MENU

Et kupp i verdens 4. største demokrati

Oppdatert! Dilma Rousseff har nettopp blitt avsatt, etter at senatet fant henne skyldig i riksrettssaken med 61 mot 20 stemmer.

I dag starter den aller siste fasen i riksrettssaken mot Dilma Rousseff. Resultatet kommer sannsynligvis 30. august. Det meste tyder på at hun blir funnet skyldig, og hun vil dermed bli fradømt retten til å være president i Brasil. Det vil i så fall være et parlamentarisk kupp i verdens 4. største demokrati. Men trenger vi å bekymre oss?

 

Dilma BSB 24.08.16

 

Dilma Rousseff i går, 24. august, under et støttearrangement i Brasilia. Foto: Alan Marques / Folhapress.

 

 

Aller først: Jeg har skrevet mye om dette tidligere. Klikk her for å se kronikken der jeg begrunner hvorfor jeg kaller maktovertakelsen et kupp.

 

1. Hvordan har Brasil kommet hit?

Formelt sett begynte det 2. desember 2015. Da bestemte presidenten i Underhuset i Kongressen, Eduardo Cunha, å sette i gang prosessen fram mot en riksrettssak. Etter en rekke spesialkommisjoner, rapporter og avstemninger i både Underhuset og Senatet er det nå klart for den siste behandlingen i Senatet.

Politisk sett begynte det ved gjenvalget av Dilma Rousseff til president i oktober 2014. Opposisjonen var rasende etter å ha tapt valget hårfint, og har siden den gang brukt alle midler for å kunne komme tilbake til presidentpalasset etter fire strake valgtap for kandidater fra Arbeiderpartiet (PT). Alle ledende TV-stasjoner og aviser har støttet opposisjonen.

President Dilma har også gjort det vanskelig for seg selv ved dårlig politisk håndverk. Hun har ikke klart å holde regjeringskoalisjonen samlet. Hun har ledet landet inn i økonomisk krise, godt hjulpet av lave priser på Brasils eksportvarer. Den pågående korrupsjonsetterforskningen Lava Jato har også bidratt til å svekke hennes posisjon.

 

Skjermbilde 2016-05-12 kl. 11.33.51

Resultatet fra avstemningen i Senatet 12. mai, der Dilma Rousseff ble suspendert fra stillingen som president.

 

2. Hva er Dilma egentlig anklaget for?

Den korte versjonen er at hun har pyntet på nasjonalregnskapet valgåret 2014. Den litt lengre versjonen er at hun er beskyldt for to ting:

1) å ta opp lån på 3,5 milliarder reais i Banco do Brasil for å finansiere Plano Safra, et kredittprogram for landbruket, i stedet for å ta pengene direkte fra statsbudsjettet. Dette har blitt kalt ”pedalada fiscal” best oversatt til norsk med ”regnskaps-triksing”. Forsvaret sier at det ikke var et regelstridig lån, men kun en forsinkelse i tilbakebetalingen til Banco do Brasil. Senatets egen undersøkelseskommisjon konkluderte for noen uker siden med at dette ikke kvalifiserte til å bli stilt for riksrett.

2) å øke statens kredittrammer ut over det som er godkjent ifølge loven for økonomisk ansvarlighet, uten å ha søkt autorisasjon fra Kongressen. Her sier forsvaret at presidenten ikke har økt statens utgifter med et øre, kun endret på finansieringsmodeller. Senatets undersøkelseskommisjon konkluderte med at presidenten her gikk ut over sitt mandat. Forsvaret hevder dette ikke er forseelser som kvalifiserer til riksrettsak.

 

Skjermbilde 2016-08-25 kl. 10.54.35

Storavisa Folha de São Paulos opptelling over sannsynlig stemmegivning i riksrettssaken. 54 stemmmer må til for å dømme presidenten, 28 for å frikjenne henne. Så langt har 15 senatorer ikke signalisert hva de vil stemme.

 

3. Hva skjer i innspurten i riksrettssaken?

Nå vil de 81 senatorene fungere som en jury, og sesjonene ledes av landets høyesterettsjustitiarius Ricardo Lewandowski. Han har sagt at han kun vil være en ordstyrer, og ikke gå inn i sakens innhold. Dilma Rousseff selv skal forklare seg for senatorene mandag 29. august. Det trengs 2/3 flertall, altså 54 stemmer, for å dømme presidenten.

 

4. Bør vi bekymre oss?

Ja. Det vi er vitne til er en rå, politisk maktkamp. Det er i og for seg verken uvanlig eller unaturlig i et land som Brasil, men måten opposisjonen misbruker instituttet riksrettssak er bekymringsfull. En brasiliansk president er valgt direkte av folket, derfor skal det mer til enn politisk uenighet for å kaste henne. Dette kan åpne for en farlig presedens der opposisjonen bruker små saker som påskudd for å stille presidenter de ikke liker for riksrett.

I Brasil ser vi at prosessen har banet vei for den gamle eliten. Den nye regjeringen er mer korrupt enn den som gikk, og interimpresident Michel Temer gjennomfører nå et høyreorientert og nyliberalistsk politisk program han neppe ville ha klart å blitt valgt på. I en latinamerikansk sammenheng har vi sett liknende prosesser mot venstreorienterte presidenter i Paraguay og Honduras.

Så ja, det er grunn til å bekymre seg. Kupp kan gjennomføres uten soldater og tanks i gatene.

For å gjenta med selv og kronikken i mai: «Det er nå sterke bevis for at maktovertakelsen i Brasil 12. mai IKKE handlet om det president Dilma Rousseff var mistenkt for i riksrettssaken. Det var i stedet en velplanlagt, skitten og illegitim maktovertakelse med to mål: a) å få på plass en ny, høyreliberalistisk regjering, for slik å kunne endre politikken til fordel for Brasils gamle elite. Og b) å stoppe korrupsjonsetterforskningen Lava Jato, for å spare de korrupte politikerne i den brasilianske Kongressen.»

 

Lese mer?

Alt om Dilma Rousseff og riksrettssak på BrasiLeira

10 punkter for å forstå riksrettssaken fra det brasilianske nyhetsmagasinet Carta Capital (portugisisk)

Under: Kronikken der jeg begrunner hvorfor jeg kaller maktovertakelsen et kupp.

 

Skjermbilde 2016-05-27 kl. 15.54.39

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 25. august 2016

Filled Under: Dilma Rouseff, politikk

Views: 2391

Comments are closed.