Bildeserie: 110 km kano-ekspedisjon i Amazonas
Herregud. For et sted! For ei elv! For et landskap! Og for noen folk! Kanoekspedisjon på Xingu-elva er noe av det heftigste jeg har vært med på. På godt og på vondt. For nå er Belo Monte her – verdens tredje største vannkraftverk, i hjertet av Amazonas. Her er bilder og førsteinntrykk.
Avmarsj. Eller avpadl. Klokka er sju om morgenen og vi setter avgårde i soloppgangen over reservoaret til Belo Monte. Alle foto: Torkjell Leira
Jeg er i Brasil på research til ei bok om den transamazonske hovedveien – Transamazônica. Men jeg tillater meg noen få avstikkere, og denne tror jeg vil toppe lista over kule omveier.
Jeg har nettopp padlet 110 km nedover Xingu-elva, fra byen Altamira, forbi det meget omstridte vannkraftverket Belo Monte, gjennom stryk og kanaler, teltet på sandbanker, pint meg gjennom badstuvarme netter i et klamt telt og kjempet forgjeves mot horder av den lokale myggen carapanã.
Utsikt fra kanoen. Jeg havnet til slutt i den vi døpte Millenium Falcon. Den svarte ikke til navnet, dessverre. Det var den tyngste og treigeste av alle. Padleåra er den tradisjonelle i dette området av Amazonas.
Bye, Bye, Xingu
Jeg har selvfølgelig ikke dratt aleine. Jeg har vært med på en ekspedisjon kalt Bye, Bye, Xingu organisert av miljøorganisasjonen Instituto Socioambiental (ISA). Det er en av Regnskogfondets partnere i Brasil, så jeg kjenner dem godt fra før. Vi har padlet i tradisjonelle kanoer – ja, rett og slett uthulte trestammer. Det er tungt. Og ja, jeg har vondt i nakken og ryggen nå. Og rumpa, etter fire dager på en tofte i sola.
Men det var verdt det. Om det var! Kompetente og hyggelige guider og roere (indianere og ribeirinhos – annen lokalbefolkning langs elva), faglig superinteressant å se Belo Monte ferdigstilt og ane de langsiktige konsekvensene, og et landskap og et elvesystem så som kan ta pusten fra de fleste.
Er en liten del av den 7 km lange demninga som demmer opp Xingu-elva. Vannet ledes inn i en 40 km lang kanal ned til selve kraftverket. Se kart under.
Kart over området. Kilde: ISA
Vi dro fra byen Altamira, markert med fiolett øverst til venstre, og padlet først sørøstover til demningen, kalt «Barragem Principal». Vannet føres derfra inn i en gigantisk, nybygd kanal som går nordvestover til det lilla kraftverket som ligger i enden av kanalen, akkurat der veien min, Transamzônica, kalt BR230 går i stiplet rødt og svart. Vi padlet videre nedover elva, gjennom urfolksterritoriet Paquiçamba i brunt, nord for elva, og endte opp der de verste strykene begynner et stykke nord for territoriet. Fire dager padling, tre overnattinger.
Pansermalle. Død.
Det er veldig mye å si om Xingu-elva og Belo Monte. Her skal jeg begrense meg til å si at kraftverket er svinedyrt, og at det har store, negative konsekvenser for fisken, for fiskerne, for miljøet i regionen og for folk som bor langs elva. Ett eksempel er fisken på bildet over. Det er en pansermalle som er avhengig av stryk og rennede vann for å leve. Når elva blir neddemmet, mister den leveområdet sitt. Vi fant den død i vannet ved en knaus som var blitt til en liten øy i reservoaret der vi rastet den første dagen. Mange andre svømte slapt rundt øya. De overlever ikke i stillestående vann.
Nedenfor demningen er problemet at vannet forsvinner. Det aller meste føres gjennom den nybygde kanalen til kraftverket, så et 100 kilometer langt strekk av elva mister omtrent 80 prosent av vannføringen.
Vel, vel. Nok om det. Du kan lese mer om Belo Monte ved å klikke her. Og i boka som kommer neste år, he-he… Nå: Flere bilder fra turen!
Mat!
Drikke! Den fermenterte maniok-juicen caxirí. Ganske godt…
Mer mat… Skillpadden tracajá. Fanga underveis. Han som holder den, Caboclo, stupte uti og tok den med hendene. Imponerende.
Soloppgang over mitt alt for varme og solide telt Nordmarka.
Og til slutt dagens selfie fra Transamazônica. (Det utvidede transamazônica-begrepet…)
Lese mer?
Klikk her for å se alle innlegg om Transamazônica
Eller her for å se alle bildeserier fra Brasil og Amazonas
Eller her for å lese mer om Belo Monte