MENU

Brasil 1969: USAs ambassadør kidnappet

Brasils høyesterett har nettopp satt sluttstrek for den store korrupsjonssaken mensalão. Venstre-bautaen José Dirceu er den mest kjente av de domfelte. Her er historien om hvordan USAs ambassadør i Brasil i 1969 ble kidnappet for å frigi José Dirceu og 14 andre politiske fanger under diktaturet.

 

diktatur - frigitte fanger USAs ambassadør

Det legendariske bildet av 13 av de 15 politiske fangene som ble frigitt i bytte mot USAs kidnappede ambassadør. José Dirceu står i bakerste rekke som nummer to fra venstre. Foto: Ukjent

 

I militærdiktaturets mest undertrykkende år var José Dirceu nasjonal leder i den brasilianske studentorganisasjonen UNE. I 1968 ble han og en lang rekke andre ledere i UNE arrestert. Året etter var Dirceu indirekte involvert i en av de mest spektakulære konfrontasjonene mellom diktaturet og geriljaen. 4. september 1969 ble USAs ambassadør Charles Burke Elbrick kidnappet i bydelen Botafogo i Rio de Janeiro.

 

Manifest og kravbrev

I et ferdigskrevet brev som ble etterlatt sjåføren i ambassadørens bil stod det:

Revolusjonære grupper har i dag arrestert Mr. Charles Burke Elbrick, USAs ambassadør, og ført ham til et sted i landet der de holder ham fanget. Denne hendelsen er ikke en isolert episode. Den føyer seg inn i rekken av mange revolusjonære handlinger som allerede er utført: bankran som samler penger til revolusjonen og tar tilbake det banksjefene stjeler fra folket og sine ansatte, okkupasjon av militærleirer og politistasjoner for å få våpen og ammunisjon til kampen for å styrte diktaturet, invasjon av fengsler for å frigjøre revolusjonære så de kan vende tilbake til folkets kamp, ??bombing av bygninger som symboliserer undertrykkelse, og utrenskning av bødler og torturister.


[…]


Med kidnappingen av ambassadøren viser vi at det er mulig å overvinne diktatur og utbytting hvis vi organiserer og bevæpner oss. Vi vil slå til der fienden minst venter det og så forsvinne, for dermed å bryte ned diktaturet, vi vil bringe terror og frykt til utbytterne og håp og visshet om seier til de utbyttede.


I vårt land representerer Mr. Burke Elbrick interessene til imperialismen, som alliert med nasjonale føydalherrer, storbønder og banksjefer opprettholder systemet av undertrykkelse og utbytting.

 

[…]

Ambassadørens liv og død er i hendene på diktaturet. Hvis det oppfyller to krav, vil Mr. Burke Elbrick bli løslatt. I motsatt fall vil vi bli pålagt å utføre den revolusjonære rettferdighet. Våre to krav er:

a) Løslat femten politiske fanger. Femten revolusjonære blant de tusener som lider under tortur i fengsler og kaserner over hele landet, som blir slått, mishandlet og bittert ydmyket av de militære. Vi krever ikke det umulige. Vi krever ikke tilbake livene til de utallige kjempende som er blitt myrdet i fengslene. Disse vil ikke bli frigitt, selvfølgelig. De vil en dag bli rettferdiggjort. Vi krever bare løslatelsen av disse femten mennene, ledere i kampen mot diktaturet. Hver av dem er verdt hundre ambassadører, sett fra folkets ståsted. Men en ambassadør fra USA er også verdt mye, sett fra diktaturets og ubyttelsens ståsted.

b) Publiser og les denne meldingen, i sin helhet, i de største avisene, radio- og TV-stasjonene over hele landet.

 

[…]

 

Til slutt vil vi advare de som torturerer, slår og dreper våre kamerater: Vi vil ikke tolerere at denne hatefulle praksisen fortsetter. Vi gir en siste advarsel. Dere som fortsetter å torturere, slå og drepe, gjør dere klare. Nå er det øye for øye, tann for tann.

 

Aksjon nasjonal frigjøring (ALN) / Den revolusjonære bevegelsen 8. oktober (MR-8)

 

Militærregimet oppfylte geriljaens krav. Manifestet ble publisert og José Dirceu var én av de femten politiske fangene som ble løslatt og sendt ut av landet. Ambassadøren ble satt fri.

 

Eksil og plastiske operasjoner

José Dirceu dro i eksil til Cuba. Han byttet navn og tok plastiske operasjoner for å kunne reise tilbake til Brasil, og der levde han under jorden det meste av 1970-tallet. Dirceu var en av grunnleggerne av PT i 1980, han satt i den grunnlovgivende forsamlingen og i Kongressen, og gjennom hele 1990-tallet var han leder av PT. Etter Lulas valgseier i 2002 ble han presidentens høyre hånd som regjeringens stabssjef.

Jose Genoino

José Dirceu hilste på pressen like før han dro til fengselet i Brasília. Han hevder han er uskyldig. Foto: Nelson Almeida / AFP

Exit Dirceu – enter Dilma

Etter at mensalão-saken ble kjent i 2005, ble store deler av PTs ledersjikt tvunget til å gå. José Dirceu måtte trekke seg fra stillingen som Lulas stabssjef. Det åpnet veien for en nokså ukjent kvinne, ingen andre enn Dilma Rousseff. Hennes jobb som stabssjef de neste årene gjorde henne til Lulas håndplukkede etterfølger i presidentvalget i 2010. Den ens død, den andres brød…

 

Lese mer om diktaturet i Brasil?

Dilma Rousseff ble torturert under diktaturet

Hvordfor er de militære mot en sannhetskommisjon?

Etterdiktaturgenerasjonen som endrer Brasil

 

Lese mer om mensalão?

Historisk korrupsjonsdom i Brasil

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 8. desember 2013

Filled Under: diktatur, politikk

Views: 656

Legg igjen en kommentar