MENU

Brand New Sounds From Brazil

Klar for rykende fersk brasiliansk musikk? Velkommen til spillelista Brand New Sounds From Brazil! Her er 25 låter gitt ut i 2015 og 2016, satt sammen av norske DJ Audinho da Vitrola. Spillelista ligger på Tidal og Spotify, men eksklusivt her på BrasiLeira: Audinhos egen omtale av sangene. Takk, Audun!

 

Brazil music

 

 

Første sats: Play!

Spotifys spiller ser du under. Du kommer rett inn i Tidals spilleliste ved å klikke her.

 

 

Gone are the days when Brazilian music for non-Brazilians meant bossa nova, carnivalesque samba, and nothing else. Funk carioca, drum’n’bossa, and tecno-brega are among modern-day Brazilian dance genres that have conquered dance floors around the world.

More often than not, today’s Brazilian music exports are hypermodern, traditional and timeless all at once. Brazilian melodies, rhythms and performance practices display a remarkable continuity between old and new. Traditional genres, as well as old pop and dance fads, are steadily influencing all sorts of imports and inventions in ever-mutating amalgams. In this country – or shall we say sub-continent? – enough music is created every year to keep a music lover occupied for a lifetime.

The songs in this playlist are all released in 2015 or 2016, the majority of which are by artists based in São Paulo or Rio de Janeiro – Brazil’s economic and cultural capitals, respectively – though the artist’s ancestral or musical home is often elsewhere. The sounds span acoustic and electronic flavors of the North such as carimbó and brega; Northeastern rhythms such as coco and ciranda; samba and bossa nova from the Southeastern region, encompassing São Paulo and Rio de Janeiro; and thoroughly Brazilianized funk, reggae and afrobeat.

Torkjells intermezzo – og en invitasjon

Før presentasjonen av de enkelte låtene, må jeg få lov til skryte litt av DJ Audinho. Det er sjelden jeg innrømmer at andre nordmenn har mer peiling på Brasil enn meg, men når det gjelder dagens musikkscene blir jeg feid av banen. Jeg kjenner musikkstilene, og har vært i de fleste byene spillelista er innom, men det er bare noen få av artistene jeg faktisk har hørt om.

Mer brasiliansk musikk? Klikk her for min egen historiske spilleliste Brasil 50 år på 40 sanger.

Jeg regner med at flere enn jeg vil høre mer – og lære mer om – brasilianske musikk. Hold derfor av onsdag 30. mars. Da arrangerer BrasiLeira og DJ Audinho en pubkveld med snakking om og høring på dagens brasilianske musikk. Vi ses!

Tredje sats: DJ Audinhos presentasjon av låtene

  1. Arnaldo Antunes – “Põe fé que já é” (Põe Fé)

Multikunstneren fra São Paulo har gitt ut et nytt helstøpt album i krysningspunktet mellom avantgarde-pop og MPB, der han alltid har syntes å føle seg mest hjemme. Sjekk ut den fargesprakende dadaistiske videoen til denne låta, skutt med ett kamera i én tagning.

 

  1. Ava Rocha – “O Jardim” (Ava Patrya Yndia Yracema)

Datteren til den legendariske regissøren Glauber Rocha, kjent for den grensesprengende modernistiske filmen Terra em transe fra 1967, har gitt ut sin andre plate. “Ny-tropicalisme” beskriver greit hennes lydlandskap i grenselandet mellom kammermusikk, beatlesk pop og selvsagt bossanova-inspirert MPB.

 

  1. Pélico – “Sozinhar-me” (Euforia)

Cantautoren (singer-songwriteren) fra São Paulo dukket for alvor opp på den nasjonale radaren da han gjestet Tom Zé sin 2013-plate Tropicália Lixo Lógico. Pélicos tredje soloplate er elegant afropop der afroelementene er hentet både fra Nord-Amerika, Karibia, Brasil og, som på “Sozinhar-me”, rett fra Afrika.

 

  1. Bandavoou – “Lá Vem Ela de Novo” ()

Musikkscenen i tvillingbyen Recife–Olinda i Nordøst-Brasil har vært på den globale musikkradaren i noen år. Stadig dukker det opp nye spennende band i alle sjangrer her, og debutplata til Bandavoou er MPB av den melodiøse og melankolske sorten.

 

  1. Paulo Costta feat. Caetano Veloso – “Se Eu Tivesse Uma Casa” (Meu Recôncavo: Samba & Poesia)

Paulo Costta fra Bahia lever i dag, som mange andre brasilianere, av å spille bossanova i Frankrike. På sin siste plate tolker han lyrikken til sjefstropicalist Caetano Velosos søster Mabel Velloso, og på denne nydelige samba de rodaen har han fått med seg Caetano selv.

