MENU

Brevet som utløste regnskogmilliardene

De norske regnskogmilliardene er Norges største klimatiltak. Regjeringen har brukt mer enn 23 milliarder kroner på å redde regnskog siden 2008. Alt startet med dette brevet fra to norske miljøorganisasjoner.

Her er brevet som Naturvernforbundet og Regnskogfondet sendte til den rødgrønne regjeringen i september 2007. De presenterte det også for den blågule opposisjonen, ledet av Erna Solberg. Alle tente på ideen.

.

Det første store klimaåret

Året 2007 var forrige bølgetopp for klima-interessen i verden. Internasjonalt hadde FN-rapportene overbevist de fleste om at den globale oppvarmingen skjedde raskt, og var et resultat av menneskelige utslipp. På Stortinget skulle et klimaforlik landes. I oktober ble det annonsert at Al Gore og FNs klimapanel skulle tildeles Nobels fredspris.

Dette var konteksten for «den mest effektive lobbykampanjen noensinne», med tidligere finansminister Kristin Halvorsens ord.

.

Norges dyreste brev

27. september 2007 sendte Naturvernforbundet og Regnskogfondet et tosiders brev til regjeringen under tittelen «Ikke for sent: Redd regnskogen – redd klimaet!». Hovedargumentet var at det å stanse avskoging var det mest kostnadseffektive globale klimatiltaket man kunne gjennomføre. Brevskriverne konkluderte med at Norge burde støtte verdens regnskogland med seks milliarder kroner årlig for å stanse avskoging. Som et rikt, oljeeksporterende land burde Norge ta en så stor del av regningen, mente forslagsstillerne. 

Brevet ble fulgt opp av intens lobbyvirksomhet rettet mot både regjering og opposisjon. Lars Haltbrekken, tidligere leder i Naturvernforbundet, forteller i dag at det var overraskende enkelt: «Det var velvilje å møte overalt», sier han.

Ikke mange vet at det opprinnelige forslaget om Norges regnskogmilliarder kom fra miljøbevegelsen. Brevet du kan lese i sin helhet under, var utgangspunktet. Det er ikke publisert noe sted før. Nå, med brevskrivernes velsignelse, legger jeg det ut her, også for å kunne referere til det som kilde for en ny bok.

.

Mer i boka «Kampen om regnskogen»

Denne vinteren kommer jeg med ny bok. Der skriver jeg blant annet om hvordan regnskogmilliardene ble til, hvordan det brasilianske Amazonafondet oppsto og hvorfor Norge valgte å støtte det.

Her kan du lese mer om boka «Kampen om regnskogen. Sannheten om Norge i Brasil».

Velkommen til lanseringsfest på Kulturhuset i Oslo, torsdag 5. april. Sjekk invitasjon på Facebook her.

.

.

Her er hele brevet til regjeringen

.

Ikke for sent: Redd regnskogen – redd klimaet!

Oslo, 27. september 2007

Statsminister Jens Stoltenberg har denne uken vært på klimatoppmøtet i New York. Et av statsministerens hovedpoeng var at det nå haster med å få til tiltak for å stanse klimagassutslippene, og de rike landene må ta en stor del av regningen for å kutte utslippene i fattige land. En av de mest åpenbare oppgavene Norge umiddelbart bør gripe fatt i er å bevilge betydelige midler for å stanse avskogingen i regnskogsområder.

Å stanse raseringen av verdens regnskoger er både det mest kostnadseffektive globale klimatiltaket på kort sikt og samtidig et av de generelt sett beste miljøtiltakene som finnes. Det er den billigste måten å kutte klimagassutslipp på, det redder store deler av jordas biologiske mangfold, det er et effektivt tiltak for klimatilpasning og i tillegg er det viktig for å bekjempe fattigdom. I påvente av at skogbevaring blir inkludert i de internasjonale klimaavtalene, bør Norge bevilge 6 milliarder kroner til å finansiere pilotprogrammer på landnivå for å stanse avskogingen.

Nye målinger tyder på at klimaendringene skjer enda raskere enn det som antas i IPCC- rapportene. I følge IPCC er det svært viktig at de globale utslippene når sin topp i 2015 og deretter reduseres. Dermed blir utslippsreduksjonene man kan ta umiddelbart avgjørende for om man klarer å nå 2-gradersmålet som Norge har forpliktet seg til. Bevaring av regnskog kan være et slikt grep som raskt vil redusere de globale utslippene.

