MENU

ADGANG FORBUDT!

Maktesløshet og sinne. Og en gryende forståelse av hvordan det må være å leve med et av verdens største oljeselskaper i bakgården. Slik føltes det å bli nektet innreise i regnskogen fordi argentinske Pluspetrol ikke liker å bli kikket i kortene. Dette er en historie om indianere, oljeforurensning, skyhøye seddelbunker og piloter fra det peruanske flyvåpenet.

 

Iquitos_by_NASA

 Satelittbilde fra NASA over Iquitos.

 

Etter masse om og men var vi på plan D. Vi var i Iquitos, den største byen i peruansk Amazonas, og vi skulle inn i regnskogen for å undersøke et av de verste tilfellene av oljeforurensning i Peru. Plan A, B og C hadde gått i vasken på grunn av politisk konflikt mellom urfolk og myndighetene og lav vannstand i elvene. Plan D var å fly to timer med småfly inn til landsbyen Andoa ved elva Pastaza nær grensa mellom Peru og Ecuador. Vi skulle reise  med høvdingen i Andoa, Ricardo, og presidenten i den regionale urfolksorganisasjonen, Aurelio. Mens vi venter på å dra forteller Ricardo fornøyd at han har bedt familien sin om å forberede en stor fiskemiddag, ekte peruansk ceviche av nyfisket dorado.

 

35.000 kroner i velbrukte sedler 1

Å få betalt turen var et helvete. Alt skar seg med visa og overføringer, så til slutt endte vi opp med 16.800 soles, tilsvarende 35.000 kroner, cash. I velbrukte sedler. Jeg får illevarslende assosiasjoner til Moland og French i Kongo. Vi tar motorsykkeltaxi gjennom byen med lommene fulle av penger og til slutt får vi betalt. Alle tillatelser er i boks, og tidlig morgenen etter er småflyet er klart til å dra.

I det vi skal gå ombord kommer kontrabeskjeden. Autorisasjonen til å lande på flyplassen i Andoa er trukket tilbake. ”Flyplassen er stengt” er beskjeden vi får. Stengt? tenker vi, det kan ikke stemme. Det er jo satt opp to andre flygninger til Andoa i dag.

– De andre er fly med arbeidere til oljeinstallasjonene der oppe, forklarer Ricardo. Det er oljeselskapet Pluspetrol som eier flyplassen.

– I 40 år har de hatt flyplass på vårt land, og vi har aldri fått en krone i leie for det eller i erstatning for all forurensingen. Plutselig kan de finne på å nekte folk å reise inn, spesielt journalister og miljøvernere. Men vent litt, jeg skal prøve å snakke med sjefen for flyplassen.

 

Piloten fra det peruanske flyvåpenet

Ricardo fisker opp en mobil og forsvinner inn i en sverm av telefonsamtaler. Jeg snakker med piloten imens. Kaptein Días stiller i grønn kjeledress, svart caps, bart og pilotbriller. På en eller annen snodig måte har reisebyrået leid inn piloter fra flyvåpenet for å frakte oss inn.

– Vi sendte inn all nødvending dokumentasjon i går, forteller kaptein Días.

– Jeg snakket med tårnet der oppe i sted, og de sa at rullebanen skulle repareres. Men det kan ikke stemme, alle slike operasjoner skal meldes inn til myndighetene i god tid i forveien. Dette er maktmisbruk.

 

Tusen telefoner

Vi har ventet i to timer når den gode beskjeden kommer. Vi har fått autorisasjonen tilbake. Tusen telefonsamtaler fram og tilbake mellom indianerne, advokater i Lima, luftvåpenet og Pluspetrol har tydeligvis hjulpet. Nå skal bare tårnet oppe i Andoa gi oss beskjed.

Den beskjeden kommer aldri. En time senere sitter vi fortsatt i klamme plastseter på flyplassen og venter. Pilotene er like tørste, sultne og oppgitte som oss.

– Se her, nå får jeg beskjed fra flyplassjefen i Andoa om at de må ha ekstra dokumentasjon. Nei, nå bare finner de opp unnskyldninger for ikke å slippe oss inn, sukker kaptein Días. Han har småsovet i stolen sin den siste halvtimen.

Til slutt gir vi opp. Det begynner å bli for seint til å fly uansett. Flyet må tilbake til Iquitos, og i mørket vil ingen fly i disse områdene. Turen er avlyst.

 

Rystende, men lærerikt

Jeg ser ikke noen tegn til at dette ikke er ren sjikane fra oljeselskapet  sin side. Disse regnskogsområdene har i hundrevis av år tilhørt Quichua-indianerne, og oljeinstallasjonene ligger rett ved siden av landsbyen. Det er rystende at et privat selskap kan ta seg til rette på indianernes områder på denne måten, og rett og slett nekte urfolkslederne å dra hjem til seg selv sammen med sine egne gjester. Det er som om Statoil skulle nekte ordføreren i Stavanger å invitere utenlandske gjester på middag.

Samtidig, når sinnet har lagt seg, er det en nyttig opplevelse for å forstå hvordan det er å leve med store økonomiske interesser i sin egen hage. Og det er et godt eksempel på hvordan maktforholdet er her ute i regnskogen. I praksis er det oljeselskapene, ikke regjeringen eller flyvåpenet, som bestemmer. Og indianerne? De har fint lite de skulle ha sagt.

 

35.000 kroner i velbrukte sedler 2

Jeg har innfunnet meg med at det ikke blir noen tur inn til Andoas, men nå kommer neste bekymring. Penger. Hvordan skal vi få pengene tilbake? Jeg har ikke lyst til å ende opp i gatene i Iquitos med 35.000 kroner i lomma en gang til.

Men det er akkurat det jeg gjør. Etter to timers venting på kontoret til reisebyrået, talløse forsøk på å få kontakt med han som skal betale tilbake, ekle tanker på at fyren aldri kommer til å dukke opp og masse kjefting og smelling til uskyldige funksjonærer kommer sjefen med pengene. Nok en gang den nervøse opptellingen av sedler på 50 og 100 soles av gangen. Det skal bli 16.800 til sammen, det er et sted mellom 200 og 300 sedler der, og nok en gang kommer tankene på Moland og French i Kongo. Cash er noe dritt, tenker jeg. Aldri mer! Hurra for nettbank og visa!

Siden sjefen for reisebyrået kom så seint, er bankene allerede stengt da vi får pengene. De må pent bli med tilbake på hotellrommet så diskret som overhodet mulig. Men alt går heldigvis bra. Tidlig morgenen etter er pengene tilbake på konto, skuldrene senket og pulsen tilbake på normal.

 

Men Pluspetrol? For en gjeng skurker!

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 11. august 2013

Filled Under: olje, Peru, reise

Views: 657

One Response to ADGANG FORBUDT!

  1. […] I august var jeg i Peru for å gjøre research til en rapport for Regnskogfondet. Det var da jeg ble nektet innreise til et urfolkslandsby i Amazonas. Les mer her: Adgang forbudt! […]

Legg igjen en kommentar