MENU

Hydro-saken: Hvordan unngå selvforskyldte skandaler?

Tirsdag 10. april hadde jeg kronikken i Dagens Næringsliv sammen med min gode samfunnsgeografi-kollega Vincent Fleischer. Vi spør: Hvorfor skjer dette, og hvordan kan Hydro og andre norske selskaper i utlandet unngå slike kriser? På DN.no ligger teksten bak betalingsmur, så her kommer den til deg helt gratis.

 

 

«Skandalen er selvforskyldt» var tittelen DN valgte på nett. Vår tittel var hakket mer forsonlig, kanskje: «Hvordan unngå selvforskyldte skandaler?». Uansett er et av poengene våre at det sannsynligvis ikke er det opprinnelige utslippet som har skapt omdømmekrisen, men håndteringen av det. Videre at Hydro-skandalen ikke er et enkelttilfelle, nærmest årlig er store norske selskaper i slike situasjoner. Til slutt skisserer vi noen helt konkrete råd for at Hydro skal komme seg ut av dagens krise. Interessant nok er de ganske like Hydros egne tiltak som ble lansert i mandag.

Klikk her for å lese kronikken på DN.no (foreløpig bak betalingsmur)

Under finner du siste versjon fra Vincents og min hånd. God lesing!

 

HVORDAN UNNGÅ SELVFORSKYLDTE SKANDALER?

Norsk Hydro er inne i en av sine verste kriser noensinne. Den kunne vært unngått. Nå taper selskapet 450 millioner kroner hver måned, ifølge DnB. Aksjeverdien har falt med 15% og Hydro har lidd et kolossalt omdømmetap. Her er oppskriften til hvordan Hydro kan komme seg ut av krisen.

 

Skandalen er selvforskyldt. Hydro slapp systematisk ut forurenset vann i lokale vassdrag. Det var ulovlig og skadelig. Det er legitimt å diskutere hvor forurenset vannet var, og hvor store mengder det dreide seg om, men å nekte for de faktiske forhold – som Hydro lenge gjorde – er en del av problemet.

Selskapets krisehåndtering har vært svak. Det er sannsynligvis ikke det opprinnelige utslippet som har skapt omdømmekrisen, men håndteringen av det. Å bevisst holde tilbake informasjon reduserer troverdigheten i den videre samfunnskontakten både i Norge og i Brasil.

På toppen av dette har en tilsynelatende sviktende forståelse for den komplekse politiske konteksten forverret krisen. Hydro er et internasjonalt selskap som ikke finansierer brasilianske politikeres valgkamper. De er derfor mye mer utsatt enn tidligere eier, brasilianske Vale, som ga finansiell støtte til politikere. 2018 er valgår, og Hydro-skandalen er blitt brukt lokalt og nasjonalt fra dag én.

 

Innlegget lå en stund på forsiden på DN.no. Se høyre kolonne.

 

Lokalt i delstaten Pará har en tradisjonelt miljøfiendtlig guvernørkandidat, Helder Barbalho, kastet seg inn i saken som venn av miljøet og lokalbefolkningen. Han bruker utslippene for å sverte sittende guvernør som har tett dialog med Hydro.

Nasjonalt gikk Brasils miljøvernminister Sarney Filho overraskende tidlig ut og kritiserte Hydro, og nærmest instruerte miljødirektoratet Ibama til å skrive ut saftige bøter. Mange politikere har kritisert Norge for dobbeltmoral. På den ene siden beskytter vi regnskogen med milliarder til det brasilianske Amazonasfondet, på den andre siden forurenser vi den samme skogen gjennom statsdominerte Hydro.

 

Den brasilianske presidenten Michel Temers besøk i Norge i fjor har bidratt til Hydros problemer. For åpent kamera måtte Temer høre på kritikk fra statsminister Erna Solberg om økende avskoging i Amazonas. Presidenten og store deler av det brasilianske establishmentet opplevde det hele som en ydmykelse fra en europeisk lilleputt. Nå er det payback time.

Hydro-skandalen blir altså brukt politisk. Det er én forklaring på hvorfor det går så galt for Hydro i Brasil nå. Men det er ingen unnskyldning. Hydro har vært i Brasil i 40 år, så dette er forhold Hydro kjente til – eller burde ha kjent til.

 

Temer og Solberg under pressekonferansen i Statministerboligen. Foto: Beto Barata / PR

 

Men Hydro-skandalen er ikke et enkelttilfelle. Det er nærmest blitt en årlig hendelse at store norske selskaper havner i tilsvarende omdømmekriser. Noen kjente eksempler er Telenors engasjement i Vimpelcom, DnBs Panama papers og Yaras korrupsjonsdom. Dette er selskaper med stor statlig eierandel, underlagt norske myndigheters eierskapspolitikk og krav til samfunnsansvar. Så hvorfor skjer dette igjen og igjen? Vi tror ikke selskapene har forstått godt nok hvor viktig miljø- og samfunnsansvar er i dagens verden. Eller hvor direkte dette påvirker aksjonærverdiene.

Hydro har beklaget. Selskapet vil bruke 500 millioner til å skalere opp renseanlegget for å unngå framtidige utslipp. Det er bra, men det skulle bare mangle. Tiltakene er nødvendige, men ikke tilstrekkelige. Så hva nå?

 

Vårt konkrete innspill til Hydro er dette: Gå sammen med kommunen, delstaten, andre private selskaper og sivilsamfunnet og lag et ambisiøst, transparent og langsiktig program for et sosialt og miljømessig bærekraftig Barcarena. Fokuser på vann og sanitærforhold, og følg Hydros egen strategi for samfunnsansvar forankret i FNs bærekraftsmål nr. 4 (utdanning), 8 (arbeid) og 16 (godt styresett). Bevilg store midler, gjerne dobbelt så mye som de 500 millionene som er satt av til eget renseanlegg.

Ja, rent vann er et ansvar som egentlig hører til stat og kommune, men virkeligheten i Barcarena er ikke som i Norge. Og ja, det er dyrt. Men det er ikke mer enn drøye to måneder i tapte inntekter slik situasjonen er nå.

Dette vil gjøre livene for folk i Barcarena bedre. Og det vil gjøre Hydro til en spydspiss for samfunnsansvar og miljø i gruveindustrien i verden. Bare lanseringen av programmet vil bedre tillitten til Hydro blant alle stakeholdere i Brasil, Norge og verden. Det er vanskelig å se for seg at en mindre offensiv tilnærming vil makte å reversere tillitstapet hos Hydros hovedaksjonærer.

Hydro og resten av norsk næringsliv må vise i praksis at sosial og miljømessig bærekraft ikke lenger er adskilt fra økonomisk bærekraft. Det vil være bra for verden – og for selskapenes bunnlinje.

 

* Torkjell Leira er samfunnsgeograf, forfatter og grunnlegger av nettstedet brasileira.no.

* Vincent Fleischer er samfunnsgeograf og tidligere strategidirektør i Innovasjon Norge.

 

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 9. april 2018

Filled Under: Hydro, næringsliv, Norge-Brasil, politikk

Views: 1373

Legg igjen en kommentar