MENU

I for IIRSA

IIRSA. Denne forkortelsen er mer enn kryptisk. Men bak den finner vi noe av det aller viktigste i storpolitikken og storøkonomien i Brasil og Sør-Amerika på 2000-talet. IIRSA står for ”Initiativet for Regional Infrastruktur i Sør-Amerika” og har vært paraplyen for en enorm satsing på veier og vannkraft på kontinentet – spesielt i Amazonas. Vi er kommet til bokstaven I i serien Brasil fra A til Z.

 

IIRSA Axes of Integration

De ulike utbyggingsaksene i IIRSA. 40 prosent av de samlede midlene planlegges brukt til veier og vannkraft i Amazonas.

 

 

900 milliarder kroner

IIRSA ble lansert i år 2000 og representerer en helt ny fase i den fysiske integrasjonen mellom land i Sør-Amerika. Voldsomme ressurser investeres i infrastruktur, særlig veier og vannkraft. I 2013 hadde de 571 prosjektene en samlet prislapp på intet mindre enn 900 milliarder kroner.

 

900 milliarder har en pris

Det er vel og bra for nasjonale myndigheter, entreprenører og utbyggere. Men de som betaler den høyeste prisen er lokalbefolkningen – ikke minst urfolk – og miljøet der de store prosjektene gjennomføres. (Les mer lenger ned)

 

IIRSA logo

 

Brasil i førersetet

I 2010 ble IIRSA lagt inn under den nyopprettede Unionen av søramerikanske nasjoner (UNASUR), og dens råd for infrastruktur og planlegging (COSIPLAN). Den politiske og fysiske integrasjonen i Sør-Amerika er på denne måten samlet i UNASUR. Brasil er jokeren i begge spillene.

For initiativet til både IIRSA og UNASUR ble tatt av Brasil, og beslutningen ble tatt i et stort søramerikansk toppmøte i Brasilia i år 2000. For storebror Brasil, som har halvparten av kontinentets befolkning, areal og økonomi, er bedre integrering svært interessant. Det gjør markedsadgang i nabolandene lettere, det forenkler oppkjøp av gruver og investering i industri, og det gir raskere eksport av råvarer til Asia og USA.

Alt i alt: IIRSA og UNASUR har vært grunnsteiner for Brasils økte innflytelse i Sør-Amerika og i verden på 2000-tallet.

 

IIRSA aic_mapa_alta_resolucion

Oversikt over IIRSAs prioriterte prosjekter i perioden 2005-2010.

 

Lese mer?

Menneskerettigheter og ressurskonflikter i Amazonas (skrevet for Regnskogfondet høsten 2013)

Mega projects in the Amazon (En ypperlig rapport på spansk som kom ut i Peru våren 2013)

Brasil fra A til Z. De 26 viktigste personene og fenomenene i det moderne Brasil. Alt du trenger å vite om verdens kuleste stormakt. I hvert fall nesten…

 

 

Under følger noen avsnitt fra en nesten ferdig versjon av rapporten Menneskerettigheter og ressurskonflikter i Amazonas. De utdyper IIRSAs betydning i den nye fasen med megaprosjekter i Amazonas. NB: Dette er seriøse greier, krever et minimum av leseinnsats…

 

Økonomisk vekst, mindre fattigdom, mer integrering

Det siste tiåret har Sør-Amerika hatt kraftig økonomisk vekst. I perioden 2003-2010 var den årlige veksten på 5,0 prosent, sammenliknet med fattige 0,3 prosent i årene 1998-2002.[1] Kinas økende etterspørsel etter olje, mineraler og soya, samt Brasils voksende investeringer i nabolandene har vært to av de viktigste årsakene til denne utviklingen. Økonomisk vekst, koblet med ny politikk for fattigdomsreduksjon, har resultert i et Sør-Amerika med mindre fattigdom og mindre ulikhet enn tidligere.

 

Siden årtusenskiftet har landene i Sør-Amerika intensivert innsatsen for regional integrering. Delvis i opposisjon til USAs tradisjonelle innflytelse har Unionen av søramerikanske nasjoner (Unasur) vokst fram. Parallelt med dette har landene lagt storstilte planer for utbygging av fysisk infrastruktur, spesielt veier og vannkraftverk i Amazonas. Disse planene var først koordinert gjennom Initiativet for regional integrering i Sør-Amerika (IIRSA). Siden 2010 er IIRSA lagt inn under Unasur og dets råd for infrastruktur og planlegging (Cosiplan). I dag har IIRSA/Cosiplan en portefølje på 571 prosjekter med en estimert prislapp på nesten 900 milliarder kroner.[2] Omtrent 40 prosent av disse kostnadene er direkte knyttet til infrastrukturprosjekter i Amazonas.[3]

 

Den økonomiske utviklingen i Amazonas

Amazonas har vært arena for flere faser av økonomisk utvikling. På 1900-tallet var gummi, landbruk, tømmerhogst og oljeutvinning blant de viktigste aktivitetene. De som har tapt mest på denne utviklingen har vært Amazonas´ urfolk. De har systematisk blitt fordrevet fra sine landområder og et ukjent antall ukontaktede urfolksgrupper har blitt utryddet på grunn av sykdom og regelrett nedslakting. Også selve regnskogen har tapt. Nesten 20 prosent av det opprinnelige regnskogsdekket i Amazonas har forsvunnet de siste 50 årene, og i tillegg er anslagsvis 30 prosent betydelig skadet av menneskelig aktivitet.

