MENU

For en timing! Om Oljefondet og Eletrobras

Tirsdag i forrige uke sendte jeg et innlegg til NRK der jeg ba Oljefondet trekke seg ut av brasilianske Eletrobras. Bakgrunn: grove brudd på menneskerettighetene i Brasil. Onsdag morgen våknet jeg opp til nyheten om at Oljefondet hadde ekskludert selskapet. For en timing!

Nå var det ikke noe nytt argument jeg framførte, jeg skrev et helt kapittel om Oljefondet i boka Kampen om regnskogen. Der var konklusjonen om Eletrobras: «Trekk Oljefondet ut av Eletrobras med en eneste gang. Og hold fondet unna andre lovbrytere i Amazonas framover.»

Foran vannkraftverket Belo Monte i Amazonas.

I forrige uke var uttrekket et faktum, basert på en anbefaling fra Oljefondets uavhengige Etikkråd. Det var på tide! Under finner du innlegget til NRK, der jeg går gjennom Eletrobras´ lovbrudd, internasjonalt lovverk og Oljefondets eget regelverk.

Lese mer? Da anbefaler jeg boka Kampen om regnskogen. Du finner den i en bokhandel nær deg, eller i en nettbokhandel noen tastetrykk unna.


Nicolai Tangen: Dette selskapet er det første du bør kaste ut av Oljefondet

Oljefondets nye sjef Nicolai Tangen må levere fra dag én. Mitt beste tips for å minske økonomisk risiko og samtidig øke fondets internasjonale omdømme, er å kvitte seg med en skamplett i Amazonas.

Den brasilianske strømgiganten Eletrobras er ansvarlig for grov miljøskade og systematiske menneskerettighetsbrudd i regnskogen. Oljefondet har investert 642 millioner kroner i selskapet, og har samtidig ignorert sine egne retningslinjer for ansvarlig forvaltning. Slik har fondet gjort seg delaktig i den største miljøskandalen i Brasil på 2000-tallet.

I researchen til boka «Kampen om regnskogen» som kom ut rett før korona-nedstengingen, gjorde jeg et dypdykk i Oljefondets investeringer i Amazonas. Jeg ble overrasket. Fondet har investert mange, mange milliarder i miljøødeleggelse i regnskogen. Det gjelder både kjøttindustrien og soyaindustrien, de to næringene som er ansvarlig for mest avskoging. Men det enkeltselskapet i Oljefondets portefølje som har begått de groveste lovbruddene, er det statsdominerte Centrais Elétricas Brasileiras, mest kjent som Eletrobras.

Gjennom datterselskapet Norte Energia står Eletrobras bak det meget kontroversielle vannkraftprosjektet Belo Monte, verdens tredje største målt i makskapasitet. Det ligger midt i hjertet av brasiliansk Amazonas, og demmer ned 500 kvadratkilometer tidligere regnskog langs Xingu-elva. Norte Energia har blitt tiltalt og dømt for en lang rekke menneskerettighetsbrudd og miljøskader i forbindelse med Belo Monte-utbyggingen. Spesielt har urfolk og andre tradisjonelle folkegrupper langs elva lidd skade som følge av tvangsflytting, redusert vannføring og den store, forutsigbare og likevel totalt ukontrollerte innflyttingen av nybyggere til området.

Noen av de alvorligste menneskerettighetsbruddene dreier seg om urfolks rettigheter, slik de er nedfelt ILOs konvensjon 169 om urfolks rettigheter som både Norge og Brasil har ratifisert. Det gjelder både retten til å bli konsultert ordentlig forut for store prosjekter og retten til land og naturressurser.

Det store spørsmålet her er: Hvor langt strekker Eletrobras´ og Oljefondets ansvar seg?

Menneskerettigheter er i utgangspunktet staters ansvar. Likevel har også private selskaper et selvstendig ansvar for å overholde dem. Det sier alle relevante internasjonale regelverk, både FNs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og Verdensbankens Performance Standards for private selskaper.

Eletrobras, der den brasilianske staten er majoritetseier, har et ekstra stort ansvar for å følge disse reglene. Oljefondet, som tilhører den norske staten, plikter på sin side å følge særskilt med på bransjer og prosjekter der det er stor risiko for miljøskade og menneskerettighetsbrudd. Store vannkraftutbygginger i Amazonas er høyrisiko for begge deler.

I tidligere avgjørelser har Oljefondets uavhengige etikkråd uttalt at dersom menneskerettighetsbruddene er grove, kan det være tilstrekkelig med noen få brudd for at et selskap skal utelukkes. Hvis bruddene er systematiske, trenger de ikke være like grove. I Belo Monte-saken har menneskerettighetsbruddene vært både systematiske og grove.

De har vært systematiske på den måten at Norte Energia og Eletrobras i år etter år har latt være å respektere urfolksfolks rett til konsultasjon, urfolks rett til egne territorier og retten til at områdene deres ikke skal bli invadert av andre.

Utbyggerne har også gjort seg skyld i alvorlige brudd på menneskerettighetene ved ikke å beskytte urfolks territorier godt nok mot den bølgen av innflytting som alle visste ville komme. Det har ført til stor skade på urfolks liv og kulturer. Dette gjelder ikke minst urfolksterritoriet Ituna/Itatá som er etablert for å beskytte urfolk i frivillig isolasjon fra storsamfunnet. De siste årene har det vært en voldsom økning i ulovlig inntrenging og ulovlig avskoging i dette området, noe som setter disse svært sårbare menneskenes liv i fare.

Som om ikke dette skulle være nok: Gigantprosjektet Belo Monte er blitt et skikkelig tapssluk, så Eletrobras er både dårlig butikk og moralsk uforsvarlig. Min oppfordring til Nicolai Tangen må derfor bli denne: Trekk Oljefondet ut av Eletrobras med en eneste gang. Og hold fondet unna andre lovbrytere i Amazonas framover.

FacebooktwitterlinkedinFacebooktwitterlinkedin

Written by:

Published on: 21. mai 2020

Filled Under: Belo Monte, Kampen om regnskogen, Oljefondet

Views: 329

Comments are closed.