MENU

Humboldt gjenoppdaget naturen

Gjenoppdagelse x 2: Natur, urfolk, Sør-Amerika og Alexander von Humboldt. Den tyske naturforskeren Alexander von Humboldt ”snudde naturen på hodet”, skrev Markus Lindholm i Viten-spalten i Aftenposten 16. mai i fjor. Det fikk meg til å skrive en tekst som jeg gjenoppdaget i går. Tror ikke jeg fikk den på trykk i fjor, men jeg synes den er bra likevel. God lesing!

 

 Den berømte oversikten over arter basert som varierer med høyde over havet, basert på Humboldts store ekspedisjon gjennom Sør-Amerika mellom 1799 og 1804.

 

 

Humboldt oppfant ikke, han gjenoppfant naturen

 

Den tyske naturforskeren Alexander von Humboldt ”snudde naturen på hodet”, skriver Markus Lindholm i Viten-spalten i Aftenposten 16. mai. Tanken om at naturen ikke er gudegitt og uforanderlig, men heller et nettverk av innbyrdes avhengige deler, ble ifølge Lindholm unnfanget i Humboldts hode på toppen av en vulkan i Ecuador for 200 år siden. Vel nede tegnet Humboldt et bilde av naturen som en ”symfonisk, økologisk helhet”, og han ble slik opphavet til det moderne, økologiske natursynet. Det er en besnærende historie. Men er den riktig?

Det som er hevet over enhver tvil er at Alexander von Humboldt er en bauta i verdens naturforskning. Han ses som en av de største i – om ikke selve grunnleggeren av – fag som geografi, geologi og klimatologi. Hans skrifter om naturen revolusjonerte europeisk tankegang tidlig på 1800-tallet. Men å si at Humboldt fant opp det moderne naturbegrepet, slik både Lindholm og boka han bygger teksten sin på – Andrea Wulfs Humboldt-biografi The invention of Nature – er å dra det for langt. En mer korrekt beskrivelse er å si at han gjenoppdaget naturen for den europeiske eliten.

For synet på naturen som en helhet har heller vært regelen enn unntaket i menneskets historie. Så langt vi kjenner til var menneskenes tidlige samfunn animistiske – naturen hadde altså liv og ånd. Alle steder, alle dyr, alle planter og naturfenomener hadde bevissthet og følelser. Mennesket var en integrert del av denne naturen, og hadde ingen særstilling i forhold til andre livsformer. Slike natursyn eksisterer fortsatt verden over den dag i dag, ikke minst blant urfolk i de store skogene langs ekvator.

 

Ulike natursyn

I Humboldts Europa på 1800-tallet var den kristne skapelsesberetningen kjernen i natursynet. Gud hadde skapt menneskene i sitt bilde, og resten av verden til menneskenes tjeneste. Som det heter i 1. mosebok, vers 28: ”Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden”. Alt i naturen var Guds orden, og alt sto til rådighet for menneskene. Filosofer som franske René Descartes og britiske Francis Bacon bidro til å radikalisere natursynet. Descartes mente det var et absolutt skille mellom natur og menneske, og avviste kategorisk at noen andre skapninger enn mennesket kunne føle eller tenke. Dyr var kun automata, maskiner som bare kunne reagerte på ytre stimuli. Naturen var følelsesmessig død. Dette var det rådende natursynet blant vitenskapsfolk og skriftlærde. Men ute blant folk, som på gårder og fiskevær i Norge, eksisterte samtidig folketroen med sine oppfatninger om tusser, troll og drauger, besjelet natur og ”overnaturlige” fenomener.

Det var altså det rådene natursynet blant de utdannede, europeiske elitene Humboldt utfordret. Blant folk flest i verden tidlig på 1800-tallet var nok synet på naturen mye mer i tråd med hva Humboldt lærte bort. Naturen var et hele, mennesket stod ikke i noen særstilling, inngrep i naturen ville få følger.

 

Påvirket av urfolk i Amerika?

Mange urfolk i Amerika har fortsatt i dag denne oppfatningen. Et eksempel er yanomami-indianerne som lever i Amazonas, i grenseområdene mellom Brasil og Venezuela. Ifølge yanomamienes verdenssyn holder himmelen i dag på å falle ned i hodene våre, på grunn av skogbranner, forurensning og avskoging i Amazonas. Hvis himmelen faller ned, vil det være menneskehetens undergang.

At Humboldt fikk sin innsikt om naturen på sin legendariske søramerikanske ekspedisjon er ikke tilfeldig. Han var en av de første som studerte naturfenomener vitenskapelig på ulike kontinenter, og han så sammenhenger som få hadde hatt mulighet til å se før ham. Men i tillegg snakket han nok med sine lokale guider, kjentfolk, bærere, kokker, roere og padlere, de som alltid har vær rekruttert blant Sør-Amerikas urfolk, som virkelig kjente naturen som sin egen bukselomme. Gjennom en fem år lang ekspedisjon tilfalt det ham trolig også noe av de lokale urfolkenes innsikt i naturens sammenhenger. Det er en mer sannsynlig versjon enn at han fikk en åpenbaring på toppen av en vulkan.

 

Våre handlinger i dag

Men har dette noen relevans i dag? Humboldts gjenoppdagelse av naturen er viktigere enn noensinne. Alt henger sammen med alt, og det må Norges regjering ta konsekvensen av. Det meste av verdens kjente oljereserver må bli liggende under bakken om vi skal unngå temperaturstigninger og mer ekstremvær som flommer i Norge, tørke i Sør-Amerika og oversvømmelser i USA. Det er ikke da Norge skal åpne opp de mest sårbare områdene i nord for oljeleting- og produksjon. Da risikerer vi å få himmelen i hodet.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 30. mai 2018

Filled Under: Bok, miljø, urfolk

Views: 585

Comments are closed.