MENU

Norge, regnskog, REDD og Amazonas

13. januar holdt jeg en gjesteforelesning om Norge, Amazonas og klima på NMBU på Ås. Altså Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dette innlegget finner du hovedpoengene og noen av bildene. Men aller først: Takk til studentene for mange gode spørsmål!

 

avskoging+soya+xingu+TL

Regnskog og soyaplantasje i Mato Grosso i Brasil. Norske griser, kyr, kyllinger og laks fores opp på soya fra denne delstaten. Foto: Torkjell Leira

 

 

Tittelen jeg var invitert til å snakke rundt var ”Norges regnskogsamarbeid, REDD+ og Amazonas.” Jeg valgte å dele forelesningen i fem deler.

 

  1. Intro: Hva er det som er så viktig med denne regnskogen?
  • Biologisk mangfold (50-80% av artene)
  • Kulturelt mangfold (Eks: flertallet av jordas 6000 språk)
  • Livsviktige økosystemtjenester (vann, nedbør, pollinering, etc.)
  • Klimagassutslipp (10-15% av globale utslipp fra regnskogødeleggelse)

 

  1. Status: De største truslene mot Amazonas i dag

Avskogingen skjer på grunn av penger. Amazonas er full av ressurser, og er blitt gradvis mer integrert i det globale, kapitalistiske systemet. Viktigst for verden: råvarer og energi.

Intern utvikling: urbanisering og befolkningsvekst.

 

Skjermbilde 2016-01-13 kl. 10.06.40

Årlig avskoging i brasiliansk Amazonas 1988-2015. Tiårstrenden er fantastisk, en reduksjon på omtrent 75% i forhold til det historiske gjennomsnittet. Men de siste fire årene har avskogingen ligget stabilt på omtrent 5000 kvadratkilometer i året. Kilde: Mongabay, basert på data fra INPE.

 

De største truslene, de såkalte ”drivers of deforestation”

  • tømmerhogst
  • veibygging
  • olje og gass
  • vannkraft
  • gruvedrift
  • landbruk (kjøtt og soya)

 

  1. Aktuelt: REDD og den nye Paris-avtalen
  • Forkortelse for Reduced Emissions from Deforestation and Degradation
  • Opprinnelig et initiativ for å redusere klimagass-utslipp fra avskoging fra fattige, tropiske land.
  • Utvidet tematisk. Derfor REDD+.
  • Idé: Billigst, enklest og raskest. Rike land betaler, fattige land gjør jobben.
  • Rasjonale: Rike land har skapt klimaendringene, derfor må de også betale for å rydde opp.
  • Norges rolle avgjørende!

Paris agreement

Slik ser det altså ut, sluttdokumentet fra Paris. Selve avtalen er på 11 sider, 29 artikler og drøyt hundre nummererte avsnitt.

 

Paris-avtalen er god, men utilstrekkelig

  • Ny, forpliktende klimaavtale, 190 land
  • Mål: max 2 grader, ”streber etter” 1,5 ved år 2100
  • Både rike og fattige land kutter (≠ Kyoto)
  • Rike land: 100 mrd USD årlig i støtte til fattige land
  • Alt som trengs, men for beskjedne kutt-forpliktelser
  • Kutt ikke bindende
  • Ingen sanksjonsmekanismer

 

REDD er inne i Paris-avtalen

Intakte økosystemer, inkludert regnskog, er nevnt i forordet:   ”noting the importance of ensuring the integrity of all ecosystems, including oceans, and the protection of biodiversity […]”

Menneskerettigheter og urfolks rettigheter er nevnt i forordet:   «Parties should, when taking action to address climate change, respect promote and consider their respective obligations on human rights, the right to health, the rights of indigenous peoples, local communities […]

Begrepet REDD er inne i selve avtalen, i artikkel 5:   ”Parties are encouraged to take action to implement and support […] policy approaches and positive incentives for activities relating to reducing emissions from deforestation and forest degradation […]”

 

  1. De norske regnskogsmilliardene
  • Bali 2007: Opptil 3 mrd kr årlig 2008-2012.
  • Paris 2015: Forlenget til 2030
  • Opprinnelig forslag: Regnskogfondet og Naturvernforbundet
  • Norge har avtaler med FN (UN-REDD) og Verdensbanken (FCPF)
  • Bilaterale avtaler med over 12 land, Brasil og Indonesia klart størst.
  • Støtter også sivilt samfunn og forskning.
  • NB: Regnskogfondet forvalter ikke disse pengene…

 

KOS egenpresentasjon

Regjeringens egenpresentasjon av Klima- og skogsatsingen: «Norges viktigste internasjonale klimatiltak er å bevare regnskogen». Jeg er helt ening.

 

  1. Amazonasfondet i Brasil
  • Opprettet i 2008, første store REDD-mekanisme
  • Opprinnelig forslag fra miljøbevegelsen i Brasil
  • Norge: 6 mrd kr i støtte 2009 – 2015
  • Like før Paris: Viderefører på samme nivå til 2020
  • Pengene går til prosjekter for å forebygge og bekjempe avskoging i Amazonas. Nå: 80 prosjekter
  • Utfordringer: manglende åpenhet, små aktører ”ekskludert”, treg søknadsprosess, politisk utvikling
  • Paradokset BNDES

 

Lese mer?

Her kan du laste ned Paris-avtalen

Forelesningen «Indigenous peoples and conservation in the Amazon»

Alle foredrag og forelesninger på BrasiLeira

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 13. januar 2016

Filled Under: Amazonas, foredrag, miljø, Norge-Brasil, regnskog, urfolk

Views: 768

Comments are closed.