 

Til tross for slike foruroligende tall var utviklingen inntil årtusenskiftet relativt begrenset rent geografisk. I dag, for første gang i historien, truer utviklingen nesten hele Amazonas samtidig. Det skyldes for det første moderne teknologi som gjør det praktisk mulig å utvinne naturressurser hvor enn det skulle være. For det andre er de lett tilgjengelige ressursene i verden i ferd med å ta slutt. En tredje årsak er at i dagens globaliserte verden er etterspørselen høy nok til å rettferdiggjøre storskala utbygging i Amazonas, og kapitalressursene er store nok til å ta de tunge investeringene som er nødvendig. Konsekvensene er tilsvarende store. Den siste studien på pan-amazonsk skala konkluderer med at om alle de foreliggende utviklingsplanene for regionen blir realisert, vil halvparten av Amazonas forsvinne.[4]

 

Flere av informantene til denne rapporten peker på at dagens utvikling i peruansk og brasiliansk Amazonas på mange måter er skritt tilbake til tidligere politiske og økonomiske modeller. I Peru var startskuddet president Fujimoris selvkupp i 1992. Det la grunnlaget for en autoritær periode, en ny grunnlov og en ny politikk som åpnet opp for store, private investeringer i tråd med det nyliberale hegemoniet på 1990-tallet.[5] I Brasil er dagens modell med store vannkraftverk og veiutbygginger i Amazonas en kopi av militærregimets prosjekter på 1960- og 1970-tallet.[6] Til tross for denne type kontinuitet er det ikke tvil om at vi i dag ser en distinkt ny fase i utviklingen i Amazonas. Seks aspekter ved dagens modell peker på dette:

 

  1. Utbyggingen er planlagt og koordinert på en pan-amazonsk skala, noe som ikke har væt tilfellet tidligere.
  2. De enkelte prosjektene er større, og deres geografiske rekkevidde er mye større enn før.
  3. Antallet prosjekter er høyere enn noensinne.
  4. Tempoet i utbyggingen er høyere enn noensinne.
  5. Kapitalen som er investert er større enn noensinne.
  6. De miljømessige og sosiale konsekvensene er større enn tidligere.

 

 

Dagens trend: Megaprosjekter

Dagens fase i Amazonas´ økonomiske utvikling preges av de mange store utbyggings- og utvinningsprosjektene. Disse prosjektene kalles i denne rapporten megaprosjekter. De kan kategoriseres i to grupper: infrastrukturprosjekter og ekstraktive prosjekter.[7]

 

De store infrastrukturprosjektene omfatter veier, elvetransport og elektrisitet. De er som regel finansiert av det offentlige, og fungerer som døråpner for nesten alle andre økonomiske aktiviteter i Amazonas. Et godt eksempel er den nye hovedveien mellom Brasil og Peru (carretera interoceánica sur) som ble åpnet i 2011. Den går fra delstaten Acre i Brasil til fylket Madre de Dios i Peru og realiserte en gammel drøm på kontinentet: å koble Atlanterhavet og Stillehavet med veitransport gjennom Amazonas. For Brasil har det vært avgjørende å opprette en slik forbindelse for å lette adgangen til markeder i nabolandene i vest, men enda viktigere har det vært å nå havnene langs Stillehavet for å lette eksporten til Kina.

 

Vannkraftutbyggingen er på et historisk høyt nivå i Amazonas. I tillegg til de titalls store vannkraftverkene som er under utbygging, er 246 nye prosjekter planlagt.[8] Utviklingen frontes av noen av de største vannkraftprosjektene i verden, som Belo Monte i Brasil. I 2010 skrev presidentene i Brasil og Peru under en energiavtale som innebar at Brasil skulle finansiere og bygge 15 kraftverk i nabolandet, mot å få importere deler av den produserte energien i 50 år.

 

Felles for både den interoseanske hovedveien, Belo Monte og de planlagte vannkraftverkene i Peru er dette: Det er den brasilianske utviklingsbanken (BNDES) som finansierer brorparten, og det er brasilianske entreprenørselskaper som blir tildelt kontraktene. På denne måten er de nye mega-infrastrukturprosjektene med på å styrke Brasils økonomi og landets dominans i regionen.[9]

 

De ekstraktive prosjektene dreier seg om råvareutvinning for eksport, først og fremst olje/gass og mineraler. Prosjektene er i hovedsak finansiert og drevet av private selskaper. Norske selskaper er tungt involvert i enkelte sektorer.[10]

 

Gruvedriften i Amazonas er i rask ekspansjon. Til sammen finnes det over 50.000 gruvekonsesjoner i regionen, som til sammen dekker 21 prosent av landarealet.[11] Det er en stor grad av overlapp mellom urfolks territorier og gruveinteresser, noe som har ført til konflikter gjennom mange år. Halvparten av konsesjonene er bare på søknadsstadiet, men de viser potensialet for mer aktivitet og mer konflikt framover.

