MENU

Amazonas: Når støvskyen legger seg


Røykskyen ligger fortsatt over Amazonas, men nå har støvskyen lagt seg i media. Her er noen (selv)kritiske refleksjoner fra det som noen ganger opplevdes som mediestormens øye.

Skogbrann i nærheten av byen Humaitá i Amazonas i august i år. Foto: Ueslei Marcelino / Reuters


De siste ukene har det vært rekordmange branner i brasiliansk Amazonas – og rekordmange oppslag om det i norsk media. Det brenner fortsatt i regnskogen, men nå er mediedekningen over. I hvert fall for denne gang.

Men hvorfor ble det så mye oppmerksomhet akkurat nå? Og har vi egentlig blitt noe klokere?

Mange branner og en rabiat president

Påsatte branner og avskoging i Amazonas er dessverre en konstant. Det skjer hvert år. I år er tallene høyere enn i fjor, men i forhold til for 15 år siden er avskogingen heldigvis mye lavere. Fasiten for i år får vi først i november-desember (med INPEs system PRODES som baserer seg på satellittbilder).

Det som utløste engasjement og sinne verden over var en kombinasjon av mange skogbranner og en nyinnsatt president Bolsonaro som oppførte seg helt uanstendig. Siden valgkampen i fjor har han oppfordrer til miljøkriminalitet, han har kuttet kraftig i budsjettene til statens miljøorganer og han har sparket sjefen i det nasjonale romforskningsinstituttet INPE som har målt avskoging i Amazonas i 30 år. I tillegg anklager han, fullstendig uten bevis eller indisier, miljøorganisasjoner for de mange brannene i Amazonas. Den kombinasjonen slo særdeles dårlig an i Brasil og i resten av verden.

I tillegg tror jeg mange verden over satt med følelsen av at ”dette har vi jo fikset”. Var ikke avskogingen i Amazonas under kontroll? Vel, den VAR det i Brasil. Så kom Bolsonaro. Men sin retorikk og politikk for Amazonas har han bragt Brasil sjumilssteg i feil retning.

Kjendisenes og medienes flokkmentalitet

Da reaksjonene først kom, ble det som en snøball øverst i en bakke. Fotballspilleren Ronaldo og en rekke kjendiser postet bilder på sosiale medier. Frankrikes president Macron gikk hardt ut i forkant av G7-toppmøtet. Plutselig var alle opptatt av Amazonas. Media hev seg på.

Selv har jeg etter hvert fått rollen som Brasilekspert og blir av og til intervjuet i media. De siste tre ukene har vært intense, aldri før har jeg opplevd en sånn pågang fra journalister. TV, radio, aviser, podcaster. Plutselig følte jeg på kroppen det mange har snakket og skrevet om – flokkmentaliteten i media. Det er helt forståelig, media er opptatt av det folk er opptatt av.

Samtidig har det vært litt ambivalent for meg. Det er flott at ødeleggelsen av regnskogene får oppmerksomhet. Likevel sitter brasilianeren i meg med en litt irritert følelse; hvorfor så mye oppmerksomhet til det kjipe ved Brasil? Hvorfor ikke like mye til alt det som er så bra? De siste ukene har jeg følt meg som en profitør på negativitet. Aldri er jeg mer populær blant journalister som når det kommer skikkelig dårlige nyheter fra Brasil. Er det en kul rolle å ha?

”Kritisk” presse og backlash for regnskogen?

Etter to uker med massiv mediedekning kom de første kritiske sakene. Hvor rekordhøye var egentlig antallet skogbranner? Viste ikke NASAs tall andre tendenser enn INPEs? Og holdt argumentet om regnskogen som ”jordas lunger”?

Også dette er helt forståelig. Når et samlet pressekorps dekker den samme saken på en så lik måte må noen etter hvert stille noen andre spørsmål. Det er bra og sunt at det skjer.

Spesielt bra er det at ”jordas lunger”-argumentet endelig er lagt dødt. Joda, Amazonas står for opp mot 20% av all oksygen som produseres på landjorda. Det er det planter og trær som gjør gjennom fotosyntesen. Men Amazonas forbruker omtrent like mye oksygen når dyr og planter dør, råtner og brytes ned. I tillegg: Mye mer oksygen lages av planteplankton i verdenshavene. Og atmosfæren inneholder fra før av så mye oksygen at vi uansett vil klare kunne puste uten Amazonas. Problemet med regnskogødeleggelse  ligger ikke der.

Selv ble jeg intervjuet om dette av Titan, forskningsmagasinet på Universitetet i Oslo. Der trakk jeg fram at dette argumentet har vært brukt helt siden den store regnskogkampanjen i 1989, frontet av Sting og Gro Harlem Brundtland. Helt siden da har det vært omdiskutert.

Men også her er jeg ambivalent. Nye spørsmål, sammenlikning av kilder og lengre tidsserier er udelt bra. Men jeg ser på leserbrev, kommentarfelt og Facebook at mange tolker disse kritiske spørsmålene i retning av at det ikke var så farlig med disse skogbrannene likevel. Mange ser ut til å tro at dette var storm i et vannglass, noen sier til og med at det bare var oppspinn.

Det er ikke oppspinn. Skogbrannene i Amazonas skjer. Antallet øker. Avskogingen øker. Det er først og fremst Bolsonaros skyld. Og de negative konsekvensene er mange og alvorlige.

Moralen i historien?

Vet ikke helt. Men jeg lurer på når mediebrannene om avskogingen i Amazonas blusser opp igjen. Jeg håper det skjer når vi får fasiten.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinFacebooktwittergoogle_pluslinkedin

Written by:

Published on: 15. september 2019

Filled Under: Amazonas, avskoging, miljø, regnskog

Views: 237

Comments are closed.