Å gi bidrag som virkelig monner av vår oljeformue er en naturlig oppfølging av statsministerens uttalelser på klimatoppmøtet om at det er de rike land som skal bære kostnadene ved å redde klimaet. Det er også i tråd med kunnskapen om at det både er billigere og mer effektivt å gjennomføre klimatiltak så tidlig som mulig.
Norges rikdom er bygget på forbruk og salg av petroleumsressurser, den største kilden til klimagassutslipp globalt. Det er helt nødvendig at Norge foretar store utslippskutt her hjemme, men samtidig har vi et moralsk ansvar for å ta en stor del av regningen for utslippskutt i fattige land. Denne klimaregningen må ikke betales av bistandsmidler, men komme i tillegg til Norges offisielle bistand (ODA).

Bakgrunn:

Om lag 20 prosent av de globale klimagassutslippene kommer fra avskoging, 7,6 milliarder tonn CO2 ifølge World Resources Institute, og nesten alt dette er fra regnskogsland i Sør. I store utslippsland som Brasil og Indonesia står avskoging for ca 75 prosent av deres totale

klimagassutslipp. Skal man bidra til en vesentlig reduksjon i klimagassutslippene fra fattige land, er det derfor avgjørende at man gjennomfører tiltak for å stanse avskoging.

Klimarapporten fra den anerkjente britiske økonomen Nicholas Stern framhever at redusert avskoging er det mest kostnadseffektive tiltaket for å kutte klimagassutslipp. I Stern-rapporten og en bakgrunnsrapport laget av International Institute for Environment and Development (IIED), The Cost of Avoiding Deforestation, finnes det beregninger på hvor mye det vil koste å halvere avskogingen i verden. IIED og Stern anslår en årlig kostnad på om lag 5 milliarder USD, nærmere 30 milliarder norske kroner, for å stanse den årlige avskogingen i åtte av de største regnskogslandene (Brasil, Bolivia, DR Kongo, Kamerun, Ghana, Papua Ny-Guinea, Indonesia og Malaysia). Avskogingen i disse landene utgjør 46 prosent av den totale avskogingen i verden, og hele 70 prosent av utslippene fra avskoging. (Noe som viser at det er tropisk skog som er viktigst som karbonlager.) Totale utgifter for å stanse all avskoging i ett år kan i tråd med dette anslås til 60 milliarder norske kroner.

Liknende beregninger fra miljøorganisasjoner i Brasil viser at en årlig utgift på 3 milliarder norske kroner i løpet av en sjuårsperiode kan stanse all avskoging i brasiliansk Amazonas.

Det er ikke en lett jobb å stanse avskogingen og raseringen av verdens regnskoger, men en rekke sentrale land viser nå vilje til reelle og effektive tiltak. Paradokset er at det ikke finnes noen internasjonale finansielle mekanismer som stimulerer til omlegging av den destruktive avskogingspraksisen i stor skala. Uten at noen land går foran og bevilger vesentlige finansielle ressurser til dette formålet vil konkret framgang i praksis være umulig. Norge bør påta seg en foregangs- og pådriverrolle i dette arbeidet.

I utformingen av et klimarelatert program for redusert avskoging er det viktig at det tas hensyn både til biologisk mangfold og til urfolksgrupper og annen lokalbefolkning som har regnskogen som leveområde og livsgrunnlag. På begge disse områdene har Norge vært en viktig pådriver i internasjonal sammenheng, og denne rollen må vi ivareta.

Vi ber derfor om at Norge tar initiativ til et internasjonalt program for å stanse avskoging, samt igangsetter umiddelbare tiltak for å oppnå dette målet. Programmets horisont bør i første omgang være fem år, basert på forhåpningen om at det vil etableres mekanismer for å inkludere redusert avskoging i det internasjonale klimaavtaleverket etter Kyoto-periodens utløp i 2012. Vi vil imidlertid understreke at bevaring av regnskog ikke må gi kreditter til økte utslipp i land som finansierer dette. Utslippene globalt er så høye at vi ikke kan tenke enten eller i forhold til utslippsreduksjoner i rike eller fattige land, vi må tenke både og.

Norges årlige bidrag til dette arbeidet bør være 6 milliarder kroner – som tilsvarer 10 prosent av de anslåtte kostnadene for å stanse avskogingen i verden. Dette utgjør kun 1300 kroner i året per innbygger i Norge, men kan redusere klimagassutslippene med over 700 millioner tonn per år. Norge blir mer enn 10 ganger klimanøytralt. Hvis Norge får med de ti – femten rikeste landene i verden til å gi like mye som Norge har vi fjernet 20 prosent av verdens utslipp.

Vennlig hilsen,

Lars Løvold Lars Haltbrekken

Regnskogfondet Norges Naturvernforbund


FacebooktwitterlinkedinFacebooktwitterlinkedin

Written by:

Published on: 16. januar 2020

Filled Under: Amazonasfondet, Bok, Kampen om regnskogen, Norge-Brasil, regnskog, Regnskogfondet

Views: 312

Comments are closed.