MENU

Hydro-saken: Payback time mot Norge?

Hydro-saken i Brasil har mange superinteressante sider. Her ser jeg på det politiske spillet mellom Norge og Brasil.

 

Aller først: Det er selvfølgelig Hydros ulovlige utslipp, og at de har holdt tilbake informasjon, som er selve saken her. Det har jeg skrevet en del om før, se de tre siste sakene på BrasiLeira.

Her vil jeg se nærmere på hvordan saken blir brukt politisk. Uavhengig av hvor alvorlige utslippene og informasjonsstoppen har vært, har det politisk spillet bidratt til å forverre saken for Hydro.

 

Opptakten: Det «udiplomatiske» brevet fra Vidar Helgesen

I juni 2017 besøkte Brasils president Michel Temer Norge. I forkant av besøket sendte daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen et korrekt, men skarpt brev til sin brasilianske kollega José Sarney Filho. Der uttrykte han bekymring for økende avskoging, miljøfiendlige avgjørelser i Brasil regjering og miljøskadelige lovprosjekter i Kongressen. Og han lovte Norges fulle støtte til Brasils innsats for å fortsette den gode utviklingen de siste ti årene.

En utbredt misforståelse er at Norge selv, på egen hånd, bestemte seg for å kutte utbetalingene til Amazonasfondet. Slik var det ikke. Norge reduserte utbetalingene, men det var helt ifølge avtalen som ble signert i 2008. Som følge av høyere årlig avskoging og lavere referansebane (= gjennomsnitlig avskoging siste ti år) var differansen mindre. Og det er denne differansen Norges utbetalinger regnes ut fra. Det var ren matematikk.   Klikk deg inn her for å lese mer om Helgesens brev.

 

Klimakset: President Temer følte seg ydmyket av Norge

Da Michel Temer kom til Norge ble han møtt av protester. Foran Stortinget den første dagen, der han ble kritisert for statskupp og for å begrave arbeidsmiljøloven. Også norske investeringer i Brasil ble kritisert. Dagen etter, foran statministerboligen, var det to demonstrasjoner side om side. Den første om statskuppet, den andre om Amazonas og urfolks rettigheter. Se BrasiLeiras bildeserie fra demonstrasjonene her.

Demonstrasjoner var Temer vant med fra Brasil. Problemet var å måtte høre på Erna Solbergs kritikk – for åpent kamera – under pressekonferansen etter samtalen. Temer, og deler av det brasilianske establishmentet, opplevde det hele som en ydmykelse fra en europeisk lilleputt.

 

Temer og Solberg under pressekonferansen i Statministerboligen. Foto: Beto Barata / PR

 

Andre omgang: Payback time?

Temer-episoden er en av de viktigste årsakene til at saken i Barcarena ble så stor så fort. En indikasjon på dette er miljøvernminister Sarney Filhos usedvanlig raske og strenge reaksjon. Han kritiserte Hydro for åpent kamera veldig tidlig, basert på den første rapporten fra Instituto Evandro Chagas. Videre ba han om strenge bøter og forskutterte på mange måter konklusjonen som det statlige miljødirektoratet Ibama kom med noen dager senere. Ibama ga Hydro 50 millioner kroner i bøter for å operere uten to nødvendige miljøtillatelser.

Mange politiske kommentatorer i Brasil skriver om dette. En av dem, Andreza Matais i Folha de São Paulo sier det slik: «Ni måneder etter at Norges regjering satte Michel Temer i skammekroken, fikk Norge tilbake med samme mynt. Det norske statsselskapet Hydro fikk R$ 20 millioner i bot av Ibama.» Matais nevner også at flere politikere fra Pará skal har hørt miljøvernminister Sarney Filho snakke om dette som en hevn. Offentlig nekter ministeren imidlertid på dette.

 

Konsekvenser: Katastrofale

Konsekvensene for Hydro har vært katastrofale. Børsverdien er falt med 15%, noe som tilsvarer 17 milliarder kroner. Analytikere i DnB spår at selskapet vil tape 450 millioner kroner i måneden som følge av produksjonskutt. Omdømmet som et miljøvennlig og sosialt ansvarlig selskap – som Hydro har brukt tiår på å bygge opp – er falt i grus.

 

 

Epilog: Hva nå?

Jeg tror veien ut av dette uføret er at Hydro tar et skikkelig grep for lokalsamfunnet i Barcarena. Selskapet bør gå sammen med kommunen, næringslivet og sivilsamfunnet og etablere et ambisiøst miljø- og utdanningsprogram for forandre byen. I dag er Barcarena et av Brasils fattigste og mest forurensede industrisamfunn. Hydro kan bidra til at det blir et av de bedre.

Slik kan tilliten til selskapet gjenetableres i lokalsamfunnet og hos miljømyndigheter og politikere i Brasil, samt hos hovedaksjonærer og politikere i Norge. Da kan det idømte produksjonskuttet på 50% kanselleres, men enda viktigere: Folk i Barcarena og Brasil vil kunne se fordeler av å huse stor indistrivirksomhet, ikke bare ulempene.

Regningen vil bli stor, men ikke mer enn en brøkdel av tapene Hydro i dag ser ut til å lide.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 21. mars 2018

Filled Under: Amazonasfondet, Hydro, Michel Temer, miljø, næringsliv, Norge-Brasil

Views: 647

Comments are closed.