MENU

Forvandlingen 4: Kina og BRICS

Kinas voldsomme vekst har ført til stabil økonomisk vekst også i Brasil. Samtidig har Brasil blitt med i BRICS, en gruppe land (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika) med stadig større global innflytelse. Til sammen har dette ført til et mye mer selvsikkert Brasil på den internasjonale arenaen.
Dette er del fem av seks i en serie om Den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet.
Brasils president Dilma Rouseff og Kinas president Hu Jintao i Beijing i mars 2001, et av Dilmas første utenlandsbesøk.
Kinas vekst og Latin-Amerika
Kinas økonomiske vekst har endret verden i vårt årtusen. Landets økonomi er nå verdens nest største (bare USA er større), og det har snudd opp ned på mange globale handels- og investeringsstrømmer. For Latin-Amerika har dette vært svært positivt. De fleste latinamerikanske økonomiene er avhengige av eksport av råvarer, og Kinas etterspørsel etter olje, mineraler og matvarer har ført til høye priser internasjonalt.
Kina er også blitt en stor oppkjøper. Handelen mellom Latin-Amerika og Kina ble 12-doblet fra 2000 til 2010. Ulempen er at mange latinamerikanske industribedrifter blir utkonkurrert. Råvarene kommer tilbake som billige produkter, og mye av fortjenesten blir igjen i Kina.
Handelen Brasil-Kina har eksplodert
Brasil er et godt eksempel på hvordan dette fungerer. Kina støvsuger verdensmarkedene for råvarer som Brasil eksporterer, som jernmalm, soya og råolje. Det fører til høye priser, det sikrer Brasil store eksportinntekter og bidrar til landets økonomisk vekst. Samtidig importerer Brasil, akkurat som Norge, billige industrivarer fra Kina. Det betyr lave priser på forbruksvarer, noe som igjen gir lavere inflasjon. Alt dette er bra for Brasil.

