MENU

K for Kina

Kina er den viktigste årsaken til Brasils økonomiske vekst på 2000-tallet. Handelen mellom de to landene er 20-doblet, og Kina er blitt Brasils viktigste handelspartner. Samtidig er Kina en av Brasils sterkeste rivaler internasjonalt. Her kan du lese mer om det motsetningsfylte forholdet mellom verdens fjerde og femte største land, og verdens nest største og sjette største økonomier. flags puzzle China Brasil

Kina og Brasil er stadig mer avhengige av hverandre. Når Kinas sentralbank forsiktig reduserer prognosen for vekst, gir det umiddelbart fall på børsen i São Paulo – Bovespa.

 

(Det følgende er utdrag fra et kapittel om Brasil i verden som ikke kom med i boka ”Brasil – Kjempen våkner”.)

 

Kina har endret verden i vårt årtusen. Landets økonomi er nå verdens nest største, bare USA er større. Det har snudd opp ned på globale handels- og investeringsstrømmer, og det har forflyttet det globale, geopolitiske tyngdepunktet østover.

 

Kina trekker Brasil med seg

Brasil er et av landene som har tjent mest på denne utviklingen. Kina støvsuger verdensmarkedene for råvarer Brasil har mye av. Jernmalm fra gruvene i Pará, råolje fra plattformene i havet utenfor Rio de Janeiro og soya fra plantasjene i Mato Grosso og Paraná kjøpes opp av kinesiske selskaper. Høy etterspørsel fører til høye priser, noe som sikrer Brasil store eksportinntekter. Det bidrar til økonomisk vekst. Samtidig importerer Brasil billige industrivarer fra Kina. Det betyr lavere priser på mobiltelefoner og datamaskiner, radioer og fotoapparater, lamper, varmeovner, kjøleskap og vaskemaskiner, pumper og annen småmekanikk, klær og sko, kjemiske produkter, plastikk, bildeler og leker, bare for å ta noen av varegruppene øverst på listene over Brasils import fra Kina. Det gir igjen lavere priser og lavere inflasjon, og er det én ting alle brasilianere frykter, så er det inflasjon. Minnene fra kaoset i årene med hyperinflasjon er ikke gode.

 

Dilma og Hu

Brasils president Dilma Rousseff besøkte Kina og landets president Hu Jintao før hun besøkte USA og Barrack Obama. Et godt eksempel på hvor viktige de to landene er for Brasil i dag.

 

Handelen er 20-doblet

Handelen mellom Brasil og Kina ble mer enn 20-doblet fra 2000 til 2010.[1] Kina ble Brasils viktigste handelspartner i 2009, en posisjon landet overtok fra USA. 2011 ble et rekordår for handelen mellom Brasil og Kina. Totalt ble det handlet for omtrent 75 milliarder dollar, og Brasil hadde et pent handelsoverskudd på 11 milliarder dollar.[2] 2012 så en annen symbolsk milepæl: For første gang i historien var Kina det landet Brasil importerte mest fra. Også der gikk Kina forbi USA.[3] Og dette er viktig: Kinas framvekst gir Brasil flere bein å stå på, både økonomisk og politisk. Det gjør Brasil mindre avhengig av USA og EU. Det åpner i sin tur for en mer selvstendig politikk på en lang rekke områder.

 

Trøbbel for brasiliansk industri

Alt dette er i utgangspunktet bra for Brasil. Samtidig er forholdet til Kina et tveegget sverd, for om ser vi på sammensetningen av handelen trer et mer bekymringsfullt bilde fram: 84 prosent av Brasils eksport til Kina er råvarer, og hele 98 prosent av importen er industrivarer.[4] De tre råvarene Brasil eksporterer mest av – jernmalm, soya og råolje – foredles i Kina. Jernmalmen omdannes til stål, soyabønnene til soyaolje og råoljen til bensin og diesel. Disse produktene har en mye høyere verdi enn de opprinnelige råvarene, og slik går Brasil glipp av inntekter. Lasteskipene som frakter brasilianske råvarer til Kina, kommer tilbake med billige, importerte industrivarer. De utkonkurrerer brasilianske bedrifter, akkurat som de utkonkurrerer norske industrieventyr som REC.

