MENU

Nye store protester mot Dilma og PT

Søndag 16. august tok hundretusener av brasilianere til gatene for å protestere mot president Dilma Rousseff. Det var tredje gang i år, og det nye ved søndagens demonstrasjoner var at ledende opposisjonspolitikere deltok. Presidentens stilling er svakere enn noensinne, men hun blir sannsynligvis sittende. Men hvorfor protesterer folk, og hva vil skje nå?

 

Protest Brasilia 16 august 2015

Demonstranter foran Kongressen i Brasilia. På det store banneret står det «IMPEACHMENT» – riksrettsak. Foto: AFP/PressTV

 

Felles krav: Dilma må gå!

Over hele Brasil demonstrerte folk på søndag. Den felles parolen var at president Dilma må gå av. De største bannerne krevde riksrettsak, noen får grupper ønsket at de militære styrkene skal intervenere for å fjerne presidenten. En tredje variant ble fremmet av tidligere president Fernando Henrique Cardoso fra høyreopposisjonens parti PSDB: Han sa i et intervju på mandag at Dilma burde vise ansvar og storhet og trekke seg.

 

Hvorfor protesterer folk?

Bakgrunnen er den store misnøyen med tingenes tilstand i Brasil. Økonomien er i krise, noe folk flest merker ved at prisene og arbeidsledigheten stiger. Politikke preges av kaos, der selv presidentens støttepartier åpent kritiserer og motarbeider regjeringen. På toppen av det hele kommer den store korrupsjonsskandalen, ofte kalt «Petrolão», som involverer statsoljeselskapet Petrobras, de største private bygge- og entreprenørselskapene og en lang rekke ledende politikere. Dilma var styreleder i Petrobras i sju år, og folk flest mener hun må ha visst om det.

 

Oppsisjonens ulike strategier

Tre grupperinger står bak de fleste demonstrasjonene: Vem Pra Rua (kom ut på gata), Movimento Brasil Livre (bevegelsen for et fritt Brasil) og Revoltados Online (De opprørte online). Alle de tre krever at president Dilma skal stilles for riksrett, den siste grupperingen også at militæret bør gripe inn.

Den store nyheten ved søndagens demonstrasjoner er at det viktigste opposisjonspartiet PSDB deltok. Ledende representanter som Aécio Neves (presidentkandidat i 2014) og José Serra (presidentkandidat i 2002 og 2010) holdt korte appeller og støttet kravet om riksrettsak.

 

Hva skjer nå?

Sannsynligvis ingen ting. Det vil si, kaoset i brasiliansk politikk fortsetter. Men president Dilma blir sannsynligvis sittende. Bestemmelsene for å åpne riksrettsak mot en sittende president i Brasil er svært strenge, og situasjonen er langt fra der hun formelt kan bli stilt for retten. På den andre siden mener noen at hvis presset blir sterkt nok, vil formalitetene måtte vike.

En grunn til at rikssrettsak er usannsynlig, er at det ikke finnes gode alternativer. Hvem skal ta over? Visepresident Michel Temer fra partiet PMDB? Få ønsker det, heller ikke han selv. Å styre Brasil i dag er en svært utakknemlig oppgave. Skal presidenten i senatet eller underhuset ta over? Skal det utlyses nyvalg?

Her spriker demonstrantenes oppfatninger. Og denne mangelen på samling svekker kravet om riksrettsak. Samtidig mener mange i opposisjonen at å la presidenten og hennes parti lide seg gjennom år med økonomisk krise fram mot presidentvalget i 2018 kan være den beste strategien.

 

Lese mer?

Her er en god leder i New York Times som sier at å presse president Rousseff ut nå, uten klare beviser, ville vært et stort tilbakeslag for det brasilianske demokratiet.

Her er VGs sak om protestene, der jeg selv er intervjuet.

Og her er NTBs sak, gjengitt i Aftenposten.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 18. august 2015

Filled Under: Aécio Neves, Dilma Rouseff, José Serra, politikk, protest

Views: 544

Legg igjen en kommentar