MENU

Anmeldt: Min andre mor (Que Horas Ela Volta?)

En lavmælt brasiliansk perle. Om mor-datter, fattig-rik, usynlige grenser og den voldsomme sosiale omveltningen som 30-40 millioner mennesker ut av fattigdom betyr. Samtidig: ubehagelige perspektiver på utviklingen tilbake til et Norge med en økonomisk underklasse.

 

MinAndreMor_Poster

 

 

Endelig fikk jeg sett den brasilianske Oscar-kandidaten ”Min andre mor”. Nydelig film! Den går av plakaten straks, så løp til nærmeste kino før den forsvinner.

Handlingens øverste plan er enkel. Hushjelpen Val fra Nordøst-Brasil jobber og bor hos en rik familie i São Paulo. Hun har ikke sett datteren Jessica på ti år, men en dag kommer hun for å ta opptaksprøven til universitetet. Jessicas freidige framtoning stiller utfordrer både moren, familien de bor hos og de synlige og usynlige grensene mellom over- og underklasse.

 

Kategorien hushjelp?

Jeg har selv levd i en brasiliansk familie med hushjelp. Som 18-årig utvekslingsstudent i Brasilia slet jeg i mange måneder med å finne ut hvordan jeg skulle forholde meg til henne, Neiva som hun het. Hun bodde i et trangt kott innenfor kjøkkenet og gjorde det aller meste av husarbeid og matlaging. Da jeg kom dit, fantes ikke kategorien hushjelp eller tjener i mitt univers, og jeg synes det var ganske ubehagelig. Men til slutt vente meg til det, og sluttet å reflektere over hva dette har å si for menneskesyn og verdier.

Derfor vrir jeg meg i kinosetet når jeg ser hvordan Val behandles som luft. Derfor blir jeg ille berørt når jeg ser hvordan Jessica tråkker i salaten, gang på gang. Hun gjør ikke det som er forventet av en underdanig tjener, hun behandler familien moren jobber hos som likeverdige.

 

 

Historien har flere finurlige tvister etter hvert, de skal ikke røpes her. Men to refleksjoner på slutten:

Én: Det siste tiåret har Brasil fått 30-40 millioner færre fattige. Det filmen ”Min andre mor” forteller om på mikronivå, er akkurat nå i ferd med å skje med titalls millioner mennesker. Jeg tror jeg sier det et sted i boka mi, Brasil av i dag er et gigantisk sosialt eksperiment.

To: I Norge er vi i ferd med å gå tilbake til et arbeidsmarked med en underbetalt skare av utenlandske vaskehjelper og håndverkere. Det er ikke bra. Så om filmen skal mane til handling her hjemme, må det være denne: Ikke kjøp tjenester svart og billig. Betal det arbeid skal koste.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 17. januar 2016

Filled Under: film, kultur, kunst

Views: 827

Comments are closed.