MENU

Bildeserie: Slik forsker vi på biologisk mangfold i Amazonas

Har akkurat kommet hjem fra Brasil og Amazonas. Jobbtur med Universitetet i Oslo. Oppgave: Å sette i gang prosjekter for å finne ut mer om det biologiske mangfoldet i Amazonas. Her er 15 av de mest interessante bildene.

 

P1010232

Dette er noen av forskerne fra Norge og Brasil. De fra Naturhistorisk Museum står i bakerste rekke f.v. nr. 1 (meg) nr. 4 Lars Ove Hansen (entomolog, altså insektforsker), nr. 6 Geir Søli (entomolog) og nr. 7 Karl-Henrik Larsson (mykolog – altså en som forsker på sopp). De andre kommer fra universiteter i Pará og Pernambuco. Legg merke til skilpadda i midten. Den fant Rogerio da han skulle slå lens…

Hjelmene og refleksvestene er verneutsyr, en del av sikkerhetsopplegget til Norsk Hydro som eier bauksittgruva vi er inne i. Les Hydros egen presentasjon av forskningsprosjektet her.

 

P1010344

Her er Lars Ove, Rogerio fra Museu Goeldi og Geir foran en såkalt malaise-felle. Den virker slik: Den teltliknende fellen settes opp i en lysning i skogen. Insekter som flyr der treffer den svarte duken av myggnett, og søker seg oppover mot det hvite taket for å prøve å komme videre. Taket er formet som en trakt som leder insektene oppover mot en flaske i toppen, inne ved trestammen. I flaska er det sprit, insektene flyr omkring og faller snart ned i spriten. Slik bevares de i perfekt stand.

 

 

P1010342

Geir skrur fast flaska med sprit. Når den er ferdig montert, står Malaise-fellen står ute en ukes tid før flasken tømmes. Insektene tas med for grovsortering på Museu Goeldi i Belém, og sendes deretter til ekspoerter for ulike insektfamilier for å bestemme hvilke arter det er snakk om. Vi er nesten 100% sikre på at vi finner nye insektarter med denne metoden.

 

 

P1010440

Her er en annen malaise-felle fotografert nedenfra etter å ha stått ute i et døgn. Du ser det allerede er mange insekter på bunnen av flaska, ikke ulikt i taklampa på hytta om sommeren…

Og du ser at flaska er festa med gaffa. Gaffa er en forskers beste venn!

 

 

P1010460

Dette er Adriene fra Museu Goeldi, Fransisco fra EcoFlorestal (et privat selskap som gjør mye av Hydros miljøarbeid) og Kadri fra Universitetet i i Estland. Adriene og Kadri er PhD-studenter og forsker på sopp, og begge veiledes av Karl-Henrik Larsson på Naturhistorisk Museum. Jeg var med dem inn på soppjakt i jungelen.

 

 

P1010424

Både Kadri og Adriene forsker på sopptyper som bryter ned døde trær. Det finnes både store utgaver som denne som du må skjære av med kniv, og det finnes små som du bare ser som en tynt, dekke på overflaten av greina eller stammen du undersøker. Og går du innpå dem, er de forbøffende vakre. Sjekk den under!

 

 

P1010464

Når soppen er samlet inn, må den tørkes. Hvis ikke kan prøvene – paradoksalt nok – ødelegges ved at det går sopp og mugg i dem. Soppen tørkes med en vanlig mattørker, altså på en rist i en beholder med en rolig strøm av varm luft.

 

 

P1010466

Alle prøvene merkes, og når de er tørre sendes de til eksperter for å bestemme hvilken art det er. De store er som regel greie, det er de små som er ukjente. Kanskje vi oppdager en ny art?

 

 

P1010121

Vi forsker også på andre typer sopp. Har du hørt om mykorrhiza? Det er en type sopp som hjelper plantene med å ta opp næringsstoffer fra jorda, og som beskytter planterøttene mot giftstoffer og andre, skadelige sopptyper. Slik er mykorrhiza-soppen avgjørende for hvor godt trær og annen vegetasjon vokser.

Her tar Danielle og Ulisses prøver av jorda i et skogsområde for å finne ut hvilke typer mykorrhiza-sopp som finnes. De tok også prøver i områder som er gjenplantet for å finne ut hvor raskt soppen kommer tilbake og hvilke typer som er best for skogens gjenvekst. Dette er et eksempel på kunnskap som Hydro vil kunne få mye nytte av i sitt gjenplantingsarbeid.

 

 

P1010335

Mye forskning er veldig arbeidskrevende. Her leter Williana etter det som på norsk kalles fløyelsdyr. De ser ut som en blanding av meitemark og tusenbein, men er ingen av delene. Til forskjell fra mark har de bein, men til forskjell fra tusenbein har de ikke skall.

Fløyelsdyr er jegere og kan bli opptil 20 cm lange. De jakter på insekter nede på bakken, særlig i fuktig jord og under blader og veltede trær. De er sjeldne og nesten ikke studert av vitenskapen. Williana lette og lette i tre dager, fant ikke et eneste eksemplar men var like blid. Imponerende tålmodiget!

 

 

P1010437

På tur i skogen finner man alltid morsomme ting. Her en liten firfisle av et slag.

 

 

P1010418

Og her: Jaguarspor! Dette er etter en liten baby, jaguarmamma hadde satt sine spor rett ved. (Men de var mindre fotogene…)

 

 

P1010353

Fargerike insekter er sjeldne nede på skogbunnen. Men noen fant vi da.

 

 

P1010139

Denne hårete krabaten var ca 2 cm lang. De krydde langs en bekk der vi satt opp en insektfelle. Heldigvis holdt de seg for seg selv…

 

P1010486

Til slutt: Mine tre nye venner i Amazonas. Machete (facão – stor kniv – på portugisisk), hansker og slagstøvler. Bra å ha når du skal inn i og rundt i og over og under og gjennom kratt og kjerr. Følte meg ganske tøff da jeg gikk og hogget løs inne i jungelen.

Samtidig var det nydelig å komme tilbake til hotellet å ta en kald dusj og smøre inn innsektbittene. Så helt Tarzan er jeg nok ikke ennå…

 

Flere bilder? Lese mer?

Her er Bildeserie 1 fra Hydros gruve i Brasil

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 2. desember 2014

Filled Under: Amazonas, bildeserie, miljø

Views: 783

Legg igjen en kommentar