Handelen mellom Brasil og Kina 2001-2010. Både Brasils eksport (i blått) og Brasils import (i gult) har økt kraftig på 2000-tallet. Den røde linjen markerer overskudd eller underskudd i handelsbalansen.
Handelen mellom Brasil og Kina ble mer enn 20-doblet fra 2000 til 2010, og i 2009 ble Kina Brasils viktigste handelspartner. Også det er bra for Brasil, men om ser vi på sammensetningen av handelen trer et mer bekymringsfullt bilde fram: 84% av Brasils eksport til Kina er råvarer, mens hele 98 prosent av importen er industrivarer.
Den brasilianske industrien klager over konkurransen fra kinesiske bedrifter. De hevder også at myndighetene setter landets framtid på spill ved å prioritere råvareeksport framfor satsing på innovasjon og egen industri. Ifølge Brasils industriorganisasjon CNI opplever Brasil i dag såkalt deindustrialisering. Les mer her: Industridød i Brasil?
Bildet er nok ikke så dystert, og mange andre hevder at Brasils økonomi er sterkere og mer balansert enn noensinne. Likevel er tendensen bekymringsfull. Brasil blir stadig mer avhengig av råvareeksport. Det meste av økonomiske teori og utviklingsteori sier at  en godt utviklet industri er en forutsetning for stabil, langsiktig vekst. Brasil går i dag motsatt vei.
Kina gjør Brasil mindre avhengig
2011 ble et nytt rekordår for handelen mellom Kina og Brasil. Totalt ble det handlet for 77 milliarder dollar mellom de to landene, og Brasil har et pent handelsoverskudd på  11 milliarder dollar. Kina er med dette blitt Brasils klart viktigste handelspartner. Den posisjonen hadde USA tidligere, og dette er viktig. Kinas framvekst gir Brasil flere bein å stå på, og det gjør Brasil mindre avhengig av USA og EU.
Bildet blir tydeligere hvis vi sammenlikner med 1990-tallet. Da var det nyliberal politikk som gjaldt, og USA presset på for å opprette handelsblokken ALCA. Noen land, blant dem Brasil, strittet i mot, og Kinas oppsving gjorde USAs økonomiske dominans mindre. Dermed var det lettere for Brasil å trenere forhandlingene om ALCA, da landet hadde mindre å tape på å gå mot USA. Da Lula kom til makta i 2003 ble planene om ALCA i praksis lagt døde.
Brasil er B-en i BRIC
I 2001 lanserte Jim O´Neill i investeringsbanken Goldman Sachs for første gang forkortelsen BRIC. Bak forkortelsen skjulte landene Brasil, Russland, India og Kina seg. O´Neills prognose var at disse landene ville dominere verdensøkonomien i framtida. Det har så langt vært en riktig analyse.
I en ny rapport i 2003 spådde Goldman Sachs at Brasils økonomi ville vokse seg større enn Italias i 2025, og større enn Storbritannias i 2036. I dag vet vi fasiten. Brasils passerte Italia i 2010 og Storbritannia i 2011. Denne raske tyngdeforflyttingen skyldes at Brasils økonomi har vokst, men selvfølgelig også den økonomiske krisen i Europa.
Lederne i BRICS-landene møttes til samtaler i forbindelse med G20-møtet i Mexico i juni 2012.
BRIC(S) – analyseenheten som ble en global maktfaktor
BRIC startet som en analyseenhet for å lage prognoser for verdensøkonomien. Begrepet ble populært, og noen år senere startet BRIC-landene å holde egne møter for å diskutere globale politiske og økonomiske spørsmål. I 2011 ble Sør-Afrika offisielt innlemmet i gruppen, og BRICS oppsto.
BRICS er en gruppe land med svært ulike interesser. BRICS har for eksempel ikke hatt felles holdning til den arabiske våren. Landene har det til felles at de er politisk og økonomisk ledende i sine regioner, de har store befolkninger, store arealer (ikke Sør-Afrika) og er rike på naturressurser. Men den sikkerhetspolitiske tyngden til Russland og Kina er i en helt annen liga enn Sør-Afrika og Brasil. De demokratiske tradisjonene er mildt sagt svært forskjellige i de fem landene. Og mens Brasil eksporterer mye råvarer og mat, er Kina verdens største importør.
Likevel: Verden er i endring, og BRICS er en manifestasjon av de endrede maktforholdene. Vestens dominans utfordres fra Sør og Øst.
Fra G7 til G20
Forhandlinger om verdensøkonomien er en god illustrasjon på det nye verdensbildet. I Goldman Sachcs rapport fra 2001 foreslo O´Neill at ”world policymaking forums should be re-organised and in particular, the G7 should be adjusted to incorprorate BRIC representatives.”
G7 består av de sju største økonomiene i verden rundt årtusenskiftet: USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia og Canada. I 2001 var G7 det ubestridt ledende økonomiske forumet i verden. I dag har G20, hvor alle BRIC-landene er med, overtatt rollen denne rollen.
Å spise kirsebær med de store
Å havne i samme kategori som stormaktene Russland og Kina var en drøm for Brasil. Det resonnerte godt med landets selvbilde som stormakt, og fra 2005-2006 begynte verden å få opp øynene for det nye Brasil. BRICS var vesentlig. Å bli med i BRICS var å spise kirsebær med de store, og det har bidratt til et mye mer selvsikkert Brasil på den internasjonale arenaen.
Dette er del fem av seks i serien om Den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet. Analysen er sentral i arbeidet med boka Det nye Brasil.
De tidligere innleggene finner du her:
Forvandlingen 2: Gigantiske oljefunn
Kommer:
Forvandlingen 5: USA svekkes
Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 26. juni 2012

Filled Under: BRICS, Det nye Brasil, forvandlingen, Kina, økonomi, politikk, USA

Views: 624

Legg igjen en kommentar