i Brasil

  1. I stedet forbare å ha negativ omtale om skogbruk (avskoging) i Brasil, så burde dere hatt reportasjer om den utrolige skogreisinga som skjer i Brasil. Det er enorme arealer som har blitt beskoget med eukalyptus, og som skjøttes på en eksemplarisk måte. Kanskje det beste skogbruket i verden. Dessuten burde det vært vist hvor mye CO2 som ble brukt i denne skogproduksjonen!

  2. Torkjell Leira sier:

    Hei Svein!

    Takk for besøk og takk for kommentar. Bare så det er sagt: Denne bloggen drives av en enkeltperson, så alt som legges ut her er mine personlige meninger.

    Så til saken: Ja, det er enorme områder som plantes med trær i Brasil. Men i de fleste av tilfellene har det jo stått skog der fra før… De områdene med skog både i Amazonas, cerrado og atlanterhavsskog som hugges og brennes ned er langt større enn områdene som gjenplantes. Jeg gjorde en sammenlikning for noen år siden, og kom fram til at gjenplanting, målt i areal, var 1% av avskogingen. Det biologiske mangfoldet er uendelig mye større i naturskog enn i eukalyptusplantasjer.

    Du nevner CO2. CO2-innholdet i urørt skog, uansett økosystem i Brasil, er mye større enn i plantasjeskog. Så om man er opptatt av skogvern, biologisk mangfold og klimaendinger, så er vern av naturskog det man bør bruke ressursene sine på.

  3. Svein Bråten sier:

    I urskogen (regnskogen) urskogen er det balanse. Det vil si at det til en hver tid frigjøres like mye CO2 (ved råtning) som det forbrukes. Derfor spiller det ingen rolle om regnskogen hogges eller ikke, hva angår klimaproblematikken. Det er først når trevirke brennes, for f eks å gi plass for soya, at det frigjøres de enorme mengdene med lagret CO2. I motsettning til de boreale skogene på den nordlige halvkule, så lagres det heller ikke noe i humusen.

  4. Torkjell Leira sier:

    Hei igjen Svein!

    Helt enig, bortsett fra at det du sier om at det ikke spiller noen rolle om regnskogen hogges eller ikke. En slik formulering kan misforstås. Når det gjelder skogplanting på brakkland, så vil jo det selvfølgelig bidra til opptak av CO2 fra det øyeblikket trærne plantes. Men i et historisk perspektiv, hvis man regner med den opprinnelige skogen som stod der og ble brent ned, vil utslippene være større.

Legg igjen en kommentar