MENU

Forvandlingen 2: Gigantiske oljefunn

Brasil har funnet enorme oljeforekomster på dypt vann de siste fem årene, nesten like mye som i resten av verden til sammen. Dette har ført til massive investeringer i landets oljeindustri. Brasil vil kunne bli en av verdens største oljeeksportører i løpet av de neste tiårene, og dette har store ringvirkninger i landet allerede i dag. For Norges oljenæring er Brasil det nye El Dorado.
 

Dette er del tre av seks i en ny serie om Den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet.

 

 

Statoils plattform på Peregrino-feltet i Brasil.

 

Historien om olje i Brasil er eldre enn i Norge. Allerede på slutten av 1800-tallet begynte  man å bore etter olje i São Paulo, men det var først i 1939 man oppdaget olje, da i Bahia i nordøst. Produksjonen har imidlertid vært liten, langt lavere enn Brasils eget forbruk, og oljeimport har både vært en kilde til avhengighet og en hovedårsak til Brasils skyhøye utenlandsgjeld. Derfor har drømmen om selvforsyning av energi vært et nasjonalt mantra i over femti år.

 

I 1974 fant Brasil nye olje utenfor kysten av delstatene og Espirito Santo og Rio. Produksjonen økte gradvis, slik at landet nærmet seg selvforsyning på 2000-tallet. Omtrent samtidig, i 2006/2007, ble de nye, gigantiske pré-sal-feltene funnet, og det ble starten på det vi kan kalle Brasils oljerevolusjon. Daværende president Lula sparte ikke på superlativene da han åpnet testproduksjonen 1. mai 2009:

 

– Måtte det fra i dag fortelles en ny og bedre historie om vårt land. I dag er Brasils andre frigjøringsdag!

 

Pre-sal: Olje før salt

 

De nye funnene har fått navnet pré-sal – før saltet – fordi oljen ligger i berglag som dannet tidligere enn tykke saltlag. Funnene er gigantiske, men oljen er vanskelig å få opp. For det første er det havdybden. Dette er såkalt ultradype havområder, havdyp på 1000 til 2000 meter. Så kommer mellom 1000 og 3000 meter stein, så opptil 2000 meter salt, før man kommer til de oljeholdige berglagene, selve reservoarene. Avstanden mellom havoverflaten og reservoarene kan altså være så mye som 7 kilometer. Trykket på slike dybder enormt, og utsetter utstyret for ekstreme påkjenninger. Og der oljeplattformene i Nordsjøen befinner seg 30-80 km fra land, altså en liten helikoptertur, ligger Brasils pré-sal 250-300 km fra kysten. Tur-retur blir altså den samme avstanden som Trondheim-Oslo. Dagens transporthelikoptre klarer ikke disse avstandene.

 

Illustrasjon av geologien i pré-sal-feltene. Reservoarene ligger under så mye som sju km med vann, berg og salt.

 

Dybden, trykket og avstanden fra land er likevel ikke den største utfordringen. Det mest kompliserte er saltet. Salt er mindre stabilt enn stein, og bare en liten forskyvning i saltmassene vil kunne skade boreutstyret. Neste all teknologi fram til nå har vært skreddersydd for boring i fast fjell, man vet fortsatt lite om hvordan saltlag av denne tykkelsen og på slike dyp vil reagere på varme- og trykkforskjeller som boringen fører med seg. Samtidig er saltet ”en venn”, som letesjef  Breno Wolf i Petrobras formulerte det: ”Saltet er det perfekte segl, det er som en osteklokke av salt, to kilometer tykt og fullstendig ugjennomtrengelig for olje. All oljen er der nede, ingenting har klart å unnslippe.”

 

– Vårt pass til framtida
Tidligere president Lula henviste ofte til Gud og Historien med stor H når han snakket om de nye funnene. Lula var ingen mann av små ord, men når det gjeldt pré-sal kan han muligens ha ordene i behold. Betydningen av dette oljefunnet er svært stor for Brasil, og kan kun forstås opp mot et bakteppe av stor energi-usikkerhet, dyr oljeimport og ikke minst at Brasil fortsatt har en stor, fattig befolkning. Lula sa det slik:
– Pré-sal er et vårt pass til framtida. Ressursene skal gå til utdanning og fattigdoms-bekjempelse. Og vi skal satse på vitenskap og teknologi. Vi skal investere i det mest lovende vi har: våre barn, våre barnebarn, vår framtid.

 

Hvor mye olje ligger i pré-sal?
Ifølge Brasils oljedirektorat ANPs statistikk for 2010 er Brasils påviste reserver 14,2 milliarder fat oljeekvivalenter, opp fra 8,5 i 2001. Pré-sal-feltene står for omtrent halvparten av dagens reserver, men brasilianske myndigheter mener det kan være så mye som 70-80 milliarder fat der ute. Til sammenlikning er Norges reserver i samme oversikt estimert til 6,7 milliarder oljeekvivalenter, ned fra 11,6 i 2001. Det viser at vi nærmer oss slutten på vårt oljeeventyr, mens Brasil er i starten av sitt.

 

For sammenlikningens skyld: Selv om Brasil vil kunne bli en av verdens største oljeeksportører, vil landet i beste fall bare havne på andreplass blant Latin-Amerikas oljenasjoner. Venezuela troner ensomt på toppen av statistikken, langt der oppe, med 211 milliarder fat. Det er på en og samme tid Venezuelas frelse og tragedie, landets økonomi og politikk er svært, svært avhengig av oljeprisen. Saudi-Arabia topper listen over verdens største reserver med 265 milliarder fat, ifølge ANP.
Det brasilianske oljeselskapet Petrobras gjennomførte i 2010 verdens største aksjeutvidelse for å stille bedre rustet til alle investeringene i pré-sal-utbyggingen.

