MENU

Brasils økonomiske politikk på 1-2-3

Vil du forstå Brasils økonomi? Gjør deg klar for to luftige A4-sider økonomisk teori og brasiliansk praksis. Det handler om å unngå inflasjon. For enhver pris.

 

real notes 4

Her er de, Brasils sedler i dag. Fra 1 til 100 real. 1 real er verdt cirka 3 kroner.

Hele 1980-tallet og langt inn på 1990-tallet var Brasil et økonomisk kaos. Utenlandsgjelda var skyhøy og prisstigningen var helt ute av kontroll. Mellom 1986 og 1994 hadde landet intet mindre enn fem valutaer og elleve finansministre. Valutaene het cruzado, cruzado novo, cruzeiro, cruzeiro novo og real, og det var vanlig å kutte tre nuller på sedlene ved hver nye økonomiplan med tilhørende valuta. Slik kunne de gamle sedlene brukes videre…

 

Vanvittig inflasjon

Den verste måneden var mars 1990, da inflasjonen var på 82 prosent. Prisene ble nesten fordoblet på måned! Det var den måneden jeg kom til Brasil for første gang, som utvekslingsstudent med stramt budsjett for lommepengene. Det var heftig! Det verste året var 1993, da prisstigningen var på omtrent 2500 prosent. Det vil si at en vare kostet 25 ganger så mye ved årets slutt som ved årets begynnelse. Kaoset førte til at vanlige folks lønninger sank, fattigdommen i byene bredte om seg og ulikhetene steg.

 

real coins

Og her er 1-real mynten. Den bla lansert sammen med økonomiplanen Plano Real i 1994, men i mange år var den grønne seddelen med samme verdi langt vanligere. I dag er seddelen nesten borte.

 

Målet over alle mål: lav og stabil prisstigning

Gitt Brasils historie med hyperinflasjon, har hovedfokus i den økonomiske politikken de siste 20 årene vært å holde prisstigningen lav og stabil. Alle de tre presidentene siden 1995 (Cardoso, Lula og Dilma) har fulgt en modell med tre søyler, kjent som tripé econômico.

Det overordnede målet er altså lav og stabil inflasjon. De tre søylene i modellen er overskudd på statsbudsjettet, høyt rentenivå og aktiv valutapolitikk.

 

1. Overskudd på statsbudsjettet

Den første søylen er overskudd på statsbudsjettet gjennom lave offentlige utgifter og skjerpet skatteregime. Logikken bak dette er at høye offentlige utgifter gir høyere forbruk og inflasjonspress. En annen hovedårsak er at den brasilianske staten trenger penger til å betale på utenlandsgjelda. Derfor har det vært et sentralt mål for Brasil siste regjeringer å ha minst fire prosents overskudd på statsbudsjettet.

Det er mange problemer knyttet til kutt i offentlige utgifter. Det åpenbare er at det betyr mindre penger til helse, utdanning, pensjoner og så videre. Det betyr også mindre offentlig investering, noe som kunne gitt flere arbeidsplasser og bidratt til økonomisk vekst.

En annen del av denne søylen har vært privatisering av statsbedrifter. Det har gitt staten inntekter, men samtidig har staten mistet eiendeler og kontroll over viktige deler av økonomien. Her ser vi at de venstreorienterte regjeringene til Lula og Dilma siden 2003 har prioritert annerledes en Cardoso (1995-2002). I dag ser vi en mer aktiv stat i den økonomiske politikken.

 

real notes 2

Den nye seddelrekka som er blitt innført siden 2010. Legg merke til ulik størrelse. Jo høyere verdi, jo bredere seddel. Logisk, men upraktisk.

 

2. Høy rente

Søyle to i modellen er høy rente. Brasil har de siste tjue årene hatt blant verdens høyeste rentenivåer. Der Norges Banks styringsrente har variert mellom to og sju prosent i året siden 1994, har Brasils styringsrente, kalt Selic, ligget mellom 10  og 50 prosent. Hvorfor?

Ifølge økonomisk teori stimulerer lave renter til stort låneopptak i samfunnet, noe som igjen fører til høy etterspørsel og økt inflasjonspress. Høyt rentenivå, derimot, stimulerer til sparing, noe som gir mindre penger i omløp og mindre prispress. Styringsrenten er dermed et verktøy sentralbanken har for å regulere inflasjonen, og renten har blitt satt høyt. Det har også trukket utenlandske investeringer til Brasil, og det har vært viktig. Landet har trengt utenlandsk valuta for å kunne betale på den høye utenlandsgjelden.

Ulempene med dette er mange. Det er dyrt. For sentralbanken er det dyrt å betale ut skyhøye renter til investorer og andre banker. For privatpersoner har det vært nesten umulig å ta opp lån for å kjøpe hus eller bil, for rentenivået i bankene har ligget mye høyere enn sentralbankens styringsrente, ofte på 10-15 prosent i måneden! Det har også kostet den brasilianske økonomien. Skyhøyt rentenivå har gjort det mer attraktivt for bedrifter og investorer å sette pengene i banken enn å investere i forskning, utvikling, teknologi eller nye bedrifter. Høy rente begrenser altså inflasjon, men samtidig begrenser det økonomisk vekst.

 

3. Aktiv valutapolitikk

Økonomiplanen Plano Real fra 1994 innførte fast valutakurs. 1 brasiliansk real ble satt til 1 amerikansk dollar. Dette hevet verdien på brasiliansk valuta kraftig, slik at import ble billigere og eksport dyrere. Samtidig ble importavgifter senket, og markeder åpnet opp for utenlandske aktører. På denne måten ble den brasilianske økonomien generelt utsatt for mye mer konkurranse, og prisene på mange varer sank. Det reduserte inflasjonen.

Baksiden av medaljen var at mange brasilianske bedrifter ble utkonkurrert og måtte legge ned. Mange mistet jobbene sine. Arbeidsledigheten i Brasil ble nesten doblet, fra fem til ni prosent, mellom 1994 og 1998. En annen ulempe er at det kostet staten dyrt å holde den brasilianske valutaen på et kunstig høyt nivå. Sentralbanken brukte i årene titalls, om ikke hundretalls milliarder kroner på å kjøpe sin egen valuta for å holde kursen stabil. I 1999 var det slutt, da tvang en økonomisk krise Brasil til å innføre flytende vekslingskurs. Valutaen sank med over 40 prosent på få dager.

Fortsatt driver Brasil en aktiv valutapolitikk. Ikke med å fastsette vekslingskursen, slik som før. I dag driver sentralbanken oppkjøp og salg av egen valuta, etter logikken at høy etterspørsel øker kursen og stort tilbud senker den. Samtidig har Brasil innført reguleringer og avgifter på utenlandske investeringer, som lettes og skjerpes alt etter hvordan kursutvikling som ønskes. Brasil har høstet kritikk for dette internasjonalt, men har avfeid den.

Hovedmålet er hele tiden det samme: Lav og stabil inflasjon i Brasil.

 

Lese mer?

Her er en lett og god oversikt over Brasils økonomiske historie 1968-2008 fra Brasils ledende nyhetsmagasin Veja (på portugisisk).

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 4. april 2013

Filled Under: økonomi

Views: 1351

Legg igjen en kommentar