MENU

Millioner i gatene mot Dilma, Lula og PT. Men hva nå?

Søndag 13 mars protesterte millioner av mennesker over hele Brasil. Det var eliten som var i gatene, likevel var dette de største demonstrasjonene mot president Dilma Rousseff, tidligere president Lula og deres parti PT noensinne. Presset mot Dilma øker, regjeringskoalisjonen knirker i sammenføyingene, men ingen vet ennå hvor dette ender. Svaret ligger i rettsvesenet.

 

 

protesto-paulista-20150315-01_original

500.000 eller 1,4 millioner i São Paulo? Anslagene varierer. Men søndagens protester var de største i storbyens historie, ifølge Datafolha. Foto: O Globo.

 

PTs ubehagelige sannhet

De lange linjene først: Lulas, Dilmas og PTs ubehagelige sannhet – ja, hele den brasilianske venstresidas ubehagelige sannhet – har med søndagens protester nådd historiske proporsjoner.

Etter militærdiktaturet (1964-1985) var det PT og deres nære allierte, fagforeningssentralen CUT og de jordløses bevegelse MST, som eide gatene. Det var de som organiserte de viktigste politiske demonstrasjonene, og som mobiliserte de største folkemengdene. Motstanderen var alltid den korrupte eliten, ofte symbolisert ved sittende presidenter og guvernører.

I dag er PT selv den korrupte eliten. Massedemonstrasjonene organiseres av grupperinger på ytre høyre fløy, og protestenes hovedmål er å feie Dilma, Lula og PT ut av maktposisjonene i Brasil.

 

Hvorfor? Korrupsjon og resesjon

Den utløsende årsaken til at vinden har snudd 180 grader er korrupsjonsskandalen Lava Jato (bilvask). Kort forklart består saken av at et kartell av store, private byggeselskaper samarbeidet med korrupte folk i statsoljeselskapet Petrobras, og en prosent eller to av kontrakten ble underslått og ført tilbake til politiske partier. Mange mener Dilma må ha visst om korrupsjonen, i og med at hun var styreleder for Petrobras i mange år. Lula ble i forrige uke tiltalt av en dommer i São Paulo for å ha mottatt tjenester i forbindelse med korrupsjonssaken.

Den viktigste årsaken til misnøyen og demonstrasjonene er likevel økonomien. I fjor krympet den brasilianske økonomien med nesten 4 prosent. Inflasjonen økte til nesten 10 prosent, reallønningen sank og arbeidsløsheten steg. Det er krise. Folk flest føler de dårlige tidene på kroppen.

 

Lula jail balloon

Oppblåsbar Lula i fangedrakt under demonstrasjonene i Brasilia. Foto: Folha de São Paulo

 

Eliten tar til gatene

I første versjon av denne teksten rakk jeg ikke å forklare hvorfor jeg påsto dette i ingressen. Derfor: Begrepet «elite» tar jeg fra den konservative avisa Folha de São Paulo. De brukte begrepet da de omtalte resultatene fra intervjuer av mer enn 2000 deltakere i demonstrasjonene i São Paulo, gjennomført av meningsmålingsinstituttet Datafolha. Deltakerne var stort sett hvite menn med høy inntekt. 77 % hadde universitetsutdanning, mot 22% i delstaten São Paulo, og kanskje så lite som 3% i Brasil.

Les mer om Datafolhas undersøkelse her

 

Målet: Ut med Dilma, uansett måte.

Protestene hovedmål er å bli kvitt president Dilma Rousseff. Veien til det målet kan være mange. Tidligere har demonstrantene og den politiske opposisjonen satset på riksrettssak (og det engelske begrepet impeachement har blitt en dagligdags ord i brasiliansk portugisisk…). Men de formelle kraven til det er strenge, og saken er nå på vei til høyesterett. Derfor har mange tatt til orde for at Dilma bør trekke seg, som en akt av storhet for å redde Brasil fra kaos. Presidenten selv har avfeid det, og kontrer med å si at de som ber henne trekke seg frivillig har innsett at det ikke finnes rettslig grunnlag for riksrettssak. En liten gruppe ønsker at militæret skal gripe inn og avsette presidenten.

 

Svaret: The men in black

Det finnes neppe en god politisk løsning på dagens politiske krise. Grøftene er så dype, og prestisjen så høy, at verken posisjon eller opposisjon ønsker noe reell dialog. Nå virker det som om konfrontasjon blir sett på som løsningen, nå får det briste eller bære. Korrupsjonsskandalen kompliserer selvfølgelig bildet. Så godt som alle partier og alle storpolitikere, fra både høye- og venstreside, er involvert i den på en eller annen måte.

Det er altså rettsvesenet som i stor grad sitter på svaret på hva som vil skje. Med ordene til min venn Yuri Kasahara: ”Enter the men in black”. Nå er det dommerstanden som avgjør. To eksempler: Da lederen for underhuset i Kongressen Eduardo Cunha ble tiltalt, sank noe av presset på Dilma og PT. Cunha hadde vært en frontfigur i kampanjen for riksrettssak. Da Lula ble tiltalt i forrige uke, økte presset på presidenten.

Det store spørsmålet er da hvor velfungerende og uavhengig det brasilianske rettsvesenet er. Og svaret på det er: Varierende. Men de fleste har mye større tillitt til rettsvesenet, spesielt til høyesterett, enn til det politiske systemet.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 14. mars 2016

Filled Under: Dilma Rouseff, korrupsjon, Lula, politikk, protest

Views: 694

Comments are closed.