 

Royalty-debatten
Det ligger utvilsomt store penger i Brasils nye pré-sal-funn. Men hvor skal pengene gå? Hvem skal forvalte inntektene fra Brasils voksende oljeindustri? De nye oljefunnene har satt i gang en het debatt om skattelegging, den såkalte royalty-debatten.
Dette er en av de aller viktigste heteste debattene i dagens Brasil. Under det tidligere regimet gikk det meste av inntektene til den kommunen og den delstaten hvor oljebrønnene lå. Etter funnene av pré-sal la regjeringen fram et forslag om å endre fordelingsnøkkelen så mer av inntektene skulle opp til nasjonalstaten. Dette har ikke uventet skapt furore i de områdene som vil miste inntekter. I Rio har det vært store demonstrasjoner med guvernøren i delstaten, opprørt til tårer, i fremste rekke. Saken har gått fram og tilbake i Kongressen og ennå er ingenting avgjort. Derfor er nye anbudsrunder og tildelinger av letekonsesjoner i pré-sal-feltet er innstilt inntil den nye loven er på plass.

 

Vil pré-sal bli det samme for Brasil som Nordsjøen er for Norge?
Det første drivverdige oljefunnet i Nordsjøen ble, betimelig nok, gjort juleaften 1969. Da fant riggen Ocean Viking, i boring nummer 38 på norsk sokkel, det som skulle bli Ekofiskfeltet. For oss har oljeindustrien betydd at Norge har blitt et av verdens rikeste land og at vi på 15 år har klart å bygge opp verdens største pensjonsfond, Oljefondet. (Les mer om Oljefondets investeringer i Brasil her: Oljefondet investerer i 11 av 12 klimaverstinger i Brasil)

 

Hvordan vil det gå i Brasil? Det er ingen selvfølge at rike naturressurser kommer befolkningen til gode. Tvert i mot, de fleste av landene med store oljeforekomster i verden er udemokratiske regimer og diktaturer med utbredt fattigdom. Men i Brasil ligger mye til rette for at det skal gå bra. Landet fant de store oljeressursene etter at demokratiet var på plass, det har en sterk stat og et, i latinamerikansk sammenheng, velfungerende statsapparat. Landets oljedirektorat ANP fungerer godt og nyter respekt også i utlandet.  Det statsdominerte oljeselskapet Petrobras er blitt blant verdens største og er samtidig verdensledende på dypvannsteknologi.

 

Selv om pré-sal-funnene kan være betydelig større enn totale reserver på norsk sokkel, vil det bety mindre for landet enn det Nordsjøen har gjort for oss. Brasil er allerede verdens sjette største økonomi, med et BNP som er nesten ti ganger større enn Norges. Oljens andel av den totale økonomien vil derfor bli mye mindre enn hos oss.

 

Likevel: Pré-sal er utvilsomt en lykke for Brasils økonomi, og vil forhåpentligvis bli det for landets befolkning. Investeringene i oljeindustrien har ringvirkninger i store deler av økonomien. Etterspørselen i byggebransjen, skipsverftene og de maritime næringene er så høy at det er et skrikende behov for fagfolk. Men om 1. mai 2009 er en ny frigjøringsdag? Neppe, men det er et godt retorisk poeng…
Forsiden til regjeringens Brasil-strategi fra 2011.

 

En honningkrukke for norsk oljeindustri
De nye oljefunnene har fullstendig forandret forholdet mellom Brasil og Norge. På få år er over 100 norske bedrifter knyttet til oljenæringen etablert i Brasil. I 2010 var norsk eksport til Norge for første gang på 150 år IKKE dominert av klippfisk. Nå er det utstyr til oljeindustrien som gjelder. Statoil begynte sin produksjon på Peregrino-feltet i 2011, og er allerede blant de aller største produsentene av olje i Brasil etter Petrobrás. En egen Brasil-strategi ble lansert av regjeringen i 2011, og ikke tilfeldig tronet en oljeplattform øverst på forsiden.

 

Samtidig er Brasil et vanskelig land å operere i. Det kommer langt ned på lista over næringsvennlige land. Mye byråkrati, komplekst skattesystem, høye krav til lokalt innhold og mangel på kvalifisert arbeidskraft er blant gjengangerne på lista over kompliserende faktorer for norske selskaper. Brasil har også en ganske annen business-kultur enn Norge, noen mange erfarer. Gaute Jørpeland i K. Lund Offshore oppsummerte sine egne opplevelser fra Brasil slik på et olje-seminar i Stavanger i vår.
– Hadde jeg lært meg mer av brasiliansk kulturforståelse og litt mer av språket på forhånd kunne jeg kanskje ha spart et år eller to med arbeid i oppstartsfasen.
Mange norske selskaper har gjort liknende erfaringer. Og for å avslutte med å rette blikket innover: Norge trenger mer kunnskap om Brasil. Prosjektet Det nye Brasil er et bidrag til dette.
Dette er del tre av seks i en ny serie om Den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet. Les mer her:
 
Forvandlingen 2: Gigantiske oljefunn
Forvandlingen 4: Kina og BRICS
Kommer:
Forvandlingen 5: USA svekkes
FacebooktwitterlinkedinFacebooktwitterlinkedin

Written by:

Published on: 19. juni 2012

Filled Under: olje, Oljefondet, økonomi, Petrobras, pré-sal, Statoil

Views: 1250

One Response to Forvandlingen 2: Gigantiske oljefunn

  1. […] To tredjedeler av alle norske investeringer, altså godt over 100 milliarder kroner, finner vi i olje og gass. Dette skyldes at de klart største offshore oljefunnene i verden det siste tiåret er kommet i Brasil. Dette kan du lese mer om i denne saken fra noen år tilbake. […]

Legg igjen en kommentar