MENU

Hydro-skandalen ett år etter: Hva kan vi lære?

I dag er det ett år siden regnskyllene som førte Norsk Hydro inn i sin verste krise noensinne –  utslippsskandalen ved aluminaverket Alunorte i Brasil. For å unngå at dette skjer igjen: Her er fire ting vi kan lære av saken.

Røret som lakk. Dette er episenteret for Hydro-skandalen i Brasil. Det var herfra det rant ut forurenset vann fra Alunorte. Senere ble det avdekket utslipp fra to andre steder også. Jeg var der i september i fjor, på research for en bok om norsk næringsliv i Brasil og Norges dobbeltrolle i Amazonas. Foto: privat.

Natt til 16. februar 2018 regnet det i bøtter og spann i Barcarena i Brasil. Der ligger Norsk Hydros aluminaraffineri Alunorte, og regnet førte til oversvømmelser og lekkasjer fra anlegget. Lokalbefolkningen mente det også var utslipp fra de giftige rødslamdeponiene, noe selskapet nektet. Uansett: Hydro ble ilagt strenge bøter og dømt til å halvere produksjonen.

For folk i Barcarena var det nok en sak som viste næringslivets og myndighetenes neglisjering av miljø og lokalsamfunn. For Hydro har det betydd tap av mange milliarder kroner og årevis med innsats for omdømmebygging. For miljønasjonen Norge var det et skudd for baugen.

Utsikt fra toppen av rødslamdeponiet mot regnskogen som omkranser Hydro-anlegget. Mange i lokalbefolkningen mener det lakk ut giftige rødslam. Hydro og brasilianske miljømyndigheter sier det ikke var rødslam, men forurensete vannmasser fra fabrikkområdene. I denne saken stoler jeg på det brasilianske miljødirektoratet Ibama. Foto: Torkjell Leira

Hva kan vi lære av saken, for å unngå at det skjer igjen?

1. En åpenbar lærdom er at det er dyrt å neglisjere sitt miljø- og samfunnsansvar. Hydro og andre norske næringslivsaktører i utlandet må ta disse spørsmålene mer alvorlig i framtida, hvis ikke vil de tape mye penger. Miljø- og samfunnsansvar må ta veien fra strategidokumentene til den daglige driften.

2. Hydrosaken viser også at det er feil å tro at man tilfredsstiller aksjonærene ved å la være å gjøre nødvendige miljøinvesteringer. Det er i beste fall en kortsiktig glede. På lang sikt er den eneste måten å skape verdier – for aksjonærer og for verden for øvrig – å ta miljø og samfunn på alvor.

3. På politisk hold er det næringsminister Torbjørn Røe Isaksen som sitter med hovedansvaret. Statens eierskapspolitikk krever at norske selskaper skal være ledende på miljø- og samfunnsansvar. Det har ikke Hydro vært her. I fjor endte saken med en høring i Stortinget, og der hadde statsråden en ypperlig mulighet til å vise hvor alvorlig han og regjeringen tar miljø- og samfunnsansvar. Den lot han gå fra seg. Han siterte heller Hydros egne forklaringer. Neste gang må næringsministeren være mye tydeligere på at kravene i eierskapspolitikken skal følges.

4. Lærdommen for alle oss som ønsker et mer ansvarlig norsk næringsliv er at vi ikke må være fornøyd med gode miljø- og bærekraftstrategier. Det er lang vei fra styrerom i Oslo til operativ ledelse og fabrikkgulv i Brasil. Mange gode intensjoner overlever ikke så langt. Derfor er det fortsatt nødvendig at journalister, miljøorganisasjoner, forskere og andre følger med på hva norske selskaper holder på med i utlandet. Hvis det skjer noe ugreit, da må vi si fra og kreve endring.

Den enkleste testen for å sjekke om det er ugreit er å stille følgende kontrollspørsmål: ”Hvis dette hadde skjedd ved Hydros anlegg i Sunndalsøra, ville det vært greit da?” Svaret i denne saken: Veldig mye av det som skjedde i Barcarena ville vært fullstendig utilgivelig.

Lese mer?

Her er alt om Hydro-saken på BrasiLeira: http://brasileira.no/category/hydro/


Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 16. februar 2019

Filled Under: Hydro, miljø, næringsliv, Norge-Brasil, Norges dobbeltrolle

Views: 823

Comments are closed.