 

brazil-s-trade-surplus-with-china_chartbuilder

Brasils handelsbalanse med Kina 2008-2013. Det pene handelsoverskuddet for Brasil fortsetter, men det er bekymringsfullt at eksporten består nesten utelukkende av råvarer.

 

Den brasilianske industrien klager høylytt, både over konkurransen fra kinesiske bedrifter og politikken til sine egne myndigheter. De hevder at regjeringen setter landets framtid på spill ved å prioritere råvareeksport framfor satsing på innovasjon og industriutvikling. Hvorfor skal vi eksportere jernmalm billig til Kina for å importere den tilbake som dyrt som stål? spør de retorisk.

 

Selvforsyning vs. komparative fortrinn

De har et godt poeng. Det meste av tradisjonell utviklingsteori sier at industri er en forutsetning for å skape et stabilt, moderne samfunn og langsiktig vekst. Industrien skaper arbeid til de som flytter fra landsbygda til byene. Den skaper produkter som folk trenger og overskudd som kan investeres i ny produksjon og ny verdiskapning. Ringvirkningene i samfunnet er store, da industrien trenger arbeidskraft, råvarer, energi, transport og underleverandører. ”Hver arbeidsplass i industrien sørger for fire arbeidsplasser andre steder i samfunnet”, argumenterer Brasils nasjonale industrikonføderasjon (CNI). Sett i forhold til disse teoriene går Brasil i dag i motsatt retning.

På den andre siden hevder store deler av ortodoks økonomisk teori at land bør innrette sin økonomi for å delta i verdenshandelen med den type varer de har beste forutsetning for å lykkes med; de bør konsentrere seg om sine såkalte ”komparative fortrinn”. I dette perspektivet gjør Brasil alt etter boka. Landet utvinner naturressurser som er høyt verdsatt på verdensmarkedet, og tjener gode penger på det. Og de importerer varer som andre land produserer rimeligere. Svaret på industriens retoriske spørsmål om hvorfor Brasil skal eksportere jernmalm og importere stål er veldig enkelt: Fordi det er billigere! Det er billigere å frakte malmen til Kina eller Sør Korea for siden å ta den tilbake i form av stål, enn det er å prosessere den til stål på brasilianske smelteverk. Dette er komparative fortrinn i et nøtteskall.

 

Brasil mer avhengig av råvareeksport

Tendensen er uansett klar: Brasil blir stadig mer avhengig av råvareeksport. Siden begynnelsen av 2000-tallet har andelen råvarer steget fra omtrent 40 prosent til nesten 60 prosent av eksportinntektene. Andelen industrivarer har gått tilsvarende mye ned, fra 60 til 40 prosent. I 2011 kom nesten halvparten av Brasils eksportinntekter fra seks råvarer: Jernmalm, råolje, soya, kjøtt, sukker og kaffe. Disse seks produktenes andelen av total eksportverdi økte fra 28 prosent i 2006 til 47 prosent i 2011.[5]

Også sammensetningen av produkter innenfor hver enkelt eksportkategori endrer seg. Innenfor kategorien primærprodukter øker andelen uforedlede råvarer på bekostning av foredlede råvarer. Brasil eksporterer altså mer bauxitt og mindre aluminium, mer jernmalm og mindre stål, mer soyabønner og mindre soyaolje. Av de industrivarene som blir eksportert faller andelen høyteknologiske varer, mens andelen mindre teknologisk krevende varene øker. Det betyr at Brasil eksporterer flere eksospotter, men færre lastebiler, flere Havaianas, men færre pc´er. Tallene for eksport i 2012 viser at denne trenden kan være i ferd med å stoppe opp, men industrien er likevel ikke fornøyd med tingenes tilstand. Ifølge CNI opplever Brasil i dag såkalt deindustrialisering; industrien legges ned eller flagges ut.

