MENU

Forurenser Hydro drikkevann i Amazonas?

SISTE: Brasils miljøvernminister anbefaler «kraftige bøter» etter Norsk Hydros påståtte utslipp av miljøgifter i drikkevannet i Barcarena. Hva er det egentlig som har skjedd? Her er saken i 8 korte punkter.

 

Oversvømmelser på Hydos område i Barcarena i Brasil. Foto: Instituto Evandro Chagas 

 

Aller først: Om habilitet

For meg er dette en delikat sak. Jeg jobber på Universitetet i Oslo, på et prosjekt finansiert av Norsk Hydro. Prosjektet driver forskning rundt Hydros bauksittgruve i Paragominas, 250 km sør for Barcarena der det påståtte utslippet har funnet sted. Det gjør at jeg kjenner Hydros operasjoner i Paragominas godt, og møter folk i Hydros miljøavdeling i Oslo 3-4 ganger i året. Barcarena kjenner jeg ikke så godt, har vært der én gang, i 2014. Denne saken kjenner jeg utelukkende fra brasiliansk og norsk media og Hydros hjemmesider.

 

Så: La meg prøve å oppsummere

  1. 16. og 17. februar var det et spesielt kraftig regnvær i Barcarena ikke langt fra storbyen Belém i delstaten Pará. Der ligger Hydros alumina-raffineri Alunorte og smelteverk Albras. Det desidert største avfallsproduktet fra raffineriet er såkalt rødslam. Det inneholder bla. kaustisk soda og aluminium, og lagres i store deponier på land.
  2. Lokalbefolkning påsto tidlig at det kom forurenset vann fra Hydros rødslamdeponi ut i bekker og elver som folk bruker som drikkevann.
  3. Hydro sa først at alt var normalt ved deres deponier, og at det rødfargede vannet i bekkene måtte stamme fra avrenning fra vanlig rød jord i de store industriområdene i Barcarena, der Hydro er ett av flere selskaper.
  4. Fredag 23. februar kom en rapport fra et offentlig helseinstitutt i Belém, Instituto Evandro Chagas (IEC). Den ble gjengitt i en sak i BBC Brasil. Målingene til IEC påsto det var mye høyere innhold av kaustisk soda, aluminium og kvikksølv i lokale elver enn lovens grenseverdi. IEC fant også et uoffisielt («clandestino») rør som de mente tok overflatevann fra Hydros deponi rett ut i elvesystemet. (se bilde under)
  5. Da endret Hydro tone og satt ned en ekspertgruppe for å undersøke, og selskapet bistår nå lokale myndigheter med distribusjon av rent drikkevann til bydeler i Barcarena.
  6. Mandag 26. februar gikk Brasils miljøvernminister Sarney Filho ut og argumentert for ”kraftige bøter” og restriksjoner på aktiviteten til Hydro. Han mente IECs rapport ikke etterlot noen som helst tvil om at Hydro var ansvarlig for vannforurensingen.
  7. Hydro tar saken svært alvorlig. Det er toppsaken på Hydro.com. der det også er opprettet et egen «press room» for saken. Ifølge Hydro var røret en «abondoned pipe», brukt da anlegget ble bygd, og det har ingen kontakt med rødslamdeponiet. Men Hydro sier røret ikke har vært godt nok lukket, og at regnvann har trengt inn i det og blitt ledet ut i elvene. Røret, og to andre som ble oppdaget under inspeksjonen, er nå murt igjen.
  8. Natt til tirsdag 27. februar krevde miljøavdelingen i delstaen Pará (SEMAS) at Hydro halverer produksjonen ved Alunorte, siden vannivået i et av rødslamdeponiene ikke var redusert slik SEMAS krevde. SEMAS har også varslet dagbøter på 2,5 millioner kroner og at de vil pålegge suspendering av aktiviteten ved ett av to deponier ved bauksittgruven Paragominas.

 

Det uregistrert spillvannsrør som ifølge Instituto Evandro Chagas ledet vann fra Hydros anlegg og ut i bekkene. Foto: Instituto Evandro Chagas 

 

Storm på sosiale medier

Saken har tatt av på sosiale medier i Brasil. BBC Brasils sak er delt titusenvis av ganger på Facebook. Mange setter dette utslippet fra statsdominerte Hydro opp mot Norges regjerings kritikk av avskoging i Brasil i fjor, og mener Norge taler med to tunger. Selv har jeg blitt tipset om saken av mange venner.

 

Payback time?

Også Brasils miljøvernminister Sarney Filho mener at Hydro som statsdominert selskap burde ha ekstra stort ansvar. Til pressen sier han at «dette utslippet er alvorlig, og det kommer fra en selskap som tilhører den norske stat, derfor burde selskapet ta ansvar, spesielt i Amazonas».

 

Norges dobbeltrolle i Amazonas

For meg er dette et godt eksempel på Norges dobbeltrolle i Amazonas. Vi betaler milliarder for å beskytte regnskogen gjennom vår støtte til Amazonasfondet. Det er bra. Men samtidig bruker A/S Norge ti ganger så mye på selskaper og næringer som ødelegger den samme skogen. For eksempel: Oljefondet investerer milliarder i kjøttindiustrien i Amazonas. Norske kyr og norsk laks fores opp på soya dyrket i randsonene rundt og transportert gjennom Amazonas. Og norske selskaper som Hydro og Statkraft er involvert i miljøskadelig gruvedrift og vannkraftutbygging.

Dette er et paradoks som har eksistert lenge. Det burde bli mindre. Norge bør begynne å bruke mer penger på de fornybare og bærekraftige næringene, og mindre på de forurensende og fossile.

 

Lese mer?

BBC Brasils sak 23. feb som har tatt av på sosiale media (Port) 

The Rio Times´ sak 27. feb om Miljøvernminister Sarney Filhos uttalelser (Eng)

Hydros løpende pressemeldinger om saken (Eng)

Teknisk ukeblad 27. feb om ansvar og dagbøter (No)

DN 25. april om hele saken (No)

 

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 27. februar 2018

Filled Under: Hydro, miljø, næringsliv, Norge-Brasil

Views: 1621

Comments are closed.