 

Også olje- og gassvirksomheten i Amazonas vokser. I dag er 81 blokker i produksjon, men det er planer om å utvide aktiviteten til 246 nye blokker. Til sammen dekker disse feltene 15 prosent av Amazonas, og det er mange overlapp med urfolks territorier.[12] Oljeproduksjonen finner først og fremst sted i grensestrøkene mellom Ecuador og Peru.

 

 

Det samlede presset øker

Den nye bølgen med megaprosjekter kommer på toppen av allerede eksisterende trusler mot Amazonas´ urfolk og regnskog. Tømmerhogsten går videre inn i områder der det fortsatt står verdifullt tømmer, som på urfolks territorier i grenseområdene mellom Peru og Brasil. Gullgravingen fortsetter der det ennå er uutnyttede ressurser, slik som på yanomami-indianernes territorier i Brasil og Venezuela. Småskala og storskala landbruk ekspanderer inn i områder der det inntil nylig sto skog både i Bolivia, Peru og Brasil. Og de nye veiene i hele Amazonas legger til rette for mer avskoging langs dem og større ukoordinert innflytting til områder som allerede lider under mangel på sikkerhet og offentlige tjenester.

 

Dagens økonomiske modell i Amazonas, der koordinerte mega-prosjekter i hele regionen er en grunnleggende komponent, fører altså til økt press på naturressursene. I de fleste tilfellene befinner disse ressursene seg på eller i nærheten av urfolks territorier. Ifølge kartnettverket RAISG vil omtrent 95% av urfolksterritoriene og 80% av naturvernområdene i Amazonas bli berørt av planlagte veier, vannkraftverk og prosjekter for naturressursutvinning i regionen.[13]

 

[1] ECLAC (2012) Structural Change for Equality

[2] http://iirsa.org/Page/Detail?menuItemId=72

[3] IIRSAs tre akser Amazonas, Guyana-skjoldet og Peru-Bolivia-Brasil er geografisk lokalisert i Amazonas, og til sammen står de for 39,3 % av totalbudsjettet. http://iirsa.org/Page/Detail?menuItemId=72

[4](RAISG 2013). Intervju med Beto Ricardo i pressemelding ved lansering.

[5] Intervjuer med Beatriz Huertas, Peru; Raquel Yrigoyen, Peru;

[6] Intervju med Adriana Ramos, ISA, Brasil;

[7] For en grundig gjennomgang, se Little, P. T. (2013) Megaproyectos en la Amazonía.

[8] RAISG

[9] Leira, T. (2011) Brasilansk imperialisme i Amazonas? Internasjonal Politikk

[10] a) Norske Hydro er en stor aktør i Brasil. I 2011 kjøpte selskapet opp aluminiumsdivisjonen til brasilianske Vale for omtrent 30 milliarder kroner, i det som er norgeshistoriens største utenlandsoppkjøp noen sinne. Hydro kontrollerer i dag en rekke gruver og smelteverk i delstaten Pará i brasiliansk Amazonas. b) Norske Discover Petroleum var involvert i en alvorlig korrupsjonsskandale i Peru i 2008. Det lille selskapet ble overraskende tildelt konsesjon på blokk 157 i Amazonas sammen med det peruanske oljeselskapet PeruPetro. Tildelingen var omstridt på grunn av at leteblokken overlappet både med områder der det finnes ukontaktede urfolk og med buffersonen rundt nasjonalparken Manú. Skandalen ble likevel først et faktum da det dukket opp opptak av telefonsamtaler som dreide seg om bestikkelser og manipulering av konsesjonsrunden. Resultatet var full regjeringskrise. Statsministeren, energiministeren og halve regjeringen gikk, sjefen for oljedirektoratet fikk sparken og lederen for PeruPetro trakk seg. I ettertid fastslo revisjonsfirmaet Ernst & Young at Discover Petroleum ikke hadde gjort seg skyldig i korrupsjon, og siktelsene mot selskapet ble henlagt.[10] Saken viser likevel hvor langt myndigheter og selskaper i oljeindustrien er villig til å gå i Amazonas, på bekostning av blant annet moral, straffelov, urfolk og miljø.

[11] RAISG

[12] RAISG 2013

[13] http://pib.socioambiental.org/es/noticias?id=119385

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 22. juni 2014

Filled Under: Brasil A-Z, IIRSA, infrastruktur, økonomi, politikk, vannkraft

Views: 1019

One Response to I for IIRSA

Legg igjen en kommentar