MENU

Det norske klimaparadokset i Brasil

Her er kronikken som Lars og jeg hadde i VG 6. september. Inkludert det siste avsnittet som tydeligvis hadde forsvunnet i redigeringen.

Brasil-paradokset

Av: Lars Løvold, daglig leder, og Torkjell Leira, programkoordinator Amazonas, Regnskogfondet

De siste fem årene har Brasil kuttet sine klimagassutslipp tilsvarende 24 ganger Norges årlige utslipp. Drastisk reduksjon i ulovlig avskoging i Amazonas er årsaken. Norges utslipp er fortsatt like høye.

Brasils miljøvernminister Izabella Teixeira er i Oslo for å snakke om klima, miljø og Norges nye Brasilstrategi. I den anledning er det på sin plass å berømme Brasil for innsatsen med å redusere landets klimagassutslipp. Inntil nylig lå Brasil på fjerdeplass over landene med høyest utslipp av klimagasser. Men i motsetning til Norge og resten av Vesten, har Brasil gjennom politiske tiltak klart å kutte utslippene kraftig. Ingen andre land i verden er i nærheten av å redusere sine utslipp i det omfang som Brasil har fått til de siste årene.

Hvordan? Et ukjent faktum for de fleste er at så mye som 75 prosent av Brasils utslipp kom fra avskoging. Og det i et land med nesten 200 millioner innbyggere, 100 millioner biler og en enorm industripark. De klart største utslippene kom fra ulovlig skogrydding i Amazonas, først og fremst fra branner påsatt for å skaffe beiteland til kjøttindustrien.

I dag er avskogingen i Brasil redusert med over 60 prosent i forhold til et historisk gjennomsnitt. På denne måten har Brasil spart verden for 1,2 milliarder tonn CO? i atmosfæren de siste fem årene. Det tilsvarer nesten fem ganger Norges utslipp i samme periode.

Så hva har Brasil gjort riktig? Landet har under president Lula tatt avskogingen på alvor. Under tidligere miljøvernminister Marina Silva satte myndighetene i gang en lang rekke tiltak for å stoppe ulovlig hogst og skogbranner. Store politiaksjoner for å konfiskere kveg som beitet på ulovlig ryddede områder i Amazonas er det tiltaket som har vakt størst oppmerksomhet. Men landet har også opprettet store verneområder, stanset lån til næringsaktører som bryter miljølovgivningen og slått hardt ned på korrupsjon i forvaltningen.

Brasil viser altså vei i kampen mot klimaendringene. Når mange rike land anklager land i sør for ikke å ville redusere sine klimagassutslipp, er det en sannhet med modifikasjoner. Heller ikke Norge har mye å skryte av. Våre egne utslipp har kun gått beskjedent ned de siste to årene, og det er på grunn av finanskrisen.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim inviterer i dag til et møte på Litteraturhuset i Oslo. Brasils miljøvernminister er hovedgjest, og temaet er hvordan spørsmål om klima og miljø skal behandles i den Brasilstrategien som regjeringen nå er i ferd med å utarbeide. Strategien vil ha to hovedområder: næringsliv og klima/miljø/urfolk. Et slikt strategiarbeid er en ypperlig anledning til å se helhetlig på forholdet Norge – Brasil. For det er ikke til å komme bort fra at Norges relasjoner til Brasil på disse to områdene er preget av store selvmotsigelser.

Norge har støttet den brasilianske urfolksbevegelsen gjennom mer enn 25 år. Vi har også lovet opp til 6 milliarder kroner til det brasilianske Amazonasfondet for å redusere de store klimagassutslippene fra regnskogødeleggelse. Dette er veldig bra!

Men samtidig investerer Norge mye, mye mer i de mest forurensende industriene i Brasil. Et ferskt eksempel er Hydros oppkjøp av brasilianske Vales aluminiumssektor, der 30 milliarder kroner brukes på å sikre seg bauxittgruver og smelteverk inne i Amazonas. Statoil har investert mer enn 30 milliarder kroner i Brasils voksende petroleumsindustri de siste årene. Oljefondet investerer i kjøttindustrien i Amazonas – den næringen som står for 80 prosent av avskogingen. I juni ble det kjent at Norge vil gi seks milliarder kroner i lån til det brasilianske oljeselskapet Petrobrás.

Så milliardene Norge bruker til regnskogsbeskyttelse i Amazonas blir bare småpenger sammenliknet med norsk næringslivssatsing, norske statlige investeringer og norske lån til Brasil, som i stor grad skjer i svært forurensende næringer.

En samlet norsk Brasilstrategi må søke å minske disse selvmotsigelsene. Målet må være ambisiøst: Å utvikle verdens mest bærekraftige handels- og investeringsrelasjoner. Virkemidlene og tiltakene må bidra til å redusere klimagassutslippene i begge land. Er Norge rede til å investere like mye i miljøvern som i forurensende næringer?

Gjennom historisk støtte til Brasils urfolk og den innovative skogsatsingen med støtte til Amazonasfondet, har Norge en viktig stemme i Brasil. La oss bruke den til å støtte de gode kreftene i landet. Og la oss bruke regjeringens Brasilstrategi til å vise at hensyn til miljø og urfolk ikke bare er retorikk, men noe vi er rede til å satse på selv om det skulle koste norske selskaper markedsandeler og marginer!

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 8. september 2010

Filled Under: Amazonasfondet, avskoging, Brasilstrategi, Hydro, klima, Oljefondet, Statoil

Views: 388

Legg igjen en kommentar