MENU

Hydro-lekkasjen i Brasil: Hva er det egentlig som foregår?

Oppdatert 9. mars: Norsk Hydro møter knallharde bøter og straffetiltak. Selskapet selv mener det ikke har vært utslipp fra rødslamdeponiene, men kun regnvann fra fabrikksområdene. Her prøver jeg å oppsummere etter tre dager i Belém og Barcarena.

 

Hydros anlegg i Barcarena i Brasil. Aluminaraffineriet Alunorte markert. Rett til høyre det gamle rødslamdeponiet, formet som en bønne. Og til høyre for det igjen (til høyre for veien i gult), ligger det nye rødslamdeponiet. Bilde: Google maps.

 

Fra regnvær til toppolitikk på sju dager

Det hele begynte med spesielt kraftig regnvær 16. og 17. februar og anklager om lekkasjer fra Hydros anlegg Alunorte i Barcarena. Heldigvis ingen rapporter om død eller sykdom. Så kom Brasils miljøvernminister, miljødirektoratet Ibama og flere andre på banen, med bøter på 50 millioner kroner og krav om 50% produksjonsstopp på Alunorte. Dette er kjempekrise for Hydro. Se link under for mer.

 

Det er komplekst

Det er så mange side ved denne saken jeg skulle ha skrevet om. Om fattigdom og nød i Barcarena, om gruveindustriens skattelettelser, om politisk vanstyre og valgkampfinansiering, om media og gringo-kortet, og om payback time etter Norges kritikk av avskoging i Brasil i fjor. Rekker ikke alt nå, fokuserer på selve saken og kommer tilbake til alt det andre. Derfor:

 

Utslipp eller ikke utslipp?

Har Hydro sluppet ut giftigstoffer fra rødslamdeponiene gjennom et hemmelig rør? Eller er det regnvann som har lekket ut gjennom et gammelt og dårlig plombert rør? Virkelighetsbeskrivelsene til Hydro og brasiliansk media kunne ikke vært mer forskjellig.

Etter å ha snakket med journalister og forskere som har vært inne på området, og lokalbefolkning utenfor, tror jeg dette har skjedd: Det kraftige regnværet skapte oversvømmelse inne på Hydros anlegg. Vannet rant gjennom fabrikksområdet og tok med seg støv, skitt og lort på sin vei. I det lavestliggende hjørnet på fabrikksområdet fant skittent regnvann veien inn i det gamle røret som er omtalt i media og rant ut på bakken utenfor anlegget. Spørsmålet er hvor mye det var, og hvor skittent det var. Det vet ingen. Hydro mener det var svært lite, bare noen få kubikkmeter. Målinger der vannet rant ut viser, ifølge Hydro, ingen tegn til forgiftning.

På den andre siden: Målinger fra det statlige helseinstituttet Eandro Chagas (IEC) viser høyere konsentrasjon av aluminium, bly og andre stoffer i vannprøver i elver, bekker og brønner i områdene rundt Hydro. Jeg har lest rapporten, og fått kolleger som jobber med vannkvalitet til å lese den. Det som står der er mye mindre bastant enn det som IEC har sagt i media, og som anklagene til miljøvernministeren og mange andre har basert seg på. Måleresultatene er det ingen som trekker i tvil, men årsakssammenhengen er ikke tydelig.

Til media sier IEC-forskeren Marcelo Lima at Hydro har bygd et rør for å føre forurenset vann rett ut i naturen. Det tror jeg er feil. De jeg har snakket med som har sett røret sier det er gammelt og stoler mer på Hydros versjon.

Mange bilder og videoer i media viser rødfarget vann som renner over demninger. Det er, ifølge Hydro, slik systemet fungerer ved kraftig regnvær. Vannet ble fanget opp av ytre demninger og kanalisert til behandling. Igjen: De jeg har snakket med som har vært inne på området, stoler på dette.

 

50 millioner i bøter – for hva?

Hydro har fått to bøter fra Brasils miljødirektorat Ibama. Ingen av dem er direkte koblet til utslipp. Én bot på 25 millioner kroner er koblet til manglende tillatelse til å ta i bruk det nye rødslamdeponiet. (Se bilde over). Hydro har tillatelse til å teste ut deponiet, men ikke til full drift. Selv sier selskapet de fortsatt er i testfasen, men Ibama forstår det annerledes. Her virker det som om Hydro har begynt større operasjoner enn det de har hatt tillatelse til.

Den andre bota på 25 millioner kroner dreier seg om gamle røret som lakk ut vann fra fabrikksområdet. Ibama sier ingen ting om utslipp, men bøtelegger Hydro for å «operere med et drensrør uten tillatelse».

 

Det som virkelig svir: 50% driftsstans

Bøtene kan Hydro betale uten å blunke. Selskapet hadde milliarder i overskudd i fjor. Det som får størst konsekvenser er pålegget om å redusere produksjonen på Alunorte med 50%. Det kan gi milliarder i tapte driftsinntekter.

Det var den delstatlige miljøavdelingen SEMAS som bestemte dette, fordi Hydro ikke klarte å redusere vannivået i rødslamdeponiene raskt nok. Hydro ble pålagt å ha én meters klaring fra toppen av bassengkanten, men klarte det ikke innen fristen. Nå er vannstanden redusert, men SEMAS har foreløpig ikke lettet på sitt krav.

 

Så hva har EGENTLIG skjedd?

Det er mange ting som skjer samtidig. Utslippene fra Hydro – store eller små, med overlegg eller ikke – har blitt en knagg som masse ulike interessegrupper har hengt sine krav og saker på. Dette viser hvor utfordrende det er å drive miljøskadelig industri i Brasil, og det skal det være. Det er enda vanskeligere for internasjonale selskaper. Det er også helt ok.

Hydro har nå blitt kroneksemplet på Norges dobbeltrolle i Amazonas. Vi betaler milliarder for å beskytte regnskogen gjennom vår støtte til Amazonasfondet. Det er bra. Men samtidig bruker A/S Norge fem-ti ganger så mye på selskaper og næringer som ødelegger den samme skogen.

I brasiliansk media blir Norge anklaget for dobbeltmoral. Jeg er helt enig. Norge bør begynne å bruke mer penger på de fornybare og bærekraftige næringene, og mindre på de forurensende og fossile.

 

Se forrige sak på BrasiLeira for flere detaljer:

Forurenser Hydro drikkevann i Amazonas?

 

Om habilitet

For meg er dette en delikat sak. Jeg jobber på Universitetet i Oslo, på et prosjekt finansiert av Norsk Hydro. Prosjektet driver forskning rundt Hydros bauksittgruve i Paragominas, 250 km sør for Barcarena der det påståtte utslippet har funnet sted. Det gjør at jeg kjenner Hydros operasjoner i Paragominas godt, og møter folk i Hydros miljøavdeling i Oslo 3-4 ganger i året. På søndag tråklet jeg i Barcarena med motorsykkeltaxi. Og jeg har snakket med så mange som mulig i Barcarena og Belém.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 7. mars 2018

Filled Under: Amazonasfondet, Hydro, miljø, næringsliv, Norge-Brasil

Views: 1776

Comments are closed.