MENU

Lula+10

For ti år siden ble Lula da Silva innsatt som Brasils 35. president. Høy økonomisk vekst, historisk fordeling av rikdom og rekordlav avskoging i Amazonas er noe av den positive arven. Noen skjeletter begynner å ramle ut av skapet, likevel står Lula igjen som selve landsfaderen i det nye Brasil.

Det offisielle portrettet til Lula etter at han tok over som president 1. januar 2003.
(NB! Dette innlegget ble opprinnelig lagt ut i oktober 2012. Etter at jeg la om designet på bloggen har linjeskift i dette innlegget forsvunnet, og jeg klarer ikke å fikse det. Beklager.)
          Valget av Lula 27. oktober 2002 var det viktigste øyeblikket i Brasils moderne historie. For aller første gang ble en representant for folket valgt til president. Den symbolske verdien i at fattiggutten, fagforeningslederen og venstrepolitikeren Lula vant valget kan vanskelig overvurderes.
          Lula satt som president i to perioder til desember 2010. Aldri har en avtroppende president i noe demokratisk land hatt så stor støtte. Hele 80 prosent av befolkningen mente han hadde gjort en god jobb. Lulas store prosjekt var økonomisk vekst koblet med fattigdomsreduksjon. Han lyktes på begge områder. Brasil er i dag verdens sjette største økonomi, og har nylig gått forbi både Italia og Storbritannia. 35 millioner mennesker har tatt steget ut av fattigdm det siste tiåret. Samtidig har landet klart å redusere avskogingen i Amazonas med 80 prosent.
          En av de viktigste årsakene til Brasils framgang ligger i et oppgjør med nyliberalismen fra 1990-tallet. Med Lula og Arbeidernes parti (PT) ved makta har landet gjort store endringer i politikken. Mer stat og mer regulering er fellesnevneren.
          Brasils økonomiske vekst er i stor grad skapt av en fordelaktig verdensøkonomi. Kina har støvsugd verdensmarkedene for mange av Brasils viktigste eksportprodukter, som mineraler, soya og råolje. Men Brasils regjering har parallelt satset på mer regulering av markedene, og på mer bruk av statlige banker og selskaper i utviklingspolitikken.
          Det største grepet for fattigdomsreduksjon er Bolsa Familia (familiestipend). I regi av dette sosialprogrammet mottar 13 millioner av de fattigste familiene i dag økonomisk støtte. Til gjengjeld må de innfri krav om at barna går på skole og tar vaksiner, og gravide må følge programmer for reproduktiv helse. Samtidig har minstelønnen blitt kraftig oppjustert. Det har skapt en boom i hjemmemarkedet, noe som  har bidratt sterkt til den økonomiske veksten.
          Statlige grep er også en årsak til redusert avskoging. Aller viktigst har det vært å anerkjenne urfolks territorier og opprette nye naturvernområder. Myndighetene har videre kuttet i statlige subsidier til skograsering, og de verste lovbryterne får ikke lenger lån eller adgang til markedene.
God stemning 27. oktober 2002 da Lula ble valgt til president for første gang. L-tegnet for Lula. V-tegnet for seier. Parykk for party. Foto: Torkjell Leira

Les en øyenvitneskildring fra valgnatta her: Lulas historiske seier.

          Baksiden av medaljenbegynner nå å komme til syne. Korrupsjonsskandalen mensalão (det månedlige bidraget) er den mest aktuelle. Saken dreier seg om at PT, som ironisk nok framstilte seg som det etiske alternativet i 2002, kjøpte stemmer i Kongressen. I disse dager blir Lulas nærmeste medarbeidere dømt for korrupsjon av Brasils høyesterett, og PTs tidligere president, kasserer og partisekretær kan ende opp i fengsel.
          Den økonomiske veksten gått i stå. Finanskrisen og mindre import i andre land påvirker Brasil negativt, og avslører en økende avhengighet av råvareeksport. Den vellykkede fordelingspolitikken er først og fremst basert på pengeoverføringer fra staten. Middelklassens oppsving er basert på lettere adgang til å ta opp banklån. Framgangen skyldes altså i mindre grad varige, strukturelle endringer i økonomien.
          Et problem på lengre sikt er at velstandsøkningen er lite bærekraftig. Brasils nye middelklasse kjøper større TV-apparater, flere mikrobølgeovner, motorsykler og biler. Samtidig stimulerer myndighetene til mer forbruk og mer energibruk. Bilindustrien får skatteletter og bensinprisene holdes kunstig lave for å holde inflasjonen i sjakk. Dette er gammeldags vekstpolitikk som fører til mer forurensing og større klimagassutslipp. Brasilianske myndigheter spiller her bort en gylden mulighet til å slå inn på en lavkarbon utviklingsvei.
          Også suksessen i Amazonas truet. Skogloven, som er selve fundamentet i kampen mot avskoging, blir nå svekket etter press fra godseierlobbyen i Kongressen. Samtidig har Brasils økonomiske vekst ført til en voldsom økning i klimagassutslipp fra andre sektorer. Resultat: Brasils totale utslipp har økt kraftig siden 2010.
          Framtida til Brasil er selvfølgelig vanskelig å spå. Jeg tror følgende tre faktorer blir mest utslagsgivende. På hjemmebane dreier det seg om den nye middelklassens politiske rolle. Vil middelklassen, som i dag består av 100 millioner mennesker, omtrent halvparten av Brasil befolkning, presse på for mer fordeling, mindre korrupsjon og mer bærekraftig utvikling? Eller vil den være fornøyd med materiell framgang? Så langt peker pilen i retning av det siste alternativet.
          Verdensøkonomien er den andre faktoren. Brasils framgang på 2000-tallet er i stor grad finansiert av eksport av råvarer til gode priser. Fortsetter finanskrisen – noe den etter alle solemerker vil gjøre – vil ikke Brasil klare å opprettholde det siste tiårets vekst.
          Den tredje faktoren er klimaendringer. Brasil er et av de landene som kan bli hardest rammet av økte temperaturer. Det vil påvirke nedbørsmønsteret over hele det sørlige Sør-Amerika. Og det er nettopp der Brasil og nabolandene produserer mesteparten av sine matvarer, sin soya og sitt kjøtt.
          Hva med Lula? Han stilte ikke selv til valg, men var likevel PTs stemmesanker nummer én i lokalvalget i Brasil i oktober. I landets viktigste by São Paulo kjempet den voksende PT-stjernen Fernando Haddad i andre valgomgang mot en gammel kjenning, José Serra fra det sosialdemokratiske partiet PSDB.
Det er den samme Serra som tapte mot Lula i presidentvalget i 2002, og ditto mot PTs Dilma Rouseff i 2010. Slik representerte valget i São Paulo ikke bare oppgjøret mellom høyre og venstre, men også møtet mellom to generasjoner i brasiliansk politikk. PT og Haddad vant. Lula har posisjonert seg godt.
Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin
Previous post:
Next Post:

Written by:

Published on: 28. oktober 2012

Filled Under: Dilma Rouseff, José Serra, Lula, politikk, valg 2002, valg 2010, valg 2012

Views: 1080

Legg igjen en kommentar