 

Dilma besøkte Kina før USA

Dagens president Dilma Rousseff smertelig klar over landets betydning for Brasil. Et talende symbol: Som president besøkte hun Kina før hun besøkte USA. I 2012 underskrev Brasil og Kina en bred, tiårs samarbeidsplan der et av de konkrete målene er å doble handelen fram til 2016. Men ingen er interesserte i å tape på samarbeidet. Handelsveksten skal være ”balansert”, altså skal ingen land skal ha store overskudd eller underskudd i handelsbalansen dem i mellom.

 

Flags China eats BrazilDette er et godt bilde på brasiliansk industris oppfatning av forholdet til Kina…

 

Dumpinganklager begge veier

Myndighetene snakker varmt om at landenes økonomier er komplementære, at de ikke truer hverandre, og de gjør sitt ytterste for å tone ned uenigheter og konflikter. Det er likevel ikke vanskelig å se skjær i sjøen. Parallelt med økt handel har myndigheter og næringsliv i begge land bekymret seg stadig mer over det de oppfatter som motpartens urettmessige, delvis ulovlige handelshindringer. Brasil er verdensmester i å klage inn andre land for dumping i Verdens handelsorganisasjon (WTO). I 2012 sto landet alene for en fjerdedel av alle nye anti-dumpingsaker. Og Kina, som Brasils største handelspartner, var også Brasils største bekymring. Av de 88 anti-dumpingsakene som Brasil hadde meldt inn for WTO, gjaldt over en tredjedel produkter fra Kina.[6] Alt fra brilleetuier, pledd og hårbørster til ulike kjemiske produkter står på lista over kinesiske varer som er underlagt brasilianske importrestriksjoner på grunn av dumpinganklager. Kinas framferd er enda mer direkte. Myndighetene har innført kvoter for brasiliansk svine- og storfekjøtt, og de nekter å ta i mot det brasilianske gruveselskapet Vales nye skip for mineraleksport. Slik tvinger de Vale til å bruke kinesiske mellommenn. Begge land anklager hverandre, på diplomatisk vis, selvsagt, for å manipulere verdien av egen valuta for å kunne eksportere mer.

 

Kina og Brasil: Venner og fiender

Kina er blitt Brasils viktigste handelspartner. Det har bidratt til en økonomisk boom som finansierte mye av de sosiale programmene Lula ble så kjent og elsket for. Landenes økonomier er i dag så tett knyttet sammen at når Kinas sentralbank forsiktig reduserer prognosen for vekst, gir det umiddelbart fall på børsen i São Paulo, Bovespa.

Paradokset i dag er at Kina samtidig er Brasils største rival internasjonalt.[7] Skal Brasils økonomi fortsette å vokse, må landets næringsliv ekspandere i utlandet. Og der står giganten Kina i veien.

 

Brasil fra A til Z

Alt du trenger å vite om det moderne Brasil på 26 bokstaver.

Du kan følge med på nedtellingen ved å abonnere på BrasiLeiras ukentlige nyhetsbrev, se øverst i kolonnen til høyre. Du kan også følge med ved å like BrasiLeira på Facebook eller følge Torkjell Leira på Twitter. Eller du kan søke etter hashtagen #BrasilAZ både her og der.

Tidligere:

A for Amazonas

B for Bolsa Familia

C for Capoeira

D for Dilma Rousseff

E for Eike Batista

F for FHC

G for Gisele Bundchen

H for Havaianas

I for IIRSA

J for José Sarney

 

FacebooktwitterlinkedinFacebooktwitterlinkedin

Written by:

Published on: 9. august 2014

Filled Under: Brasil A-Z, Kina, økonomi

Views: 1407

Legg igjen en kommentar