MENU

Anmarsj: En reise i min egen Brasilhistorie

Moro. Helt ubevisst har anmarsjen til Transamazônica blitt en liten reise i min egen Brasilhistorie. Her er tankene som slo ned i hodet på vei over Atlanterhavet, som en slags oppvarming, eller som en type skriveprøve. Øvelse gjør mester, som dere vet…

 

Copa Torkjell og Mane

Torkjell og Mané Garrincha. Altså fotballstadion i Brasília. Bygd til VM i fotball i 2014. Sannsynligvis verdens dyreste, et sted mellom 3 og 4 milliarder kroner…  Foto: Mona Berg

 

Det begynte i Lisboa på fredag, med overnatting før neste fly videre til Brasil. Der hadde jeg en storartet kveld på byen i Bairro Alto sammen med Jeff, en av mine aller beste venner fra det aller første møtet med Brasil: Utvekslingsåret med AFS i Brasilia i 1990. Lisboa kjenner jeg på grunn av Brasil. Jeg studerte der sommeren 1994 og våren 1999. Først portugisisk fordi jeg ville lære mer og få akademisk kred for språkkunnskapene. Så geografi fordi geografilæreren min i Brasilia i 1990 var så god, han åpnet øynene mine for faget og landet.

Når dette skrives sitter jeg på flyet til Recife. Der jeg bodde i 2002, og jobbet jeg sammen med Pia som koordinator for LAGs solidaritetsbrigader, et samarbeid med De jordløses bevegelse (MST). Som Erasmus-student i Lisboa tre år tidligere holdt jeg på med en hovedfagsoppgave om nettopp MST.

I 2002 vant Lula og PT presidentvalget for første gang. Etter tre strake tap. Vi var på valgmøter og valgvake, for vi skjønte at noen historisk var på gang. Recife, hovedstaden i Lulas hjemstat Pernambuco, eksploderte i glede da valgresultatet kom.

 

Brazil 5 of 6 last presidents

God stemning. Fem av Brasils presidenter siden diktaturet falt i 1985. Tre av dem nevnt i denne teksten. F.v: Fernando Henrique Cardoso (1994-2002), en kar i mørk dress jeg ikke vet hvem er, Dilma Rousseff (2011 til i dag), Lula (2003-2010), José Sarney (1985 – 1989), Fernando Collor (1990-1992). Bildet ble tatt på flyet som fraktet dem alle til Nelson Mandels begravelse i 2013. Foto: Vet ikke.

 

Jeg har kalt kvelden 27. oktober 2002 for det viktigste øyeblikket i Brasil moderne historie. Med positivt fortegn. Jeg har til og med skrevet bok om landet på grunn av alle de raske, store og positive forandringene på 2000-tallet. Jeg gir Lula og PT mesteparten av æren.

Men i dag – fjorten år, tre presidentvalgseire, to korrupsjonsskandaler og én økonomisk krise seinere – er PT og Lula mer upopulære enn noen gang. Lula kan bli fengslet når som helst, mistenkt for korrupsjon. Og dagens president Dilma Rousseff kan bli feid ut av presidentpalasset ved en riksrettssak. Siste gang det skjedde var i 1992. Da var jeg blant demonstrantene i Brasilia som krevde Fernando Collors avgang på grunn av korrupsjon. Han gikk, ble borte en stund, men i dag er han er tilbake i storpolitikken, inkludert som en av de involverte i dagens korrupsjonsskandale Lava Jato.

Og jeg? Jeg er på vei ut på veien. Den transamazonske hovedveien – Transamazônica. 4223 kilometer fra øst til vest, fra Atlanterhavets brenninger til det innerste Amazonas. Ny bok. Det bruser av inspirasjon i brystet. Samtidig som savnet av ungene gjør synet uklart.

 

Lese mer om Transamazônica?

Transamazônica – Nå begynner eventyret

Her: Alle innlegg med stikkord Transamazônica

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 3. april 2016

Filled Under: Bok, Skriveprøve, Transamazônica

Views: 989

Comments are closed.