 

  1. Gal Costa – “Muita Sorte” (Gal Estratosférica)

Gal Costa ble berømt som en av musene i tropicália-bevegelsen som endret brasiliansk populærmusikk for alltid i 1968. Som andre tropicalister som Caetano Veloso, Gilberto Gil og Tom Zé har hun regelmessig fornyet seg siden den gang. Hennes siste plate er produsert av Caetanos sønn Moreno Veloso og partner Alexandre Kassin, og har et helelektronisk lydbilde.

 

  1. Pio Lobato – “Tecno da Saudade” (Pio Lobato)

Guitarrada er en instrumental sjanger fra Pará i Nord-Brasil, hvis bærende instrument vel gir seg i navnet. Pio Lobato er et ferskt stjerneskudd i sjangeren. På denne låta fra debutplata hans har han latt seg inspirere av tecnobrega, sjangeren som har dominert Amazonas-regionen det siste tiåret.

 

  1. Mohandas – “Saudades do Pará” (Kafundó vol. 3: Electronic Roots from N/E Brazil)

Mohandas er et band tilknyttet det kreative Rio de Janeiro-kollektivet Etnohaus. Gruppa lar seg inspirere av all verdens rytmer og steder, og på denne låta er settingen Pará i Nord-Brasil og den lokale danserytmen carimbó, ikke ulik den mer kjente lambadaen.

 

  1. Gaspar Z’Africa Brasil – “Rap na Palma da Mão” (Kafundó vol. 2: Roots and Bass Music from Brazil)

Grupo Z’África Brasil er et kollektiv fra São Paulos Zona Sul. Som soloartist lager medlemmet Gaspar musikk i krysningspunktet mellom byens hjemmeavlede hip hop og karnevalsrytmen maracatu – opprinnelig fra Recife i Nordøst, men i dag etablert i alle hjørner av Brasil.

 

  1. Seu Jorge – “Motoboy” (Músicas para Churrasco vol. II)

Kronprinsen av samba-funk ble verdensberømt med sine David Bowie-tolkninger i filmen The Life Aquatic with Steve Zissou. På sine to siste plater har Seu Jorge gått tilbake til røttene, med musikk i krysningspunktet mellom samba, soul og funk og tekster om brasiliansk hverdagsliv. Denne låta handler om et motorsykkelbuds hverdag.

 

  1. Karina Buhr – “Dragão” (Selvática)

Karina Buhr har vært sentral i Recifes musikkmiljø siden det eksploderte på 1990-tallet. Hun grunnla den nytradisjonalistiske jentegruppa Comadre Fulozinha, og har siden lagd musikk innen et vell av sjangrer. Det siste årene har gitarrock og discopop vært bærebjelker i solokarrieren hennes, mens “Dragão”, åpningssporet på hennes siste plate er hørbart dub-inspirert.

 

  1. Bïa – “Sai” (Navegar)

Bïa Krieger vokste opp i eksil i Europa og Sør-Amerika under militærdiktaturet, med foreldre fra Florianópolis i Sør-Brasil. Hun har nå bosatt seg i Montreal, der hun like gjerne synger på fransk som portugisisk. Musikken hennes har ofte sambaen i bunn, som på “Sai”, men har forgreninger over hele Amerika og over Atlanteren til Frankrike og Portugal.

 

  1. Gustavito – “A Moszca” (Quilombo Oriental)

Gustavo Amaral fra Belo Horizonte fikk kallenavnet sitt for sin kjærlighet til Raul “Raulzito” Seixas, ikke sjelden kalt “den brasilianske rockens far”. På 1960- og 70-tallet hentet Raulzito raust brasilianske tradisjonselementer inn i rocken sin, en arv Gustavito også viderefører – med et mer pop og høyst dagsaktuelt lydbilde.

 

  1. Alessandra Leão – “Corpo de Lã” (Aço)

Alessandra Leão slo gjennom som medlem av Karina Buhrs perkusjonsensemble Comadre Fulozinha i Recife. Som soloartist viderefører hun deres progressive pop med dype røtter i Pernambucos rike musikkarv. Hennes siste EP er produsert av Caçapa, en unik nytradisjonalist som er verdt å sjekke ut for sin egen del.

 

  1. Siba – “Mel Tamarindo” (De Baile Solto)

Siba Veloso var på nittitallet frontfigur i Recife-nytradisjonalistene Mestre Ambrósio. Så flyttet han til småbyen Nazaré da Mata, der han ble en viktig tradisjonsbærer og fornyer av maracatu rural. Så plukket han opp barndommens elgitar og ble rocker igjen, uten å glemme sine nyslåtte røtter i Pernambucos sangpoesi og musikalitet.

