MENU

Nye protester kan avgjøre president Dilmas skjebne

Den første spikeren i kista til president Dilma Rousseff? Det endelige beviset på at venstrebølgen i Brasil er over? Søndagens planlagte demonstrasjoner i Brasil kan bli avgjørende for landets politiske framtid.

 

Protesto 12 abril

 

Milliondemonstrasjonene i Brasil 15. mars skilte seg fra alle de andre store protester i Brasil de siste 50 årene: For første gang siden 1964 var det grupperinger på den politiske høyresiden som sto bak en politisk massemobilisering i Brasil. Folk protesterte mot korrupsjon og vanstyre, og mot president Dilma Rouseff og hennes parti PT. Mange krevde at hun bør stilles for riksrett (impeachement), og noen svært få ønsket militær intervensjon for å kaste henne.

Se her for en analyse av 15. mars-demonstrasjonene (på norsk)

Og se her for en sammenlikning mellom organisatorene av protestene i Brasil og Tea Party-bevegelsen i USA (på portugisisk).

 

Søndag 12. april planlegges nye massedemonstrasjoner

Mye står på spill. I dette innlegget ser jeg raskt på tre faktorer: Dilma Rousseffs framtid og ettermæle, PT-regjeringens styringsdyktighet, og status for hele venstrebølgen i Brasil.

 

Dilma Rousseffs framtid og ettermæle

Ingen brasiliansk regjeringssjef har noen gang falt så raskt i oppslutning som Dilma Rousseff. Hun vant presidentvalget i oktober 2014, men ifølge en meningsmåling gjengitt i avisa Estado de São Paulo i dag, har hun og regjeringen bare støtte fra 13 prosent av befolkningen, mens 60 prosent mener de gjør en dårlig eller elendig jobb. Dagens korrupsjonsskandaler, høye prisstigning og lave økonomisk vekst har kommet på toppen av stor skuffelse over manglende resultater under Dilmas første regjeringsperiode. Tidligere tilhengere er desillusjonert, motstanderne har fått vann på mølla.

President Dilma vil, uansett utfallet av søndagens demonstrasjoner, bli husket som presidenten som ikke klarte å videreføre den gode arven etter Lula. Men som videreførte det skitne maktspillet, inkludert korrupsjonen. Det er riktignok tre og et halvt år igjen av hennes andre periode, men mye skal skje om hennes ettermæle skal bli positivt.

At dagens opposisjonen ikke er et gram mer moralske eller mindre korrupte, spiller liten rolle. Det er alltid sittende president som får skylda. At opposisjonens politiske program ikke er mye forskjellig fra PT-regjeringens politikk, at den internasjonale konteksten er mye verre enn under Lula og at demonstrasjonene tydelig er koordinert av høyresiden, det er også faktorer som bare har akademisk interesse. Flertallet av brasilianerne er misfornøyde med Dilma Rousseff og PT. Derfor tar de til gatene i protester.

 

PT-regjeringens styringsdyktighet

Paralysert. Det er et ord som går igjen blant analytikere i dag. Dilma og PT-regjeringen er paralysert. Det er så store skandaler som herjer i regjeringskorridorene og i media at brannslukking krever mesteparten av fokus og krefter. En historisk konservativ Kongress blokkerer mange av regjeringens forslag, til tross for at regjeringskoalisjonen har formelt flertall.

Store millionprotester mot en sittende president vil uunngåelig svekke hennes autoritet og gjennomføringsevne. Motsatt vil store støttedemonstrasjoner styrke henne. Men støttedemonstrasjonen har vært få og små.

Presidenten er svekket. Regjeringskoalisjonen er svekket. Og PTs tyngde innad i regjeringskoalisjonen er svekket. Et tydelig signal på det er at visepresident Michel Temer fra partiet PMDB nylig ble utnevnt til regjeringens politiske koordinator. Den posten har alltid tilhørt PT. Tidligere i 2015 ble presidentvervene i den nye Kongressen, både i Senatet og i Representantenes Hus, erobret av PMDB på bekostning av PT.

 

Venstrebølgen i Brasil

Brasil har vært styrt av en sentrum-venstrekoalisjon det meste av 2000-tallet, på samme måte som flertallet av landene i Latin-Amerika. Det har vært en helt ny periode i kontinentets historie, med store og positive resultater blant annet for fattigdomsreduksjon. I dag kan det se ut som om venstrebølgen har ebbet ut.

Brasilianske massemedia har alltid vært høyrevridde, og de er det muligens enda mer eksplisitt og radikalt i dag enn for ti år siden. Kongressen er mer dominert enn før av av konservative interesser knyttet til landeiere, industrijordbruk og religiøse grupper. Og venstresidas tradisjonelle bastion – gata – er nå overtatt av høyresida. I tillegg ser det ut som om de sosiale mediene, som i stor grad har vært dominert av nokså PT-vennlige folk, nå er i ferd med å bli overtatt av PT-kritikere. Protestene 15. mars og i morgen er tydelige tegn på at det nå er konservative krefter som klarer å mobilisere de store massene i Brasil.

Flere analytikere snakker i dag om slutten på PT, eller i hvert fall slutten på en PT-styrt æra i Brasil. Blant dem er den gamle PT-strategen Bernardo Kucinsky:

«We are witnessing today in Brazil the melancholic end of the Lula-PT cycle, the exhaustion of the economic model of social inclusion and, most important of all, in a broader historic arc, the end of the long political cycle of re-democratisation […].

Les hele Kucinskys innlegg her.

 

Lese mer?

Brazil: The Débâcle of the PT. God analyse av demonstrasjonene, dagens politiske situasjon og konsekvensene for PT og venstreida av Alfredo Saad-Filho, professor i politisk økonomi ved University of London.

Kort intervju om demonstrasjonene med tidligere president Cardoso i avisa Estado de São Paulo.

Se her for en analyse av 15. mars-demonstrasjonene på norsk her på BrasiLeira.

Og se her for en tankevekkende sammenlikning mellom organisatorene av protestene i Brasil og Tea Party-bevegelsen i USA fra månedsmagasinet Piauí.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 11. april 2015

Filled Under: Dilma Rouseff, protest

Views: 444

Legg igjen en kommentar