MENU

De elendige, versjon Amazonas. Øyenvitneskildring fra en søppelfylling nær Norsk Hydro.

Dammen er dekket av levende snerk. En sverm av insekter letter når vi går forbi og bølger gjennom den stillestående lufta. «De kom om natta og grov ned en masse ku-kadavre,» forteller Seu Zé. Nå bobler dammen mistenkelig. Fargen er grønnsvart. Jeg tør ikke tenke på hva som slipper ut av forråtnelse og metan, eller på hva som siver ned i grunnvannet og inn i nabolagets brønner.

.

Seu Zé foran dammen der kommunen grov ned «en masse» ku-kadavre etter at et transportskip veltet i havna i Barcarena. Foto: Torkjell Leira.

.

Det neste som møter oss er en flokk svarte, blankskallede gribber. De enser oss knapt, gidder ikke lette når vi prøver å skremme dem. Helt innerst på søppelfyllinga står menneskene. Kvinner og menn, gutter og jenter. Noen i shorts og T-skjorte, andre i støvler og langarmet genser. De er på jobb. De plukker ut det som fortsatt kan finnes av verdi her. Plast, metall, ledninger, planker annet det går an å selge eller bygge skur av. 

Jeg visste ikke at slik elendighet fantes i Brasil lenger. Jeg trodde denne formen for fattigdom var utryddet etter femten år med Bolsa Familia. Disse menneskene er de absolutt nederste på rangstigen. De lever av det resten av samfunnet anser som søppel, avfall, overflødig dritt.

.

Søppel, gribber og regnskog. Fyllinga ligger åpent til for vær og vind, sol og regn. Alt vannet renner urenset ut i bekkene i nærheten. Foto: Torkjell Leira.

.

Søppelfyllinga ligger i kommunen Barcarena i delstaten Pará, og er nærmeste nabo til Norsk Hydro. Mange av de som jobber her bor her også. De har slått seg ned oppå den gamle søppelberget som er dekket til med en halvmeter med jord. De har spikret opp skrøpelige skur av plankerestene fra fyllinga.

De blir provoserte når vi kommer. «Hva hjelper det oss at dere kommer her og tar bilder?» roper en av dem irrtert. «Kom tilbake når dere har med noen vi har bruk for!» Vi snur og rulser forsiktig tilbake samme vei som vi kom. Ingen bilder av menneskene.

Vi – en liten delegasjon nordmenn i følge med brasilianske kolleger – er der for å se og bli kjent med situasjonen. Etter et kraftig regnvær har Hydro blitt anklaget for å slippe forurenset vann ut i bekkene og elvene i området. Det norske selskapet avviser anklagene. Det viser til avrenning fra veier og søppelfyllinger for å forklare forurensing av lokalbefolkningens brønner. At avrenning er en del av forklaringa på dårlig drikkevann i kommunen er hevet over tvil. Denne fyllinga er en katastrofe for grunnvann og våtmark. Men har ikke også Hydro et ansvar for miljøproblemer rundt Alunorte, verden største alumina-raffineri?

.

Plastflasker er noe av det folk samler inn og selger. Ledningsrester og metall gir også inntekt. Foto: Torkjell Leira.

.

Dette var 10. mars 2018. Hydro hadde i mange uker kjempet mot utslippsanklager. Nå sto påstand mot påstand. Lokalbefolkning og media mente Hydro hadde sluppet ut forurenset vann fra raffineriet Alunorte ut i lokale elver. Hydro hevdet operasjonen gikk som normalt, og at de ikke hadde sluppet ut mer enn noen få kubikkmeter regnvann gjennom et sprukkent rør.

Dagen etter, 11. mars, sprang bomben. Da kom nyheten som tvang Hydro til å innrømme ikke bare ett, men en serie ulovlige utslipp gjennom en kanal og ut i elva. Forsida på Dagens Næringsliv dagen etter var nådeløs.

Fortsettelse følger i boka «Kampen om regnskogen. Sannheten om Norge i Brasil».

Velkommen til lanseringsfest i Oslo 5. mars. Sjekk invitasjon her!

.

FacebooktwitterlinkedinFacebooktwitterlinkedin

Written by:

Published on: 5. februar 2020

Filled Under: Amazonas, Hydro, Kampen om regnskogen

Views: 433

Comments are closed.