 

  1. Mariana Aydar & Nuno Ramos – “Atrás Dessa Amizade” (Pedaço duma Asa)

Mariana Aydar vokste nærmest opp backstage på São Paulos musikkscene. Musikken hun lager, i samarbeid med sin ektemann og produsent Duani, eksemplifiserer det eklektiske lydsporet til Brasils største by. På sin siste plate, som spenner fra bossanova via lo-fi-rock til musique concrète, samarbeider hun med kunstner og lyriker Nuno Ramos.

 

  1. Aláfia – “Salve Geral” (Corpura)

Ellevemannskollektivet Aláfia viser en annen side av São Paulo. Afrobeat-musikken fra Ghana og Nigeria er på moten i Brasil om dagen, og på åpningssporet på Aláfias nye plate høres både denne og inspirasjonen fra det afrikanske Nord-Amerika.

 

  1. Bixiga 70 – “Ventania” (III)

Bixiga 70 henter navnet sitt fra bohembydelen i São Paulo der bandet ble grunnlagt, og fra afrobeatens far Fela Kuti og hans band Africa ‘70. Bandet er sentralt i afrobeatfeberen som rir Brasil for tida, og ved siden av Nigeria er inspirasjonen fra Etiopia, Marokko, Guinea, USA og atter andre steder hørbar på deres tredje plate.

 

  1. Instituto feat. Criolo & Tony Allen – “Vai Ser Assim” (Violar)

Den São Paulo-baserte produsentduoen Rica Amabis og Tejo Damasceno slapp i fjor sin første plate på tolv år, her et førtitalls artister bidrar. På “Vai Ser Assim” legger afrobeattrommis Tony Allen i velkjent stil et groove under vokalen til Criolo, en São Paulo-rapper som har gått over til å synge og blitt superstjerne i Brasil.

 

  1. Naurêa – “Xango na Dansanteria” (Kafundó vol. 3: Electronic Roots from N/E Brazil)

Naurêa fra Aracaju i Nordøst-Brasil begynte som et elektronisk forró-band, men inkorporerer i dag et mye bredere spekter av inspirasjonskilder. I musikken de kaller sambaião møtes samba, baião, carimbó, reggaetón og mye annet. Gruppa har gjort det skarpt i Tyskland, og på SoundCloud-sida deres finnes mye av musikken de har spilt inn.

 

  1. Mestre Vieira – “Vamos Guitarrar” (Guitarreiro do Mundo)

Den 4. august 1974 strandet en hval på stranda i byen Barcarena, rett sør for Belém do Pará. Mett på hvalkjøtt og inspirert av episoden skrev Joaquim de Lima Vieira sangen “Lambada da Baleia”, av mange regnet som den aller første lambadaen. Mestre Vieira har rundet åtti år og kom i fjor med et nytt helstøpt album, helinstrumental guitarrada.

 

  1. Cícero – “Frevo por Acaso No. 2” (A Praia)

Rio de Janeiro-cantautoren Cícero henter som mange av sine unge bysbarn inspirasjon både fra sambaen, byens tradisjonelle musikalske grunnfjell, og melodiøs poprock. Her kler han den frenetiske karnevalsrytmen frevo i en melankolsk drakt, og skildrer livet i a Cidade Maravilhosa i spennet mellom ytre skjønnhet og indre uro.

 

  1. Cida Moreira – “Moreninha” (Soledade)

Skuespilleren og vokalisten fra São Paulo er kjent som tolker av sambaens mestere Chico Buarque, Paulinho da Viola og Cartola, men også av jazz, blues og Brecht. På sin siste plate er hun høyt og lavt i Brasil, og “Moreninha” er en velkjent brasiliansk folkesang i valsetakt.

 

  1. Rodrigo Campos – “Funatsu” (Conversas com Toshiro)

Rodrigo Campos slapp i fjor sitt tredje konseptalbum om mytiske steder. Først besang han hjembydelen São Mateus i São Paulo, deretter delstaten Bahia, og på Conversas com Toshiro har han latt seg inspirere av filmens og kunstens Japan. Musikalsk lager han sofistikert kammerpop, med god hjelp av et stjernelag av São Paulo-musikere.

 

  1. Bruno Vinci – “Calor em Platina” (Percussivo)

Gitarist Bruno Vinci fra São Paulo har gitt ut sin første plate med egne komposisjoner. Utgangspunktet er chorinho, en virtuos instrumental musikksjanger med opphav 1800-tallets Rio de Janeiro, som har fått en veldig renessanse over hele Brasil. På “Calor em Platina” er den cubanske inspirasjonen hørbar.

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 23. februar 2016

Filled Under: forró, funk, kultur, kunst, MPB, musikk, rap, samba

Views: 1027

Comments are closed.