MENU

Om bilylykker, brasilnøtter og verdens villeste veiprosjekt

Søndag dro vi endelig inn til yanomamiene. Fabelaktig tur, følte nesten at jeg var på en ekspedisjon med National Geographic. Det var bare helikopteret som mangla… Men samtidig er jeg opprørt og oppriktig forbanna over historien til indianerne i dette området. Måten det brasilianske militærregimet behandlet yanomamiene på var en komplett tragedie.
Her begynner riksveien Perimetral Norte inn til Yanomamiene.
Et av militærdiktaturets villeste megaprosjekter het Perimetral Norte – den nordlige grensen. Dette skulle bli en riksvei gjennom øst-vest gjennom hele Amazonas, 3-4000 km fra Atlanterhavet til Colombia. Det var hovedsaklig militære interesser som lå bak, med en tilgjort defensiv diskurs: Integrar para não entregar (integrere for ikke å gi bort). Underforstått: Amazonas var ikke koblet til resten av Brasil med veier, derfor var det enkelt for nabolandene å okkupere.
Siste kartsjekk på biltaket. Gutta på tur: Rodrigo og Leonardo fra statsadvokats- / ombudsmannskontoret MPF, Davi Yanomami, Vicente, Moreno og Helder fra ISA.
I realiteten utgjorde ikke nabolandene i nord noen reell trussel, kanskje var det heller omvendt? Men dette var et militærregime under den kalde krigen som gjorde som det ville. Resultat: Enorme menneskelige lidelser (indianerne døde av sykdommer, sult, fordriving), gigantiske lån i utenlandske banker (som ga stor utenlandsgjeld og gjeldskrise på 80-tallet) massiv avskoging og en vei som heldigvis ikke ble bygd ferdig.
Davi Yanomami og Torkjell Leira ved grensa til yanomami-territoriet
I området vi besøkte var det 35 landsbyer før veien kom. Men mange ble syke og døde, mange ble fordrevet, mange endte i avhengighetsforhold, prostitusjon og fattigdom, jorda ble solgt uten at de ble spurt. Det ble total sosial kollaps. I dag, 40 år seinere, er det sju landsbyer tilbake, og mange av indianerne er spredd rundt i fattige nabolag i byen Boa Vista eller på ulike jordreformprosjekter. Landsbyene har problemer med alkohol, yanomami-identiteten er svak, og det er fortsatt bønder ulovlig inne på området.
Men heldigvis går det riktig vei. Brasil er blitt et demokrati. Urfolks rettigheter blir mer respektert. Bøndene er på vei ut etter årevis med press og anmeldelser fra yanomamiene. Det er blant annet derfor statsadvokaten er med. Men det jeg vil fortelle om her er et helt nytt og lovende prosjekt om paranøtter.

Paranøttrær kan bli 40 meter høye. Dette er kanskje 25. Jada, jeg vet at dette bildet ligger feil. Men jeg klarte ikke å fikse det i farta…
Paranøtt – eller Brasilnøtt siden de andre delstatene i Brasil ble misunnelige på Pará – er den mørke knallharde nøtta du ikke klarer å åpne i jula. Dette området er fullt av paranøttrær. En kilo brasilnøtter kan du selge for 10-15 kroner, og ett tre kan gi opptil 300 kilo. Altså mange tusen kroner per tre. Det er mye penger i dette området. Tidligere solgte yanomamiene paranøttene billig til bøndene, de samme som er ulovlig i området. Nå selger de med ISAs hjelp til dobbel pris på markedet i Boa Vista. Det betyr mer penger til å kjøpe mancheter, batterier og lommelykter, kopper og kar til matlaging, salt til å salte ned fisk og kjøtt, sukker, ris og mel til matlaging, fiskekroker og fiskesnøre. Det gir mer økonomisk uavhengighet og bedre levekår.
Med enkle midler kan kvaliteten til paranøttene bli radikalt bedre: 1. ikke la nøttene komme i direkte kontakt med bakken, 2. tørke dem godt, 3. lagre dem luftig. Bedre kvalitet = høyere pris. Dette er også en god inngang til å diskutere pengeøkonomi (hvor mye koster ting, bruksverdi, hva er rettferdige bytteforhold), hva man kjøper (mat, ikke brennevin), hvordan unngå å bli lurt, osv.

Panseret til Fiaten etter et ublidt møte med en lastebil.

På veg hjem krasjer den andre bilen. Heldigvis ingen personskader, og bilen kjører for egen maskin etterpå. Det var en klassisk, brasiliansk ulykke: Det er kveld, det er mørkt og lite trafikk på veien. Men det er også da de gamle vrakene av noen lastebiler sniker seg ut, fullstendig nedlessa av sukkerrør, ved eller flyttelass. De kjører uten lys og spyr ut eksos. Den andre bilen i vårt følge kjører i 80-90 km/t inn i det de tror er tåke og bremser ned da de plutselig får øye på hekken til en lastebil i krabbefart dukke opp. De bråbremser, men sklir inn under lasteplanet, panseret trykkes ned og skrapes opp, helt til de stopper 5 cm før frontruta knuser. Lastebilen kjører bare videre…
FacebooktwitterlinkedinFacebooktwitterlinkedin

Written by:

Published on: 19. februar 2011

Filled Under: avskoging, bildeserie, regnskog, Regnskogfondet, reise, Yanomami

Views: 939

Legg igjen en kommentar