MENU

Amazonasfondet – sett fra Brasil

Norge bruker milliarder av kroner hvert år på å redde regnskog. Brasil og Indonesia er landene som får mest. Dette er en slags nødhjelp for klimaet, siden mindre avskoging betyr store kutt i utslipp av klimagasser. Men hvordan fungerer dette, sett fra Brasil?

logo_amazon_fund_grande

Brasil og de norske regnskogmilliardene

Regnskogmilliardene er Norges største bistandsprosjekt og Norges største klimatiltak. Det få vet, er at initiativet kom fra Regnskogfondet og Naturvernforbundet allerede i 2007. Siden den gang har Norge støttet en rekke land i verden, samt FN, Verdensbanken og en rekke frivillige organisasjoner.

I Brasil går pengene inn i Amazonasfondet, og derfra videre til prosjekter for å redusere avskogingen i Amazonas. Her kan du se regjeringens egen presentasjon av avtalen med Brasil.

– Pengene fra Norge har gjort en enorm forskjell, sa Brasils visemiljøminister da han var i Norge for noen uker siden. Men hvordan ser det ut fra bakken?

 

Amazonasfondet: Fra topp til traumatisk

Denne uka har jeg vært i Belém i det østlige Amazonas, og her har jeg blant annet snakket med tre frivillige organisasjoner om deres erfaringer med Amazonasfondet. De tre er IEB, Imazon og Instituto Peabiru. To av dem har fått støtte fra Amazonasfondet, den tredje har det ikke. Deres karakteristikker går fra ”topp” via ”bra” til ”frustrerende” og ”traumatisk”.

Karakteristikkene ”topp” og ”bra” dreier seg om at Amazonasfondet eksisterer. Alle organisasjonene er enige om at Amazonasfondet er et bra tiltak. Midler trengs, for Brasil er fortsatt blant landene i verden med mest avskoging.

”Frustrerende” dreier seg om at søknadsprosedyrene er langdryge og forvirrende. Amazonasfondet har blitt kritisert for dette helt siden oppstarten i 2009, og det har blitt litt bedre. Men fortsatt tar det tre år fra organisasjonene først melder sin interesse til kontrakten signeres og de første midlene utbetales.

”Traumatisk” var opplevelsen til den organisasjonen som ikke har fått støtte. De har søkt fire ganger, og fått avslag alle gangene. – Det er i for seg greit, sier de, men problemet er at det er umulig å få vite hvorfor vi ikke har nådd opp. Vi får ingen offisiell beskjed og vi får ikke svar når vi spør. Dette er også et ekko av kritikk som har blitt reist helt siden 2009: Amazonasfondet er lite gjennomsiktig. Det er vanskelig å skjønne hva som egentlig forgår der inne.

 

Viktigere enn noensinne

Amazonasfondet er i dag gammelt nytt i Norge. Er det fortsatt nødvendig? tenker nok mange. Har ikke Brasil nå kontroll med avskogingen?

Sett fra Brasil, tror jeg Amazonasfondet i dag er viktigere enn noensinne. På et politisk plan fordi utbygger- og landeier- og industrijordbruksinteressene, de som skaper avskogingen, i dag står sterkere enn på mange tiår. Miljøinteressene står tilsvarende svakt. Dilma Rousseffs regjering er ikke spesielt interessert i miljø, og i Kongressen går de fleste avgjørelsene i disfavør av miljø, klima, urfolk og regnskog. Da blir diskusjonen rundt Amazonasfondet et av få steder der konstruktive, positive og offensive tiltak diskuteres. Det gir også sivilsamfunnet en fot innenfor, et arena der de kan diskutere med regjeringen.

På det økonomisk planet er Amazonasfondet viktigere enn før fordi Brasil er bankerott. Tidenes største sparepakke ble nettopp annonsert, 180 milliarder kroner kuttes på statsbudsjettet. Det fører til at Brasil egen finansiering av tiltak mot avskoging reduseres.

På bakken er Amazonasfondet viktigere enn noensinne fordi nå begynner midlene å komme fram. Et stort problem tidligere har vært at de små aktørene, de aller lengst ute i skogen, som urfolk og annen lokalbefolkning, ikke har hatt adgang til midler fra fondet. Det er fortsatt langt fram, men det går riktig vei.

Det tror jeg også de tre organisasjonen jeg snakket med var enige i. Tross mange problemer og frustrasjoner med Amazonasfondet: Det går riktig vei.

 

Lese mer?

Regjeringens presentasjon av klima- og skogsatsingen

ABC om Amazonasfondet på BrasiLeira (fra 2011)

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 23. mai 2015

Filled Under: Amazonas, Amazonasfondet, miljø, Norge-Brasil, regnskog, Regnskogfondet

Views: 582

Legg igjen en kommentar