MENU

Bildeserie fra grensa Brasil – Frankrike

Helt nord i Brasil, rett over Amazonaselvas utløp, ligger delstaten Amapa. Den grenser til både Surinam og Fransk Guyana i nord. Hele regionen er dekket av regnskog, og det bor 12 ulike urfolksgrupper i grenseområdene.

Forrige uke samlet Regnskogfondet godt over 100 mennesker fra tre landene, de fleste indianere, i byen Oiapoque på grensa mellom Brasil og Fransk Guyana. Formål: Mer og bedre samarbeid over grensene for å stå i mot truslene mot urfolks rettigheter og mot regnskogen.

Motorstopp! 100 km avgårde røyk drivreima eller noe sånt. Hell i uhellet: Det skjedde 50 meter fra en typisk, sliten veikro, etter sikkert 50 km gjennom eukalyptusplantasjer. Ny bil kom etter en times rolig lunsj. 600 km to go.
 
Vi møter et yrende liv av gule anleggsmaskiner. Veien fra Macapa til Oiapoque skal koble Brasil til Fransk Guyana. Prosjektet er en del av den gigantiske økonomiske planen PAC i Brasil. Her skal det asfalteres!

Veier i regnskogen er en blandet velsignelse. Så godt som all avskoging i Amazonas skjer i nærheten av veier. For indianerne betyr ofte veibygging at deres tradisjonelle områder blir ødelagt, for det åpner opp for ukontrollert jakt, fiske, hogst og innflytting.

Urfolksterritoriet Uaca. I teorien adgang forbudt for alle andre enn indianerne selv og deres gjester. Men med en hovedvei rett gjennom er det umulig å kontrollere. Når veien asfalteres må noen landsbyer flyttes, og det forhandles om kompensasjon.

Her bygges nytt vannkraftverk i Araguari-elva. Vannkraftverk i Amazonas er også en blandet velsignelse. Høydeforskjellene er små, derfor må store områder demmes ned. Og veldig ofte bor det indianere «i veien». De blir berørt, men sjelden hørt. Den største miljø- og urfolkskonflikten i Brasil på mange år dreier seg om akkurat dette: Belo Monte i Xingu-elva.

Endelig framme i Oiapoque. Vi rakk akkurat avslutninga av del 1 av stormøtet, med sang og dans av lokale urfolk. Her er de tre flotte damene som ledet an. Og de byr på hjemmebrygget, fermentert fruktjuice!

Faktisk veldig godt, noe av det beste urfolksbrygget jeg har smakt noen gang. (Er ikke stor fan av caixiri…) Carlo Burke fra urfolksorganisasjonen OIS i Surinam var enig.

Utsikt fra hotellet. Grenselva Oiapoque, og på den andre sida Fransk Guyana. Ja, det ER Frankrike. Og EU! Der betales det med Euro, og franske flagg og EU-flagg pryder alle offentlige bygninger. Veldig merkelig. Helt i bakgrunnen: Den nye brua.

Her er brua. Flott byggverk! Den kobler Sør-Amerika og Europa, sies det retorisk. Mercosul og EU! Brua åpner ikke før til neste år, så foreløpig er det blitt lite integrasjon, heller mer fragmentering. Og trenger man egentlig en bru her?

Brasilianerne klager over at grensekontrollen på fransk side er blitt MYE strengere. Indianerne får ikke besøkt slektninger på den andre siden – husk at dette er folkegrupper som bodde her lenge før det var snakk om grenser og nasjonalstater – og den tradsisjonelle handelen med maniok-mel stopper opp.

Mer om dette siden. God natt!!

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 28. november 2011

Filled Under: bildeserie, Fransk Guyana, infrastruktur, Regnskogfondet, reise, urfolk

Views: 695

Legg igjen en kommentar