MENU

Derfor er OL i Rio er en fryktelig dårlig idé

På OL i Rios åpningsdag 5. august hadde jeg kronikken i Aftenposten. Der nevnte jeg de sju viktigste grunnene til at et OL i Rio de Janeiro er en skikkelig dårlig idé. Her er teksten, og link til motinnlegget som kom i samme avis to dager seinere. Fortsettelse følger…

Torkjell i Aftenposten om OL

 

Aller først: Her er kronikken på nett hos Aftenposten, med flere bilder og lekrere layout.

Og her er svaret til Leonardo Doria: Sommer-OL har allerede gjort Rio til en bedre by.

 

Derfor er OL i Rio er en fryktelig dårlig idé

I dag starter OL i Rio med et gedigent åpningsshow på legendariske Maracanã. Med farger, paljetter, dans og musikk vil Brasils historie og kultur kringkastes til en hel verden. Slik åpnes et mesterskap som etter all sannsynlighet vil gå på skinner, akkurat som fotball-VM i Brasil for to år siden.

OL i Rio blir en fantastisk folkefest. Få byer har mer og bedre erfaring med store kultur- og idrettsrangementer enn Rio. Bare tenk på det årlige karnevalet, med millioner av folk i gatene. Jeg gleder meg til åpningsshowet og til store idrettsprestasjoner de neste ukene.

Men som etter fotball-VM: Arven etter OL vil være mager. Slike mega-mesterskap koster langt mer enn de smaker. Her er de seks viktigste grunnene til at jeg mener en 17 dagers idrettsfest ikke er verdt 100 milliarder kroner.

 

  1. Brasil har så mye annet å bruke pengene på

På tross av løfter om at privat næringsliv skal betale mest, ender det offentlige alltid opp med brorparten av regninga etter arrangementer som OL. Fasiten etter fotball-VM i 2014 er at det offentlige betalte mellom 80 og 90 prosent.

I et land med enorm forskjell mellom fattig og rik, der halvparten av befolkningen ikke engang er koblet til et ordentlig kloakknett, der finnes det mange andre og bedre måter å bruke 100 milliarder kroner på.

 

  1. Turismen øker ikke

”Flere turister” er et kronargument for byer som søker OL. ”Se på Barcelona!”, sier de. Men det triste faktum er at turismen har vært så godt som upåvirket av OL for alle andre arrangørbyer enn Barcelona (og det var i 1992…). Ved siste sommer-OL, i London i 2012, gikk turismen faktisk NED under lekene, sammenliknet med samme periode året før og året etter.

Byer som Beijing, London og Rio er allerede på den globale turismens kart. Imaget må opprettholdes, selvfølgelig, men all erfaring tilsier at OL er en kolossalt dyr og ineffektiv måte å gjøre det på.

 

  1. OL er ikke smart byutvikling

Etter mye kritikk har den internasjonal olympiske komiteen (IOC) nå innført krav om at lekene må gi noe tilbake til arrangørbyen og dens befolkning i form av en ”legacy”, en arv. I OL-søknadene reflekteres dette som langsiktig byutvikling, og i Rios tilfelle har en ny metrolinje, nye ekspressbusstraseer, nye idrettsanlegg og opprydning av den forurensede Guanabara-bukta blitt trukket fram.

Men investeringene i metro, busstraseer og idrettsanlegg kommer nesten utelukkende i områder der de mest velstående i Rio bor fra før. Slik forsterker OL den allerede skjeve bruken av offentlige midler i en dypt urettferdig by. Og Guanabara-bukta? Den er nesten like forurenset som før.

 

  1. Arbeidsplassene er bare midlertidige

Argumentet arbeidsplasser er hyppig brukt av politikere, utbyggere og andre OL-tilhengere. I Rio har titusenvis av arbeidere jobbet med idrettsanlegg, deltakerboliger, metro og veier. Enda flere (men flest frivillige og ubetalte) vil jobbe under selve lekene.

Men: Disse arbeidsplassene er midlertidige, og pengene kunne blitt brukt bedre hvis de var investert på en annen måte enn direkte koblet til et OL. Videre: Mange steder har arbeidsplassene vært direkte farlige (et titalls arbeidere har dødd på jobb) og noen utbyggere har drevet folk på slavekontrakter.

 

  1. Unødvendig mange blir tvangsflyttet

77.000 mennesker i Rio, flere enn det er innbyggere i norske byer som Drammen og Fredrikstad, er tvunget ut av sine hjem på grunn av fotball-VM og sommer-OL.

At noen må flytte er vanskelig å unngå. Men mange av de 77.000 i Rio fikk verken gode alternativ eller ordentlig erstatning. Og mange ble tvunget vekk fra områder som nå ligger brakk, det har ikke kommet noen OL-anlegg der de bodde. Slik har OL blitt brukt som påskudd for å rydde tomter i attraktive områder, til fordel for private utbyggere og på bekostning av byens fattigste.

 

  1. OL-lovene undergraver demokratiet

De neste ukene vil deler av Rio være i en slags OL-unntakstilstand. Ytringsfriheten til befolkningen vil være begrenset i mange kilometers radius rundt anleggene. Ingen vil kunne protestere i gatene om de ønsker det. Bevegelsesfriheten til tradisjonelle gateselgere vil være sterkt begrenset, kun sponsormerkevarer kan selges i OL-områdene.

Alkohol har lenge vært forbudt på idrettsarenaer i Brasil, men under OL feies den loven av banen fordi en ølprodusent er IOC-sponsor. Sikkerhetsoppbudet er massivt, men det betyr også et mer militarisert og skremmende Rio, spesielt for byens fattige befolkning.

 

  1. IOC er en korrupt institusjon

”The IOC is a not-for-profit independent international organisation made up of volunteers” står det på IOCs hjemmesider. Til å være ”not-for-profit” går det ganske bra. Organisasjonen forventer 4 milliarder dollar i inntekter fra OL i Rio. Skattefritt i Brasil, nok en spesialbestemmelse som IOC pålegger arrangørlandene.

Bestikkelser har vært regelen heller enn unntaket når det gjelder avstemningen over hvor lekene skal holdes. Toppene i IOC behandles som konger og keisere, og pengebruken er tilsvarende. Det var kanskje verre før, men fransk politi undersøker akkurat nå om Tokyo, som skal holde lekene i 2020, står bak millionoverføringer til korrupsjonsdømte idrettsledere med stemmerett i IOC.

 

Løsningen er reform

OL i Rio blir en kjempefest, men alt i alt er det regnestykke som ender opp i minus. Den uhellige alliansen stormannsgale politikere, profitthungrige utbyggere og et allmektig IOC påfører arrangørbyen mer skade enn nytte.

Løsningen må være en reform av både IOC og OL. Den må inneholde mindre penger til IOC, mer åpenhet rundt avstemningene og et sterkere fokus på idretten enn på omsetningen. Kun da vil del to av IOCs egenpresentasjon kunne oppnås: ”The IOC is committed to building a better world through sport.”

 

 

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 16. august 2016

Filled Under: OL 2016, Rio de Janeiro

Views: 684

Comments are closed.